Tag Archives: Politikk

Takk for meg!

Takk for flotte år som ansatt i Venstre!

Takk for flotte år som ansatt i Venstre!

I dag er en vemodig dag: Jeg har hatt min aller siste arbeidsdag for Venstre, og da følte jeg det var på sin plass å si noen ord.

Jeg vil takke for mange fantastiske år som ansatt i Norges desidert beste parti! Det har vært en sann glede og et privilgium å få jobbe for Venstre.

Å være ansatt i Venstre er givende – ikke bare fordi man får gleden av å jobbe sammen med mange fantastiske mennsker, men man får også være med på å påvirke. Arbeidsoppgavene har vært mange og varierte: Jeg har fått gjøre alt fra å koke kaffe til å skrive spørsmål til Stortingets spørretime. Den viktigste lønnen er ikke alltid den som kommer i form av kroner og øre. Det er veldig meningsfylt å få jobbe med noe man tror på og brenner for.

Det har vært mange oppturer, og jeg er stolt av alt det vi har fått til. Jeg meldte meg inn i Venstre i 2003. På dette tidspunktet ville et flertall av fylkeslederne kaste partilederen, og vi hadde meningsmålinger på under 2 %. Heldigvis er det svært mye som har gått riktig vei siden da.

Det har selvfølgelig også vært noen tøffe nedturer. Valgkampen i 2009 var krevende. Jeg var nok ikke den eneste som kjente en tåre i øyekroken på valgnatten. For min del ga dette nederlaget motivasjon til å jobbe enda hardere; ikke pokker om dette skal skje igjen. Valget i 2011 ble det beste valget for Venstre på 40 år, og med resultatet i 2013 er Venstre igjen en maktfaktor i norsk politikk.

Jeg kommer aldri til å glemme tiden som ansatt i Venstre; – de lange møtene, de mange varme klemmene, dansingen i de sene nattetimene, de gode politiske diskusjonene, og ikke minst: alle de fantastiske og hyggelige menneskene. Det er dere som gjør Venstre så bra!

Jeg er stolt av å være med i Norges eldste parti; partiet som har lagt mye av grunnlaget for den norske velferdsstaten, partiet som har kjempet fram de demokratiske rettighetene, og ikke minst: partiet som alltid har kjempet for de svakeste i samfunnet. Vi har en lang og stolt historie å se tilbake på, og jeg tror samtidig at vi har en lys tid foran oss.

Det er rom for et liberalt, grønt og raust sentrumsparti i norsk politikk.

Jeg har tatt meg litt fri etter valgkampen. Det har vært delig å ha litt pusterom etter en intens valgkamp med svært lange dager, og jeg er nå i gang med å finne meg en ny jobb. Gi meg gjerne tips om ledige stillinger.

Da sier jeg takk for meg som ansatt for Venstre. Det har vært urolig fint å å få jobbe for partiet i så mange år, og jeg vil ønske dere alle lykke til videre!

Norsk logikk: kortreist = norsk

Kortreist mat = norsk mat. Men det er faktisk kortere vei fra Oslo til Milano (1924 km i luftlinje), enn fra nord til sør i Norge (1790 km i luftlinje).

Kortreist = norsk. Men det er faktisk kortere vei fra Oslo til Milano (1612 km i luftlinje), enn fra nord til sør i Norge (1790 km i luftlinje).

Abid Q. Raja looking at things

Har latt meg inspirere av Kim Jong-il looking at things og laget en tilsvarende samling av bilder med Abid som kikker på ting.

Abid ser på brannbil.

Abid ser på brannbil.
Foto: Johannes Bangum, 2013

 

Abid ser på Hadia Tajik.

Abid ser på Hadia Tajik.
Foto: Johannes Bangum, 2013.

Abid ser på kart. Med Frognmarkas venner.

Abid ser på kart. Med Frognmarkas venner.
Foto: Johannes Bangum, 2013

Abid ser på Ipad.  Foto: Johannes Bangum, 2013

Abid ser på Ipad.
Foto: Johannes Bangum, 2013

Abid ser på en byggeplass. Foto: Johannes Bangum, 2013

Abid ser på en byggeplass.
Foto: Johannes Bangum, 2013

Abid ser på ku. Foto: Johannes Bangum, 2013

Abid ser på ku.
Foto: Johannes Bangum, 2013

Abid ser på Liv Signe på partilederdebatten. Foto: Johannes Bangum, 2013

Abid ser på Liv Signe på partilederdebatten.
Foto: Johannes Bangum, 2013

Abid ser på heisekran. Foto: Johannes Bangum, 2013

Abid ser på heisekran.
Foto: Johannes Bangum, 2013

Er elbiler mer miljøvennlige?

Er Tesla Model S en klimabanditt?

