Tag Archives: Politikk

Mens vi venter på klimameldingen

I dag er det fire år siden klimaforliket, hvor blir det av tiltakene? Regjeringens klimamelding skulle komme i 2010. Så våren 2011. Deretter høsten 2011. Nå er den ventet i 2012.

I dag er det fire år siden partiene på Stortinget (minus FrP) signerte klimaforliket. Klimaforliket skulle gi oss en ambisiøs klimapolitikk med kutt av klimagasser med 30 prosent innen 2020, i forhold til 1990-nivået. To tredeler av disse kuttene skal tas i Norge. Dette er et svært ambisiøst mål – men hva er egentlig vitsen med å vedta ambisiøse mål, om man ikke følger opp med konkret handling?

Regjeringens klimamelding skulle komme i 2010. Så våren 2011. Deretter høsten 2011. Nå er den ventet i 2012, men jeg føler meg ikke trygg på at den kommer nå heller.

Denne meldingen er viktig, fordi det er den som skal sørge for at målsetningene i klimaforliket blir omsatt i konkret handling. I mellomtiden har klimautslippene fortsatt å øke, og tiltakene blir stadig dyrere å gjennomføre.

Regjeringen har systematisk lagt til rette for utslippsøkninger gjennom gasskraftverk uten rensing, transportplaner som legger til rette for mer bruk av bil og fly, og Gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad har bidratt til at utslippene fra energiproduksjon er seksdoblet siden 1990. I 2005 lovte regjeringspartiene at Kårstø skulle renses innen 2009 og Mongstad innen 2014.

Miljøpolitikken til dagens regjering bærer preg av mye prat og lite handling. Det er litt deprimerende å tenke på at den største miljøpolitiske seieren som har skjedd de siste årene er at vi har fått utsatt oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, kanskje i to år.

Jeg har tro på en klimapolitikk der vi gjør det attraktivt for folk å leve miljøvennlig – at det skal være praktisk og enkelt for folk å gjøre miljøvennlige valg i hverdagslivet. Kollektivsatsing og miljøvennlige biler er en viktig del av dette, men jeg tror også at vi ikke kommer utenom de store punktuslippene – oljeproduksjon og industri, som tilsammen står for over halvparten av utslippene i Norge.

Klimautfordringene er kanskje vår tids største utfordring, og de valgene vi tar i dag vil utvilsomt påvirke oss langt fram i tid. Dette handler ikke utslipp alene, men at vi må ha i bakhodet at ressursene vi forbruker i dag ikke er evigvarende. Verden bruker 85 millioner fat olje daglig. Hva skal erstatte det i framtiden? Jeg tror det haster mer og mer med å iverksette konkrete tiltak – og vi har ingen tid å miste.

Se også: Sammenlikning av Stoltenbergs og Kennedys månelandinger

 

Nei til ACTA

SV svikter de fattige

Antall fattige barn i Norge er økt med minst 50.000 med SV i regjering, til tross for at Kristin Halvorsen sa at det å bekjempe fattigdommen kun er et spørsmål om politisk vilje. Foto: ManilaRyce CC/Flickr

Etter seks år med de rødgrønne i posisjon, er det på tide å gjøre opp regnskap for fattigdomsløftene. Her er noe av det SV sa om fattigdom før de gikk inn i det rødgrønne regjeringssamarbeidet:

“For å måle hvor godt et samfunn er, må vi se på hvordan samfunnet behandler dem som er dårligst stilt. 30 000 fattige barn i et av verdens rikeste land er en skam. Denne fattigdommen er noe vi ganske enkelt kan kvitte oss med. Vi har råd til rettferdighet og å gi mer frihet i livet til de fattigste.”

- Fra SVs nettsider 29. august 2003

I 2005 sa Kristin Halvorsen ting som:

- Dette er ikke vanskelig, dette handler om politisk vilje. Det er en skam, Bondevik, og nå har du hatt sjansen til å gjøre noe med det.

Halvorsen var nådeløs i sin kritikk av Bondevik:

“Kjell Magne Bondevik skyver folk ut i kulda, og kaster fyrstikker etter de fattige.”

Det er liten tvil om at Halvorsen gikk langt over streken. Den som kjenner Bondevik litt bedre, vet at fattigdomsbekjempelse kanskje var den aller viktigste politiske saken for ham – og Bondevik II-regjeringen gjorde faktisk mye for å bekjempe fattigdom. Bondevik II  la som den første regjeringen i nyere tid fram en egen tiltaksplan mot fattigdom høsten 2002, og den samlede målrettede innsatsen mot fattigdom kom opp i om lag 3,2 mrd kroner. Det ble satt i gang prosjekter for å hjelpe langtids sosialhjelpsmottakere til å komme i jobb og utdanning, bostøtteordningen for barnefamilier med lav inntekt ble forbedret – dette er bare noe av en lang rekke tiltak. Bondevik II økte også bistanden til verdens aller fattigste kraftig.

