Tag Archives: Unge Venstres Sommersamling 2011

Livet etter 22. juli og skadene på Venstres hus

Venstres hus i Møllergata 16 ligger kun 50 meter fra der bomben gikk av 22. juli. Faksimile: Statsbygg

Venstres hus ligger på Youngstorget i Oslo sentrum, kun 50 meter unna bombeeksplosjonen 22. juli. Mange har hatt spørsmål om hvordan det har vært i etterkant – om vi fortsatt har kunnet jobbe på Venstres hus og om hvordan eksplosjonen har preget arbeidssituasjonen på «huset». Her vil jeg si litt om hvordan jeg har opplevd det.

For det første vil jeg si at valgkampen i 2011 var helt spesiell. Den var selvfølgelig svært preget av de grufulle hendelsene, både i Oslo og på Utøya. Det å skulle drive valgkamp når en hel nasjon er i sorg, føltes betydningsløst i det store bildet. Jeg skrev et innlegg om hva jeg følte fire dager etter at bomben gikk av. Det finnes her: «Mine tanker om de siste dagene«.

Sjokkbølgen fra eksplosjonen kom umiddelbart, og gjorde stor skade på Venstres hus i Møllergata 16. En stor del av vinduene ble blåst ut og satte dem som befant seg i bygget i umiddelbar fare. Terrorangrepene skjedde i fellesferien på en fredag ettermiddag. Det var få på jobb – kun to personer var tilstede i den ene etasjen som Venstre disponerer. Den ene slapp fra det med skrekken, den andre ble truffet av splinter da vinduet han satt ved ble blåst ut.

Jeg er utrolig glad for at jeg ikke var på jobb den dagen – heldigvis befant jeg meg langt unna. Men jeg må innrømme at jeg har tenkt tanken; hva om jeg hadde vært på jobb den dagen? Hva om jeg hadde gått ute i gatene rundt regjeringskvartalet som vanlig? Det er en uhyggelig tanke.

Slik så Venstres hus ut på mandagen etter bombeangrepet. Mange av vinduene ble blåst ut, og det ble montert finérplater foran. Jeg gikk rundt hele det avsperrede området, men fikk ikke slippe inn. Jeg gruet meg til å se hvordan det så ut på innsiden.

Inne på Venstres hus var skadene betydelige. Flere av kontorene til VHO var så ille tilredt, at vi skal prise oss lykkelige for at det ikke var noen i dem. Mange av vinduene ble blåst ut, skilleveggene raste sammen og takplater ramlet ned.

Et av VHOs kontorer etter eksplosjonen. Finérplater erstattet vinduene, og det var store skader på inventaret. Foto: Terje Breivik

Kaos i korridoren inne på Venstres Hus:

Korridoren inne på Venstres Hus. Det var ledninger, takplater og glasskår over alt.

Eksplosjonen og 22. juli satte selvsagt et sterkt preg på valgkampen og livet på huset i ettertid. Dagen etter angrepet ble hele området rundt Venstres Hus sperret av. Det føltes rart å se arbeidsplassen sin smadret av et terroristangrep. Helt uvirkelig og umulig å forestille seg på forhånd.

«Er tom for ord og full av tårer.»
– min Facebook-status 23. juli

Oslo Venstre og Unge Venstre flyttet midlertidig inn i nye kontorer i valgkampen, og de kom ikke tilbake før etter valget. De ansatte i VHO var stort sett borte på Stortinget.

For min del jobbet jeg mye hjemmefra og litt fra Galleriet i Schweigaardsgate 4 hvor Akershus fylkeskommune også holder til. Det var stille og litt rart på Venstres Hus i ukene før valget. Det var temmelig folketomt der, og selv om det var fullt mulig å bruke kontorplassen der, valgte jeg å være andre steder. Jeg følte et sterkt behov for å være med de personene jeg har aller nærmest.