Det har aldri vært flere elbiler på norske veier, og salget av elbiler når stadig nye høyder: I august var elbil-andelen av nybilsalget på over 6%, noe som er en dobling fra tidligere måneder. Kombinasjonen av svært gunstige vilkår for elbilen, forholdsvis god utbygging av ladepunkter, og nye og bedre elbilmodeller, er trolig noe av forklaringen på hvorfor salget av elbiler har skutt i været. Men ettersom det kommer stadig flere elbiler på veiene, er det også gunn til å stille seg spørsmålet: Er egentlig elbilen så miljøvennlig som vi tror?

Komplisert regnestykke
Å regne ut hvor miljøvennlig en elbil er sammenliknet med en bensinbil er mer komplisert enn det man kanskje skulle tro. Det er ingen tvil om at en elbil knuser en bensinbil når det kommer til tank-til-hjul-utslipp. En elbil har ingen faktiske utslipp når den kjører. Utslippene fra en elbil er forbundet med produksjonen av bilen og kraften den kjører på, men hvis man vil sammenlikne må man også se på bilens utslipp gjennom hele livsløpet.

Utslipp forbundet med produksjon av bilen
De fleste studiene som har sett på produksjon og bruk av elbiler, konkluderer med at elbilene har lavere utslipp samlet sett enn konvensjonelle biler. Men det stemmer at batteriproduksjonen gjør at utslippene er nesten dobbelt så høye for elbiler (87 til 95 g CO2-ekvivalenter/km) som for biler med forbrenningsmotor (43 g CO2-ekvivalenter/km).

En studie fra 2010 i Journal of American Chemical Society, konkluderer på den andre siden, med at miljøkonsekvensene av batteriproduksjonen er “relativt liten.” Studien anslår at batteriproduksjonen øker utslippene forbundet med kjøring med om lag 15 % (for lithiumbatterier).

Utslipp forbundet med kjøring
Dersom en elbil utelukkende går på fornybar energi, vil utslippene fra kjøring med elbilen være tilnærmet lik null. Norge har en fornybarandel på ca. 62 % (Point Carbon for EBL, 2008), noe som gjør elbiler svært miljøvennlige.

The Union of Concerned Scientists la i 2012 en rapport som sier følgende:

“Selv når du lader en elbil med elektrisitet laget kun fra kull (den skitneste elektrisitet kilden), har elbilen lavere utslipp enn gjennomsnittlig ny bensinbil.”

Ofte tar ikke sammenlikninger av elbiler og biler med forbrenningsmotor med utslippene forbundet med produksjon av bensin. Det er store utslipp forbundet med å pumpe opp olje, og ifølge en rapport fra MIT Energy Lab, står produksjon av bensin for 19 prosent av de totale CO2-utslippene fra en vanlig bil. Kjøring en bil med forbrenningsmotor står for om lag 75 % av karbonutslippene. Legger man til utslipp forbundet produksjon av drivstoff, er utslippene fra en bil med forbrenningsmotor om lag 25 % høyere enn det bilen slipper ut når den kjører.

Et annet viktig poeng her, er at forbrenningsmotoren har lav virkningsgrad. Med den samme energimengden kan en elbil kjøre 2,5 ganger lenger.

Andre momenter:
– Elbiler er nærmes støyfrie – flere elbiler = mindre støyforurensing
– Det er ingen lokal forurensing forbundet med elbiler. I et folkehelseperspektiv er dette svært viktig, da lokal forurensing fører til helseproblemer og tidlig død.
– Elbiler kan lades om natten og på den måten utnytte ledig kapasitet i strømnettet.
– Ladbare biler gjør at CO2-utslippene kommer fra noen få større kilder. Dette muliggjør CCS (karbonfangst og lagring).
– Mange elbiler lages av resirkulerbare materialer, som f. eks. Tesla Model S (aluminium).
– Med den samme energimengden kan en elbil kjøre 2,5 ganger lenger enn en bil med forbrenningsmotor.
– Sammenlikninger av biler med forbrenningsmotor og elbiler tar ofte ikke med utslippene forbundet med produksjon av drivstoff.
– Elbiler kan potensielt ha miljøkonsekvenser på andre områder enn kun klimagassutslipp:

EVs exhibit the potential for significant increases in human toxicity, freshwater eco-toxicity, freshwater eutrophication, and metal depletion impacts, largely emanating from the vehicle supply chain.

– Det er svært viktig at vi klarer å resirkulere batterier i tiden framover.
– Ladbare biler gjør oss mindre oljeavhengige, og vi er allerede godt på vei når det gjelder å bygge ut ladepunkter. I dag har vi over 4000 ladepunkter for elbiler i Norge.

Konklusjon:
En rapport fra Ricardo, konkluderte med at en gjenomsnittlig elbil har ca. 20 % lavere utslipp om man ser på hele livsløpet – og at dette øker når bilen kjøres på fornybar energi. I følge denne rapporten er elbilene 27-29% mer klimavennlige gitt at de kjører 200 000 km. Elbiler er ikke nødvendigvis mer miljøvennlige – de blir mer miljøvennlige jo lengre de kjøres, og det er et vesentlig poeng at strømmen de kjører på er fornybar. Dersom elbilen utelukkende fyres med kullkraft av verste sort, og man i tillegg tar høyde for et stort overføringstap i strømnettet, vil elbilen kunne slippe ut mer CO2 enn en liten, moderne dieselbil.