SV gikk lengst av alle partiene i sine løfter i 2005. SV lovet at “fattigdommen skal avskaffes i løpet av neste stortingsperiode.  Det er uten tvil et nobelt mål, men hvis det er riktig at det å avskaffe fattigdommen kun er et spørsmål om politisk vilje – hvordan kan det da ha seg at antallet fattige barn i Norge er økt med minst 50.000 de siste fem årene og 100.000 barn lever nå under fattigdomsgrensen (ifølge Fafo)? I 2005 sa Kristin Halvorsen at fattigdommen kunne avskaffes med et pennestrøk. Kanskje noen snart burde gi dama en penn?

Morsomme videoklipp fra valgkampen

Jeg har vært fan av “Pimpekjekken” på Youtube siden 2007. Han har klippet sammen mange politiske klipp med svært humoriske resultater:

 

 

Dataspillenes feil?

Det er ikke første gang et PC-spill har blitt fjernet fra butikkhyllene fordi det inneholder vold. Dataspillet "Death Race" fra 1976, som gikk ut på at man skulle styre en bil og kjøre over "gremlins" ble trukket etter massive protester. Foto: JohnnyMrNinja CC/Wikipedia

Det er med undring jeg har fulgt med på debatten om dataspill i etterkant av terrorangrepene. Mange har kommet med synspunkter på virkningene av å spille dataspill, og da spesielt de voldelige dataspillene. En av de vanligste påstandene er at det er en sammenheng mellom dataspill og kriminalitet. Utallige nyhetsartikler har fokusert på at terroristen spilte dataspill som World of Warcraft, Modern Warfare 2 og Call of Duty.

Noe av det første som skjedde etter terrorangrepene, var at Coop Norge og Platekompaniet fjernet flere dataspill fra butikkhyllene:

- Bakgrunnen er fredagens grufulle hendelser. Dette er et midlertidig grep vi gjør av hensyn og i respekt til de berørte. Beslutning om å ta ut spillene tok vi umiddelbart da vi skjønte omfanget, sa direktør Geir Inge Stokke i Coop til Rogalands Avis.

Men finnes det i det hele tatt noen undersøkelser som viser at et spill alene har ført til slike hendelser? Og hvorfor er det alltid dataspill som trekkes fram som syndebukken – er ikke andre former for kultur like relevant?

Det å spille dataspill var ikke det eneste terroristen gjorde på fritiden. Han leste også bøker, og på hans Facebook-profil oppga han forfatteren William James, Prosessen av Kafka, 1984 (George Orwell) og verket On Liberty av John Stuart Mill som favoritter. Han så på filmer også: 300, Dogville og Gladiator. Om dette kan ha vært medvirkende til terrorhandlingene er det ingen som har sagt noe om.

For meg er dataspill kultur på lik linje med film eller bøker. Ja, jeg ser at det er grafisk vold i Modern Warfare 2, men det er det da virkelig i de nevnte filmene også. Hvorfor har ingen fjernet Gladiatoren fra butikkhyllene, når det er åpenbart at den filmen inneholder langt mer grafisk vold enn det f. eks. WoW gjør?

WoW er virkelig ikke et voldelig spill. WoW er et online rollespill med over ti millioner spillere. Hver spiller er representert med sin egen karakter, og mye av poenget er interaksjon og samarbeid med andre spillere. Spillet er uskyldig moro, selv om det også kan være avhengighetsskapende. Like etter at det ble kjent at terroristen spilte WoW begynte diskusjonen å gå på spillets nettforum:

“So he played WoW,  he maybe played cricket, football or table tennis but I bet the media will conveniently forget those and claim that wow drove him to do it.”
- Pinatubo (fra diskusjon på WoW-forum 23. juli)

Spot on. Ta f. eks. Rogalands Avis fra 28.07 som skriver om at det å spille WoW kan føre til kriminalitet i en artikkel om terrorangrepene:

“…«World of Warcraft» tilhører en spesielt avhengighetsskapende sjanger. Gruppen med høyest spillfrekvens utfører «oftere normbrytende eller kriminelle handlinger» enn andre. Mangel på impulskontroll og psykiske vansker er også symptomer blant storspillere.”

Men disse påstandene kan ikke få stå uimotsagt. Flere omfattende studier – blant annet av  The Harvard Medical School Center for Mental Health, The Journal of Adolescent Health, og The British Medical Journal viser at det ikke er noen sammenheng mellom det å spille dataspill og det å utøve vold (1, 2, 3). Flere forskere har faktisk hevdet at det er mulige positive effekter av videospill når det gjelder sosial og kognitiv utvikling og psykiske velvære. Men slik er ikke virkelighetsbeskrivelsen til norske medier etter 22. juli.

“Jeg mener det er rimelig opplagt at dataspill har hatt betydning for hendelsene 22. juli. Hele dramaturgien bærer preg av dette” Eirik Vinje – til Klassekampen.

Debatten om vold i dataspill er ikke ny. Helt fra det første eksemplet med Death Race fra 1976, er det en rekke eksempler på at politikere og andre har foreslått å forby dataspill. Laila Dåvøy foreslo f. eks. å forby GTA 3 i 2003. Når ettertiden ser tilbake på dette, tror jeg det vil være med like stor undring som vi ser tilbake på forbudet mot Life of Brian (1979) eller Robocop 2 (1990).

Jeg synes at det er paradoksalt at filmer som er langt mer voldelige ikke fjernes fra butikkhyllene, når uskyldige dataspill som WoW gjør det. «Er det akseptabelt å lære en hel generasjon opp i hvordan en utøver ondskap?», skrev KrFs Anita Appelthun Sæle. Det er kanskje ikke noen bombe at dette kommer fra en KrF-politiker, men det er påfallende at det også her er dataspill – som tross alt handler om virkelighetsflukt og underholdning som er syndebukken, når det finnes utallige filmer som er langt mer voldelige, og bøker som gir utførlige oppskrifter på hvordan man kan lage bomber på kjøkkenbenken.

For meg ser det ut som at dataspill igjen har blitt en uskyldig skyteskive. I behovet for å finne årsaksforklaringer for de grusomme handlingene, er det for enkelt å peke på at dataspill kan være medvirkende årsak. En svært stor andel av Norges befolkning spiller dataspill. Mer enn 7 av 10 amerikanske husholdninger spiller en form for data- eller TV-spill, og vi skal ikke se bort i fra at tallene for Norge kan være tilsvarende. Det er med andre ord deg og meg det er snakk om.

Jeg skulle ønske at det å spille COD eller WoW ble akseptert som kultur på lik linje med f. eks. det å gå i operaen, og jeg tror ikke egentlig at det å spille dataspill gjør deg mer voldelig enn det å høre på Wagner. Jeg tror at ettertiden vil se tilbake på reaksjonene med undring – hva var det de tenkte på? Jeg håper virkelig at denne debatten ikke fører til nye krav om å sensurere/forby enkelte dataspill. Selv om jeg frykter at nettopp det skjer. Det er for enkelt å komme med påstander om at dataspill fører til kriminelle handlinger uten å ha håndfaste bevis, og jeg tror at vi fortsatt kommer til å ha en debatt preget mer av følelser enn av fakta om nettopp dette området.

Det er mange myter om dataspillene – kanskje spesielt blant dem som ikke spiller selv, og jeg går ut fra at Krf’s Anita Sæle ikke er spesielt godt kjent i Outland (WoWs fantasiverden). Men jeg kjenner mer enn én nerd som er villig til å ta henne med på en omvisning i spillet så hun kan få avkreftet noen av fordommene sine en gang for alle.

Se også:

Klassiske spill – min topp 10-liste

  1. ^ a b Grand Theft Childhood: The Surprising Truth About Violent Video Games, Lawrence Kutner PhD and Cheryl K. Olson ScD
  2. ^ a b “Video Games and Real Life Aggression”, Lillian Bensely and Juliet Van Eenwyk, Journal of Adolescent Health, vol. 29, 2001
  3. ^ “Video Games and Health”, Mark Griffiths, British Medical Journal vol. 331, 2005

Møt middagen din – Ross 308

I virkeligheten får nesten ingen norske kyllinger kjenne gress under føttene, eller se dagslys. Foto: Compassion in World Farming (CC) /Flickr.

Nei, det er ikke en robot fra en science fiction film – til tross for at navnet høres R2 D2-aktig ut. Det er en helt vanlig “norsk” slaktekylling, den typen fugl du får på Rema. Jeg skriver norsk i hermetegn, fordi det strengt tatt ikke er en norsk kylling du har på middagsbordet, men en innvandrer – 2. eller 3. generasjons innvandrer for å være mer presis. Dessuten er Ross 308 kyllingenes svar på “belgisk blå”. Jeg synes at det er merkelig at man finner så lite informasjon om denne kyllingen på norske nettsider, så jeg skal prøve å ta på meg rollen som “Opplysningskontor for fjærkre” i dette blogginnlegget.

Vet du hvor maten din kommer fra, spør Nyt Norge retorisk på sine nettsider (1). Etter at jeg ble truet med søksmål av dem (2), har jeg lurt litt ekstra på akkurat det. Spesielt har jeg blitt interessert i lære mer om hvordan kyllingen vi så ofte spiser blir laget og hvor de kommer fra. Hvordan er det egentlig mulig at et helt kyllingliv kan prises til bare 29,90? Her er litt av det jeg har funnet ut.

Vi spiser stadig mer kylling. I 2010 spiste nordmenn nesten 60 millioner slaktekyllinger (3). Forbruket per. nordmann har firedoblet seg på 20 år, samtidig med at prisen for kylling har gått drastisk ned. Hvordan er det mulig?

Svaret er Ross 308. Ross er et monster av en kylling som går belgisk blå en høy gang. Forskeren G. Havenstein (4) ved universitetet i North Carolina gjorde et eksperiment der de lot en flokk vanlige høner fra 1957 vokse opp samtidig med en flokk Ross 308. Ross 308 vokste opp til å bli 6 (seks!) ganger så store. Da 1957-kyllingen veide 539 gram, hadde Ross 308 nådd en vekt på 2,6 kg. Da 1957-kyllingen ble 1,4 kg, veide broileren 5,5 kg.  Ross 308 har fått denne enorme veksten fordi den er avlet fram spesielt med tanke på å vokse hurtig. Ikke bare blir de større, men de slaktes også før. I 2009 levde en en norsk slaktekylling i gjennomsnitt i 30,6 døgn (5).

Fra 1896 til 1989 ble det drevet systematisk avlsarbeid i nasjonal regi her i landet (6). Deretter ble det åpnet for import av avlsmateriale fra utlandet, som raskt utkonkurrerte det norske dyrematerialet. Fjørfeavlen drives i dag av et fåtall internasjonale firmaer, i første rekke i USA og Europa. Ross 308 er ikke en norsk kylling. Patentet eies av Aviagen, et amerikansk konsern, som leverer kyllinger til over 130 land (7). Foredrekyllingen til kyllingen du spiser er importert fra Sverige (8).

Produksjon av slaktekylling skjer i store, åpne haller. Hallene er uten dagslys, og har et automatisk foringssystem. Det er gjerne 15 000 – 25 000 dyr i en slik hall. Denne produksjonsformen blir også kalt “frittgående”. Produksjonen skjer etter “all in – all out”- metoden. Det vil si at alle kyllingene, som bare er daggamle når de ankommer, settes inn samtidig. De lever i den samme hallen i ca. 30 dager til de sendes til slakteri. De får aldri oppleve dagslys, eller kjenne gress under føttene.

Hva er problematisk med denne produksjonsmetoden? Mange ting. For det første lever fuglene korte, og ofte smertefulle liv. I begynnelsen er det unaturlig at kyllingene ikke har noen voksne fugler. Det er dessuten stressende for en fugl å være del av en så stor flokk. I begynnelsen har imidlertid fuglene god plass, men dette endrer seg ettersom de vokser. I Norge tillater man 34kg/m2 ved slakting. Det er lov til å ha 24 høner per. kvadratmeter (gjennomsnitlig vekt for en slaktekylling i 2009 var 1175 gram (5)). Det kan med andre ord bli svært trangt om plassen mot slutten av produksjonstiden.

Hallen blir ikke rengjort i løpet av de 30 dagene fuglene lever der. Det betyr at de tråkker rundt i sin egen avføring. Mange av kyllingene får alvorlige sviskader på tråputene og andre steder som en følge av dette. En kartlegging av Animalia viste at så mange som 22 % av dyra hadde alvorlige skader (9).

“Kyllingproduksjonens krav til sterk og rask vekst medfører at bena ikke klarer å følge med i veksten av kroppens muskelfylde, og fuglene får knokkelsvakhet. Resultatet av dette er lammelser, benbrudd og smerter” (12). En svensk undersøkelse fra 2001 fant at kun 1/3 av kyllingene beveget seg normalt ved 30–32 dagers alder (11). Tilsvarende funn er gjort i flere land. Andre utbredte helseproblemer er hjertesvikt – de indre organene klarer ikke å holde tritt med den hurtige veksten, og det oppstår væskeansamlinger i buken. De har med andre ord høy risiko for en lang rekke helseproblemer (14), og over 3 % av kyllingene dør før de blir sendt til slakting (5). Problemene med beina kan igjen føre til at kyllingene ikke klarer å få i seg nok mat, de kan få etseskader, nyrelidelse og avmagring.

Mesteparten av velferdsproblemene med komersiell broilerpoduksjon er en direkte konsekvens av genetisk seleksjon for raskere og mer effektiv produksjon av kyllingkjøtt, med tilhørende forandringer i biologi og adferd, sa en EU-rapport i 2000  (10). Dette står i sterk kontrast til den norske dyrevelferdslovens §25, som sier følgende: “Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg, som reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller vekker allmenne etiske reaksjoner.” Det kunne vært spennede om noen ville testet ut nettopp dette i rettssystemet. For det er vel liten tvil om at avlen bak moderne broilerproduksjon påvirker dyra negativt både fysisk og mentalt.

Slaktingen og transporten til slakteriet er et kapittel for seg selv. I 2009 døde det over 120 000 kyllinger på vei til slakteriene, og dødeligheten har gått opp de siste åra (18). Norge er et langstrakt land, og vi tillater transport over lange avstander, og over lang tid. Mange kyllinger blir også skadet under “plukking”.

Vi som er forbrukere får vite svært lite om hvordan maten vår blir laget. Man skjønner det ikke at når man kjøper billig på Rema, betaler kyllingen dyrt. Det kan for meg virke som at opplysningskontorene ofte villeder mer enn de opplyser. Det eneste man får vite er “hvordan man griller en saftig kylling”, og ikke viktige spørsmål om f. eks. dyrevelferd.

Men hva er alternativet om man vi spise en mer etisk kylling? Det beste alternativet slik jeg ser det, er å kjøpe økologisk. Økologisk dyrehold har mange fordeler når det gjelder dyrevelferd. Hønene har egen luftegård, og har mulighet til å gå ut. Økologiske egg er blitt vanlige, men det har ikke økologisk kjøtt. Jeg har ikke sett økologisk kyllingkjøtt i noen dagligvarebutikk. Det er nærmest umulig å velge noe annet enn konvensjonell broiler når man vi ha kylling. Selv ikke de mer ekslusive kyllingmerkene er økologiske, og ofte er det akkurat den samme typen broiler som benyttes (15).

Nå vil kanskje flere si at jeg har tegnet et vel dystert bilde av kyllingproduksjon. Og når sant skal sies, så er det ikke utelukkende negative sider ved moderne kyllingproduksjon. For det først kan man lage mye mat, billig. For det andre er det mer klimavennlig å spise kylling enn biff. Klimagassutslippene forbundet med én kilo kylling, slipper ut under 1/3 (4,6 kg/kg) av det man gjør når man spiser rødt kjøtt (15,8 kg/kg) (16). Men nå har jeg heller ikke berørt andre negative konskvenser ved broilerproduksjonen, som at den kan være kreftfremkallende og helseskadelig (17), og at kyllingkjøttet nå inneholder nesten tre ganger mer fett nå enn før (14).

Jeg tror det er bra med en diskusjon om de etiske dilemmaene forbundet med moderne kyllingproduksjon. Og jeg skulle ønske at folk var mer bevisste på hvilke konsekvenser valgene de tar har. Når alt kommer til alt, så er dette kanskje mye et forbrukerspørsmål – vi vil ha billig kjøtt, og skjønner ikke at det helt klart er problematisk på mange områder. Det er kanskje her nøkkelen til å få til endring ligger også – vi må etterspørre og kjøpe kylligkjøtt som er produsert på en mer miljøvennlig og human måte. Og vi må være villige til å betale de kronene ekstra for at høna skal ha det bra.

Jeg anbefaler også denne artikkelen i Morgenbladet som tar for seg livet til en broiler dag for dag. Les også gjerne blogginnlegget mitt om hvorfor jeg er motstander av NYT Norge-merkeordningen.

Se Jamie Olives “Fowl dinners” om hvordan kyllinger og egg blir produsert:

 

Kilder:

(1) NYT Norge, 2010, “NYT NORGE – i hele sommer”, http://www.kslmatmerk.no/nyhet/2010/sommerkampanje

(2) Biong, Christoffer,  2010, “Hvorfor jeg er motstander av Nyt Norge”, http://www.christofferbiong.com/?p=240

(3)VG (NTB), 2011, “Nordmenn elsker kylling”, http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10084459

(4) Havenstein, Gerald, 2010, “Poultry Genetics and Management – Achievements and Challenges According to Gerald Havenstein”, http://www.animalagnet.com/profiles/blogs/poultry-genetics-and

(5) Animalia, 2011, “Kjøttets tilstand”, http://www.animalia.no/upload/Kj%C3%B8ttets_tilstand_2010/Kjottets_tilstand_2010.pdf

(6) Norsk Landbrukssamvirke, “Fjørfe – Avl”, http://www.dyrevelferd.info/view_article.asp?id=50

(7) Aviagen, 2011, “Welcome to Aviagen”, http://en.aviagen.com/broiler-breeders/

(8) Norsk Landbrukssamvirke, “Arter av fjørfe” http://www.dyrevelferd.info/view_article.asp?id=48

(9)Amimalia, 2007, “Kartleggingen av sviskader på tråputene hos slaktekylling.”, http://www.animalia.no/upload/Filer%20til%20nedlasting/Fj%C3%B8rfe/Slaktekylling/Kartlegging%20av%20sviskader%20p%C3%A5%20tr%C3%A5putene%20hos%20slaktekylling.pdf