Det å drive med politikk kjentes ambivalent etter 22. juli. På den ene siden følte jeg at det ble enda viktigere – at kampen for demokrati, åpenhet og frihet er viktigere enn noen sinne. For hva var angrepet 22. juli, om ikke en direkte trussel mot det jeg verdsetter aller høyest i det norske samfunnet? Det å vise at vi ikke skulle la oss knekke eller skremme tror jeg var en viktig drivkraft for mange, meg selv inkludert.

På den andre siden føltes det merkelig å skulle være med på å gjennomføre en lokalvalgkamp. Det nære og lokale er kanskje viktig, men saker som jeg ellers ville ha sett på som viktige, ble uvesentlige, trivielle bagateller i den store sammenhengen. Vissheten om at 77 mennesker nettopp hadde blitt drept satte ting i perspektiv.

Unge Venstres sommerleir ble en helt spesiell opplevelse. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke dra, men jeg ombestemte meg. Hendelsene 22. juli gjorde at jeg dro allikevel. UVs sommerleir ble arrangert kun en uke etter terrorangrepene. Det var en helt spesiell opplevelse. En  samling av 180 unge, engasjerte mennesker, som vanligvis ville ha møttes for en uke med sommer, bading og politikk.

Sommerleiren var preget av et veldig sterkt samhold, men samtidig dyp sorg. I lufta var det en varsomhet, og en stillhet, og folk var veldig omsorgsfulle med med hverandre. EU-flagget var byttet ut med et AUF-flagg, og en prest åpnet samlingen – noe som ville ha vært utenkelig under normale omstendigheter.

Vi hadde en veldig trist, men verdig minnestud med blomsternedleggelse. Jeg tror mange satte pris på nærværet og den omtanken folk møtte hverandre med. Unge Venstre er litt som en stor familie, og det bar samlingen ekstra preg av. Folk gråt, trøstet, holdt rundt hverandre og var lavmælte sammen.

Det første møtet med Venstres hus på innsiden gjorde sterkt inntrykk. Det tok et par uker før det var mulig å komme forbi sperringene. Jeg la merke til at det var blod på dørhåndtakene enkelte steder, og at det var glasskår og svimerker på gulvene, og støv over alt. Det tok litt tid før de innvendige skadene ble reparert, men etter valget gled ting gradvis tilbake til det normale.

I vinter har flere av kontorene på Venstres hus ikke hatt skikkelige vinduer. Flere har bare hatt finérplater eller enkle glassruter. Flesteparten har vært boltet fast, slik at man ikke har kunnet åpne dem. De provisoriske vinduene har ført til at noen av kontorene har vært bikkjekalde når det var på det kaldeste i vinter. På Oslo-kontoret, hvor det var ekstra trekkfullt, måtte de kjøpe inn ekstra ovner for å holde varmen.

Jeg vil si at livet på huset på mange måter nå er tilbake til der det var før terrorangrepene. Livet har gått videre – folk er på jobb, det blir avholdt møter og besøkende kommer og går. De fysiske skadene på Venstres hus som var preget av midlertidige reparasjoner er under utbedring nå. Men vi har ikke glemt det som har skjedd – og jeg kan nok si at jeg for min del neppe kommer til å glemme det noen sinne.

Venstres hus 23. april 2012 . Omfattende bygningsarbeider er i gang. Det kryr av håndtverkere om dagen, og planen er å oppgradere til passivhusstandard slik at bygget blir tipp-topp miljømessig. Det skulle bare mangle at ikke Norges beste miljøparti holder til i et moderne, miljøvennlig bygg!

Les også:

Ble terrorangrepene forutsett i en konspirasjonsteori?

Tankene mine om de siste dagene – innlegg skrevet like etter terrorangrepet

Video: Homer og Santos leker

Homer og Santos var med på Unge Venstres sommersamling på Hove utenfor Arendal denne helgen. Jeg tror mange la merke til hvordan de to lekte; en liten valp og en stor grand danois som er kompiser. Jeg liker at hundene våre får de fleste til å smile og jeg tror hunder kan gi trøst og glede.

Her er et videoklipp av Homer og Santos som leker: