Christoffer Biongs blogg

I dag er det 23 år siden totalforbudet mot skating ble opphevet. Fra 7. september 1978 til 9. mai 1989 var rullebrett totalforbudt i Norge, som var  det eneste land i verden der det var forbudt å selge, kjøpe eller stå på rullebrett.

Forbudet var kanskje egentlig ikke vondt ment. Bakgrunnen var tall fra USA som viste at skating var forbundet med stor risiko for skader. Jeg lurer på om Statens Forurensingstilsyn (SFT) fikk litt panikk da de beregnet at så mange som 37 500 personer (!) kunne bli skadd om rullebrett ble utbredt i Norge. Dessuten er jo skating en bråkete ungdomsgreie. Huff! Forbud, forbud! Forbudet ble vedtatt av miljøverndepartementet med Gro Harlem Brundtland som miljøvernminister.

I begrunnelsen fra SFT sto det:

«Erfaringer fra andre land viser at en ukontrollert utvikling i omsetning og bruk av rullebrett kan ta uheldige former og føre til mange alvorlige ulykker, særlig blant barn. Hensikten med forbudet er å forhindre en slik utvikling.»

Intensjonen var kanskje ikke egentlig å hindre ungdom i å utøve hobbyen sin, men det var nettopp det den gjorde. Resultatet ble i allefall at det vokste fram en undergunnskultur for skating. Det ble skatet i smug og produsert ulovlige rullebrett på gutterommene rundt omkring og ikke minst ble det bygget skateramper på hemmelige steder i skogen.

Forbudet mot skating ble ikke tatt lett på. Politiet gjorde sitt for å håndheve forbudet – de skrev ut bøter, beslagla rullebrett og de hadde til og med razziaer mot de illegale skateboardrampene.

Ettersom skating ble populært utover på 80-tallet ble det vanskelig å opprettholde forbudet. Stortinget bestemte seg for å tillate skating igjen, men både Forbrukerrådet og Barne- og familiedepartementet protesterte da forbudet ble opphevd i 1989. Marit Rotnes (AP) tok saken til Stortinget i 1989:

Marit Rotnes: “…etter at rullebrett ble frigitt for salg her i landet er det registrert sterk øking av alvorlige skader blant rullebrett- brukerne selv, men også blant eldre som er blitt påkjørt av disse brukerne. Vil departementet vurdere på ny å innføre forbud mot bruk av rullebrett eller eventuelt sette i verk restriksjoner for å begrense skadene mest mulig?“

Hvis det er noe å lære av rullebrettforbudet, så må det være at det ikke er alle problemer vi kan løse med forbud. Å forby noe fordi man ikke liker det, er en tilsynelatende enkel løsning på et problem. Spør du meg kommer det alt for ofte rop om forbud mot ting man ikke liker. Ofte kan slike forbud få andre konsekvenser enn det man opprinnelig hadde tenkt på. For eksempel sies det at det aldri har vært skrevet ut så mye veterinærsprit i Norge som under forbudstiden (i Norge hadde vi forbud mot kjøp og salg av alkohol fra 1916-1927). Skating ble kanskje desto kulere fordi det var ulovlig – det ble i allefall mer og mer populært under forbudstiden.

Vi trakter etter det som er forbudt og lengter alltid etter det som er nektet oss, sa den romerske poeten Ovid. Det er kloke ord, og det er treffende når det gjelder skateboardforbudet. Inntil videre kan vi feire at skatere og andre medlemmer av samfunnet lever fredlig side om side. Vi har fortsatt en forskrift om rullebrett. For gudene vet hva som ville skjedd om vi tillot fri og uregulert skating. Inntil det skjer vil jeg ønske alle skatere til lykke med dagen!

Se også: Forskrifter om forbud mot bruk av rullebrett (1978)

Se den norske dokumentaren “Brettkontroll” om forbudet mot rullebrett:

Her er de fantastiske reglene jeg så en gang på et guest house i Laos. Min første tanke var: kan man gjøre alt dette samtidig? Hmm…

Vær forsiktig om du skal ta med deg ost på flyet, du kan bli stemplet som terrorist. Foto: Chez Loulou/Flickr

Jeg har akkurat kommet tilbake etter en langhelg i Paris med familien. Besøket var helt supert, og vi var flinke turister og fikk gjort alt det turister bør gjøre. Men da vi skulle dra hjem oppsto det en litt pussig situasjon. Jeg hadde vært i en fransk ostebutikk, eller “Fromager” om du vil, og kjøpt fem forskjellige slag spennende, franske håndlangde oster.

Da jeg skulle gå gjennom sikkerhetskontrollen ble sekken min gjennomlyst, og jeg forsto at sikkerhetsvakten spurte på fransk om jeg hadde ost i sekken. Jeg svarte gebrokkent at, ja, det hadde jeg, og jeg måtte pent åpne sekken og ta ut osten for inspeksjon. Sikkerhetsvakten forklarte meg at ost er forbudt å ta med på fly. Ja, du leste riktig. Det er ikke lov til å ta med ost på fly i EU. Dette var jeg virkelig ikke klar over.

Sikkerhetsvakten fikk meg til å ta ostene ut av innpakningen og kikket nøye på dem. Etter litt om og men, og at han hadde snakket med en annen sikkerhetsvakt, kom de fram til at jeg fikk ta med ostene allikevel “siden det var små biter”. Ironisk nok hadde de en butikk som blant annet solgte franske, håndlagde oster inne på flyplassen etter sikkerhetssjekken – terroristfri, sikkerhetsklarert ost. Den lille flausen min i sikkerhetssjekken skyltes altså sikkerhetsregler.

Det er godt mulig at den franske muggosten min kunne ha blitt brukt til litt bakteriologisk krigføring, men jeg skulle gjerne likt å vite hvor mange ganger terrorister faktisk har forsøkt å bruke ost, eller sprengstoff kamuflert som ost i et ekte terrorangrep. Oslo Lufthavn opplyser at det er tillatt med brunost, så det er åpenbart forskjell på hvor “farlig” ulike typer ost er. Forstå det den som kan.