(10) EU, 2000, Report of the Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare

(11) St.meld. nr. 12 (2002-2003) “Om dyrehold og dyrevelferd”, http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/20022003/stmeld-nr-12-2002-2003-/6/2/8.html?id=328447

(12) Martinsen, Siri, 2010, “Det lysere livet, http://www.dyrsrettigheter.no/kjottindustri/det-lysere-livet/

(13) LOV 2009-06-19 nr 97: “Lov om dyrevelferd”, http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-097.html#25

(14) Thomas, Jon Ungoed, the Sunday Times, 2010, “Reality bites”, http://www.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/food_and_drink/article7133540.ece

(15) Sørlie, Tor Jostein, Bondebladet, 2009 “Tester ny økokylling”, http://www.bondebladet.no/mat-og-marked/2009/10/29/tester-ny-oekokylling.aspx

(16) Mitt klima (Framtiden i våre hender), “Utslipp fra kjøtt og melk” http://www.mittklima.no/kjott-melk-kalkulator/beregning-kjott-og-melk

(17) Viken, Anne, 2011, “Nøkkelholslureri?? Og er momskutta mat bra for deg?”,  http://anneviken.blogspot.com/2011/04/nkkelholslureri-og-er-momskutta-mat-bra.html

(18) Kristiansen, Jens Ove, Nationen, “Rekordmange kyllinger døde under transport” 2010, http://www.nationen.no/2010/11/13/naring/transport/kyllinger/dyretransport/6271055/

We are Better than That (og andre sinnsyke politiske reklamer)

Amerikansk valgkamp er virkelig noe for seg selv! Her er noen merkelige reklamefilmer.

Jeg må innrømme at jeg nesten får lyst på en sånn reklamefilm selv. Med hagle, hest og cowboyhatt. Det tror jeg hadde gått rett hjem i Oppland!

The rent is too damn high! Den hadde gått rett hjem i Oslo!

Det er liksom noe veldig unorsk med det å bruke familien sin i politiske reklamer, men i USA er det helt vanlig. Kona, ungene og gud vet hvem, stiller opp for å vise at her er det orden på sakene – også i familielivet.

Unødvendig å kommentere. Hvem ville ikke stemt på fiskalkonservativ med lyssabel?

På jobb for demokratiet

I disse dager foregår det en politisk thriller de færreste er klar over. Denne thrilleren omfatter mange tusen mennesker, og utspiller seg i nærmest samtlige kommuner i Norge. Det er tid for listestilling til lokalvalget i 2011, og fristen for å levere inn valglister nærmer seg med stormskritt. Denne thrilleren er selve lakmustesten på om det norske lokaldemokratiet fungerer eller ikke.

Liste, eller ikke liste, betyr å være, eller ikke være for et politisk parti. Logikken er enkel; har man ingen liste, får man heller ingen stemmer. Dette fører til at partiene gjør en stor innsats både lokalt og sentralt for å sikre i valglister i så mange kommuner som mulig. I enkelte kommuner hadde det trolig vært svært få valglister, om det ikke var for denne innsatsen.

Det at folk ikke vil stå på valglistene, og ikke bryr seg om å stemme ved valg, er kanskje den største trusselen mot lokaldemokratiet. Ved å la være å stemme, lar du i praksis andre bestemme for deg. Det at innbyggerne i kommunen stiller opp er en grunnleggende forutsetning for at vi i det hele tatt skal ha et lokaldemokrati, og for at et parti skal kunne stille med en liste kreves det at minst 7 personer ønsker å stå på denne listen. I enkelte kommuner er bildet skremmende, fordi det er vanskelig å få nok folk til å stille.

Å være lokal folkevalgt for et politisk parti er en viktig oppgave, og man har en reell mulighet til å påvirke utviklingen i lokalsamfunnet der man bor. Samtidig er det de folkevalgtes plikt å være våre ombud og representere oss i de folkevalgte organene. Det å låne bort navnet sitt til en valgliste står det respekt av uavhengig av hvilket parti man representerer. De aller fleste lokalpolitikerne er idealister, som vil være med på å utvikle lokalsamfunnet sitt til det bedre.

Jeg vil oppfordre alle til å ta del i den demokratiske dugnaden som nå pågår, og håper at så mange som mulig ønsker å stå på de ulike partienes valglister rundt om i landet. Samtidig vil vi jeg gi en honnør til alle idealistene som legger ned tusenvis av frivillige timer for det de brenner for og tror på. Jeg ønsker meg et levende lokaldemokrati flere føler eierskap til, og som har mer makt og større frihet enn det som er tilfellet i dag. Da tror jeg også at enda flere vil engasjere seg i lokalpolitikken.

