Christoffer Biongs blogg

SOS Rasisme leker detektiver og forsøker å sverte Unge Venstre. Foto: Rødt Nytt / Flickr (Creative Commons)

Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at den “partipolitsk nøytrale” organisasjonen SOS Rasisme bruker tid og krefter på å forsøke å sverte Unge Venstre. De har skrevet en artikkel der de forsøker å få det til å framstå som at Unge Venstre har jukset med medlemstall. Hva har dette å gjøre med kampen for et rasismefritt samfunn?

Svaret er at de forsøker å slå tilbake mot all kritikken som har kommet mot organisasjonen det siste året. Jeg blogget om at SOS Rasisme er tvilsomme for et år siden. Siden da har organisasjonen fått mye negativ oppmerksomet i riksmediene, og en av journalistene som har fulgt opp saken tettest er Eiliv Frich Flydal, som har en fortid i Unge Venstre.

På nettsidene komnmer de med følgende påstand om medlemsjuks i Unge Venstre: “I de tre årene Dagbladet-journalisten Eiliv Frich Flydal var leder for Oslo Unge Venstre ble det etablert en praksis med å oppgi et medlemstall som var dobbelt så stort som det virkelige.” Dette baserer de på noen game medlemslister som ligger på Unge Venstres nettsider. Men UV har rent mel i posen, og påstandene om medlemsjuks tilbakvises glatt av Boye Bjerkholt, generalsekretær i UV. Det er rett og slett SOS Rasisme som har feiltolket listene.

Jeg tviler ikke på at SOS Rasisme er plaget av all den negative oppmerksomheten. De svarer på mye av kritikken på en saklig måte på nettsidene sine. Fair enough. Men at man skal forsøke å gjøre et slags vendetta mot journalisten som ser dem i kortene ved å granske fortiden hans, og framsette grunnløse påstander om medlemsjuks i andre ungdomsorganisasjoner, synes jeg er svært merkelig. Jeg vet ikke hva slags kompetanse de har på å drive detektivarbeid, men jeg er ikke imponert. Dessuten er ikke det å drive detektivarbeid mot andre ungdomsorganisasjoner en del av det SOS Rasisme skal drive med. I allefall ikke ifølge sine egne vedteker, som sier at organisasjonen er partipolitisk uavhengig, og ikke tillater politiske markeringer av noe slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: SOS Rasisme er tvilsomme.

Sjekk at du ikke har blitt snikinnmeldt inn i en av Norges kanskje mest intolerante organisasjoner, SOS-Rasisme. Dagbladet skriver om medlemsjuks.

Jeg opplever at de ønsker å innskrenke ytringsfriheten til sine meningsmotstandere. Dette mener jeg er kontraproduktivt, man bygger forståelse, toleranse og respekt for hverandre gjennom dialog og debatt- ikke gjennom å forsøke å kneble alle som er uenige.

Både I 2007-valgkampen deltok SOS-Rasisme aktivt. I 2007 så jeg dem på Karl Johan, da hadde de (ca. 30 personer, en god del blizere) omringet Demokratene som skulle holde en apell. De stilte seg opp rundt apellantene og skrek “ingen rasister i våre gater!” Jeg tror det faktisk førte til at folk der og da fikk sympatier for Demokratene (ikke bra).

Jeg er milevis unna Vidar Kleppe og co. når det gjelder synet på innvandring og integrering, men det forandrer ikke det faktum at jeg mener at man står fritt til å mene det man vil i et åpent demokrati som Norge.

Det er heller ingen tvil om at en lang rekke av lederne i SOS Rasisme har solid forankring på ytterste venstre fløy gjennom sin tilknytning til Tjen Folket, en marxist-leninistisk gruppe.

SOS-Rasisme har 40.000 medlemmer og får i 2009 utbetalt rundt 7,8 millioner kroner i offentlig støtte. Jeg er ikke motstander av å jobbe for et mer tolerant samfunn, og et samfunn med med større respekt for ulikheter, men det er kanskje grunn til å stille spørsmål ved om de 40 000 vet hva slags organsisajon de faktisk er med på å støtte. For meg er det i allefall ikke den store prinsipielle forskjellen mellom det å rope “ingen rasister i våre gater!”, eller det å rope f. eks. “ingen jøder i våre gater!”.

For å avslutte innlegget vil jeg gjerne sitere Voltaire: Jeg er uenig i Deres meninger, men jeg vil inntil døden forsvare Deres rett til å hevde dem.