Christoffer Biongs blogg

Her er de fantastiske reglene jeg så en gang på et guest house i Laos. Min første tanke var: kan man gjøre alt dette samtidig? Hmm…

Det lille symbolet nederst viser at det er en elektronisk brikke i passet. Foto:Wikipedia

Denne uken ga jeg fingeren til politiet, bokstavelig talt. Jeg måtte gi fra meg fingeravtrykket mitt, og jeg likte opplevelsen svært dårlig.

Jeg har jeg fått meg nytt pass, men det er ikke bare et pass, det er et biometrisk pass. Det betyr at informasjon om ansiktstrekkene mine (et 2D-bilde som kan brukes til ansiktsgjenkjenning) , fingeravtrykket mitt, et bilde av meg m.m. er lagret i en elektronisk RFID-brikke i passet. En RFID-brikke er en liten brikke som kan festes til eller bygges inn i et produkt, et dyr eller en person. Poenget å putte en sånn brikke i et pass er at man skal kunne lese det  trådløst på flyplasser rundt om i verden.

Hvorfor gjør man dette, undret jeg meg.  - Kan jeg ikke få et vanlig pass, jeg føler meg som en kriminell når jeg må gi fra meg fingeravtrykket mitt, sa jeg til damen i skranken på politihuset på Grønland. - Nei, det er dessverre ikke mulig. Men det er for din egen sikkerhet, svarte hun. Min egen sikkerhet. Jaha ja. Det gjør det meg sikrere at fingeravtrykket mitt er lagret i en elektronisk brikke i passet?

Jeg var altså pent nødt til å gi fra meg fingeravtrykk, bli ansiktsskannet om jeg i det hele tatt ville ha et nytt pass. Take it, or leave it.

RFID-brikke med personlig informasjon i passet mitt får meg ikke til å føle meg noe tryggere, det er heller motsatt. Det er skremmende enkelt å hente ut informasjon av passet, og det kan enkelt lagres av andre uten at jeg merker det. Sikkerheten er dårlig – kryperingen er ikke bra nok, og passene kan være lesbare på opptil 10 meters avstand. Personlig informasjon om meg kan med andre ord lettere komme på avveie, og det er skumlere å miste passet fordi det inneholder mer omfattende personlige opplysninger.

Det er ikke slik at RFID er satan selv, snarere tvert imot. Det har mange svært nyttige bruksformål. Men det å utstyre pass med denne typen elektroniske brikker er en ekstremt dårlig idé. Det er nesten fristende å prøve “hammermetoden” for å deaktivere chipen. Eller så blir det eventuelt å ta på seg sølvfoliehatten så ikke CIA kan stjele hjernebølgene mine, og stikke ut i Nordmarka igjen.

Martin er så freidig at han spør folk på Facebook om hvor han skal dra på tur. For å gjøre alvor av dette har jeg hjulpet Martin med å lage en poll, slik at vi får avgjort det hele på en ryddig måte. Han skal selvsagt reise dit flertallet vil!

Hvis utfallet blir hællvette, vil jeg anbefale denne reiseguiden: Traveller’s Guide to Hell