Topp 10 idiotiske politiske utspill

Mange av utspillene omhandler hat mot homofile eller innvandrere. Foto: See Ming Lee /Flickr

Her er mine forslag til mest idiotiske utspill fra politikere fra 2000-tallet. Dette er et utvalg av noen av de jeg mener er de mest idiotiske. Lista er selvsagt helt subjektiv. Om du har andre gode innspill så kom med dem! Det er selvsagt ingen venstreutspill med på lista, da venstrefolk ikke kommer med forslag som fortjener en plass her ;)

FrP derimot har selvsagt hatt en masse utspill på 2000-tallet. Spesielt litt perifere FrP-politikere har hatt det med å snakke rett fra levra. Her er noen som ikke kom med på listen: Alle nye asylsøkere skal bo i telt, FrP-politiker ber om forskning på nytten av drikking, Frp-byråd mener integrering er som hundeoppdragelse, - Handikappede bør ikke fødes, Frp-politiker råder norske menn å hente seg asiatiske koner, Homofili er en sykdom, og homofile er smittebærere, Vil ID-merke asylsøkere, Krever respekt for blondiner (og nordmenns hunde- og kattehold), Unge jenter ønsker sex med mektige menn, - Homofile må kastreres (Pensjonistpartiet) Demokratene innfører muslimfri sone på nettet (Demokratene)… Puh, det er så mye å ta av!

Her er lista:

10. Knudsen vil ha dødsstraff (Ulf Erik Knudsen, FrP, 2010)

Stortingsrepresentant Knudsen tar til orde for å gjeninnføre dødsstraff i Norge.

9. “Jeg er døren” (Rolf Tornes, Kristent Samlingsparti, 2009)

Tornes var 1. kandidat for kristent samlingsparti i Møre og Romsdal til stortingsvalget i 2009. Han skrev et svevende innlegg på partiets nettsider der budskapet er at  uansett hvor mange gode meninger en politisk kandidat har, så er han en tyv og en røver hvis han ikke er kristen.

8. Advarer mot shoppe-stopp (Kristin Halvorsen, SV, 2008)

- Hvis jeg har vært og handlet, så tar jeg nå en ekstra runde på Karl Johan med ny handlepose, bare for å vise at det er omløp i økonomien, sa finansminister Kristin Halvorsen (SV) om finanskrisen i 2008. Sosialist, øh, kapitalist, javisst!

7. Feministisk selvforsvar inn i skolen (Inga Marte Torkildsen (SV), 2005/resolusjon på SV landsmøte)

SV vil ha feministisk selvforsvar som et eget fag i skolen. I faget skal jenter lære “selvforsvarsteknikker som kan brukes i diskriminerende situasjoner”. SU har lenge skolert jenter i slossing, der man blant annet lærer å gå etter svake punkter som strupe, skritt og kneskål.

6. Forbud mot dataspill (Laila Dåvøy, KrF, 2002)

Barne- og familieminister Laila Dåvøy foreslo å forby dataspillet Grand Theft Auto 3 i 2002. - Dette spillet er forferdelig, og burde ikke vært lov å selge. Foreldre bør gå inn i og se hva ungene har i hyllene, og få det vekk, sa Dåvøy.

5. Vil ikke ha muslimer til Åsnes (Kjell Eierholen, FrP, 2006)

- Vi vil bare ha fredelige innbyggere, sa Frp-politiker Kjell Eierholen til Dagbladet i 2006. Han la også til at de i hvertfall ikke ville ha noen moské i kommunen. FrP: Partiet for individuell frihet for alle andre enn muslimer.

4. Mobil til alle i klassen (Lena Jensen, SV, 2005)

Troms SVs førstekandidat til stortingsvalget, Lena Jensen, foreslo i 2005 å gi gratis mobiltelefon til alle elever i grunnskolen for å “hindre digital kløft”.

3. Kunne spart strøm uten innvandrere (Morten Ellefsen, FrP, 2010)

Ellefsen er politiker for FrP, og sa følgende  fra talerstolen i et fylkestingsmøte i Nord-Trøndelag: – Hvis det flytter flere mennesker til Norge, så blir det flere husholdninger som bruker mer strøm.

2. Forby bare mager (Kjell Jensen, FrP 2007)

Kjell Jensen, bystyremedlem i for FrP i Drammen, ble i 2007 spurt om skolene i Drammen bør forby 15 år gamle jenter å gå med bar mage. Jensen svarte ja på spørsmålet, og begrunnet det på denne måten; - Det er så mye halvfleskete jenter, og det er ikke noe pent å se på.

1. Anti-homo-pille til folket (Ludvig Nessa, Abortmotstanderne, 2009)

Førstekandidat for abortmotstanderne i Østfold til valget i 2009, Ludvig Nessa, foreslo å likestille abort med drap i forhold til straffeloven, og bruke offentlig midler på å utvikle en pille for å kurere homofili.

Oppdatert 08.12.2010:

Her er også et forslag jeg synes fortjener en plass på denne lista:

- Blodig urettferdig ( Telemark AUF, 2003)

Telemark AUF foreslo at alle menstruerende kvinner skulle få gratis bind og tamponger…

Åpent brev til Birthday.no

Jeg har fått nok av tvilsomme firmaer som sprer personopplysninger om meg på nett. Foto: Jessica Diamond/Flickr

I dag har jeg sendt brev til Birthday.no. Nok en gang forsøker et firma å gjøre oss en tjeneste ved å legge ut fødselsdato og år til nærmest samtlige Nordmenn. Jeg lurer på hvor mange ganger dette skal få skje før vi kan få satt en stopper for denne typen unødvendige spredning av personopplysninger.  Her er brevet:

Til: Birthday.no v/ Berlock Information AB
Brynsveien 3 0667 Oslo

Den nye opplysningstjenesten “Birthday.no” har publisert fødselsdatoen til nærmest samtlige nordmenn. Jeg registrerer med undring at dette gjøres til tross for at liknende forsøk har blitt stanset flere ganger, etter påtrykk fra publikum og kritikk fra Datatilsynet, som har påpekt at det er uakseptabelt at nummeropplysningstjenester publiserer både fødselsdato og år.

Eniro publiserte fødselsdatoene på telefonkatalogen.no i juni 2009, og fjernet disse etter kun to uker. Iam.no prøvde på det samme like etter, og ble møtt med massiv kritikk av opinionen, og en protestaksjon på Facebook som fikk over 30 000 medlemmer. Man fikk en klar tilbakemelding om at dette var en type tjeneste som ikke er ønsket. I en avstemming på vg.no sa 72 % at de har noe i mot å få fødselsdatoen sin publisert på nett.

I Norge er det personopplysningsloven som regulerer adgangen til å behandle personopplysninger. Loven skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger. Den skal også bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger.

Det følger av personopplysningslovens § 8 at personopplysninger bare kan behandles dersom den registrerte samtykker, det er fastsatt i lov eller ett av de øvrige vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Hverken jeg eller noen av de 4,5 millionene (?) nordmenn har samtykket til å få publisert fødselsdatoene våre på nett.

Ifølge personopplysningsloven skal “enhver som ber om det, skal få vite hva slags behandling av personopplysninger en behandlingsansvarlig foretar.” Jeg krever derfor svar på følgende spørsmål:

Hvilket hjemmelsgrunnlag har dere for behandling av personopplysninger på det nevnte nettsted?
Hvilke kilder er benyttet for å innhente opplysningene som er publisert på nettstedet?
Hva gjør dere for å sikre at opplysningene som publiseres er korrekte, og hvilke rutiner har dere for at folk kan endre opplysninger?
Blir personopplysninger om meg utlevert til andre?
Er birthday.no en nummeropplysningsvirksomhet?

For de fleste av oss er det jo egentlig en bagatell at fødselsdatoene legges ut på nett. Det ville neppe hatt den store praktiske betydningen. Og det er kanskje uskyldig, isolert sett. Men når man ser på det store bildet, så er det mer skremmende; stadig mer informasjon oss ligger ute på nett, og vi har liten kontroll over den. Jeg mener at det er det må være opp til hver enkelt hva slags personlig informasjon vi ønsker å dele med andre på nettet. Det er stor forskjell på at man velger å legge ut fødselsdatoen, eller annen personlig informasjon selv, enn at det blir gjort at en tredepart.

Jeg ber derfor om at dere fjerner meg fra opplysningstjenesten “Birthday.no”. Tjenester som “Birthday.no” er overtramp mot personvernet, og det bør være ganske åpenbart at folk har fått nok av firmaer som skal tjene penger på unødvendig spredning av personopplysninger. Dessuten er spredning av fødselsdatoer med på å gjøre id-tyveri enklere. Vet man når noen er født, er det forholdsvis enkelt å finne personnummeret deres.

Jeg sto bak protestgruppene mot Iam.no og Eniro, og jeg er innstilt på å gjøre det samme også mot Birthday.no. Jeg forventer et seriøst svar på denne henvendelsen, og minner om at dere har plikt til å gi meg det (etter personopplysningslovens § 18). Eniros kommunikasjonsdirektør Bård Hammervold sa følgende i fjor etter at Eniro hadde fjernet fødselsdatoene:  - Jeg bekrefter at vi lytter til folkets dom, at de selv vil bestemme om fødselsdatoen selv. – Vi er ydmyke i forhold til det brukerne ønsker. Det håper jeg at dere også vil være.

Med vennlig hilsen
Christoffer Biong