Se også:
Does The Tesla Model S Electric Car Pollute More Than An SUV?
- Er elbiler egentlig miljøvennlige? (Grønn Bil)
- Lifecycle Analysis Comparison of a Battery Electric Vehicle and a Conventional Gasoline Vehicle

 

Partiet som fant tilbake til røttene sine

Johan Sverdrup

Venstre har funnet tilbake til røttene fra Sverdrups tid.

Dette er fortellingen om Norges eldste parti, Venstre – partiet som fant tilbake til røttene sine. Det er med ikke så rent lite stolhet jeg har lyst til å fortelle litt mer om historien til partiet jeg jobber for og tror på. Jeg har lyst til å si litt mer om dette programmet sett i et historisk perspektiv.

Noen sier at Venstre har “tatt et steg til høyre” – at Venstre har blitt et liberalistisk parti, som har brutt med en mangeårig sosialliberal tradisjon, og heller blitt et slags “Høyre-light”. Dette mener jeg er helt feil. Ideologisk sett er det mer riktig å si at Venstre på flere områder har funnet tilbake til røttene. Det er en klar, rød tråd fra dagens Venstre og tilbake til det Venstre kjempet for i sin spede barndom.

La meg starte med begynnelsen.  Venstre-bevegelsen var på 1880-tallet et uttrykk for en frihetskamp mot embetmannsstaten og for folkestyret. Den viktigste enkeltsaken var kampen mot kongemakten og for parlamentarisme.

«I det øieblik, at al makt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet … Der kan ikke lenger regieres uden Storthinget, der maa regieres med Storthinget.»

Johan Sverdups ord fra talerstolen i Stortinget kan oppsummeres med to ord: Folk først. Sverdrup krevde at regjeringen måtte ta hensyn til folkeviljen. Regjeringen skulle utgå av et flertall av folket gjennom de folkevalgte på Stortinget og ikke oppnevnes av kongen.

Akershus Venstre, den delen av partiet jeg jobber for, ble stiftet i 1880. På dette tidspunktet hadde man ikke et eget valgprogram, men man vedtok en formålsparagraf. I formålsparagrafen het det at foreningen skulle «virke for folkelig Oplysning, Frihed og Sparsomhed i Stat, Amt og Herred.» Foreningen skulle forsvare den liberale valgsieren i 1879 mot “de Reaktionære” og revansjhungeren deres.

Folkelig oplysning, frihet og sparsomhet. Det kunne nesten vært slagord i valgkampen 2013.

Jeg synes det er interessant at “sparsomhet” blir trukket fram som viktig. Sparsomhet innebærer at man ikke skal sløse med fellesskapets midler, men det innebar også at man ikke skulle tynge ned folk med skatter. Mange fryktet at økt skattebyrde ville ruinere borgere og staten.

“Skatterne er nu paa de fleste steder i vort land saa høie, at varsomhet maa utvises. Venstre kan ikke mer i kommunen end i staten gaa med paa de uoverlagdte projekter, som socialisterne slaar om sig med, likesaalitt som det kan støtte den stagnerte og lysrædde politik, som er kjendemerket paa Høire…”
- Gunnar Knudsen, i valgskriv til Venstres lokalforeninger, 1910

Samtidig som Venstre historisk sett har vært et systemkritisk parti, har det alltid kjempet for de svake i samfunnet. Allerede i 1894 programfestet Venstres landsmøte åttetimersdagen og ulike sosiale trygdeordninger. Mange er ikke klar over at Venstre står bak mange av de viktigste velferdsreformene de siste 130 årene (Arbeiderpartiet fikk først regjeringsmakt i 1935):

Fabrikktilsynsloven i 1892: (innført av regjeringen Steen (V)) forbud mot barnearbeid, begrenset adgang til nattarbeid og helgedagsarbeid, gav regler om beskyttelse av arbeidernes liv og sunnhet «så vidt gjørlig», og etablerte et offentlig arbeidstilsyn. Arbeidstiden for ungdom mellom 14 og 18 år ble begrenset til 10 timer per dag.

Guri Melby på Venstres landsmøte 2013: Vi skal ta på oss denne ene særinteressen: de fattige barna.

Lov om ulykkesforsikring i 1894: I 1894 ble loven om ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere innført av regjeringen Stang(Høyre). Det var den første trygdeloven i Norge.  Med denne loven ble arbeidsgiverne pålagt å forsikre sine arbeidere. Den gjaldt for arbeiderne i fabrikker som ble skadet ved bedriftsulykker. Venstre var pådriver for loven, som var et resultat av Arbeiderkommisjonen av 1885 nedsatt av Sverdrup.

Obligatorisk sykeforsikring for lavlønnede arbeidere i 1907. Obligatorisk syketrygd innføres for lønnstakere under en viss inntektsgrense og deres familiemedlemmer. Ordningen ble utvidet fram mot 1940.

1I 1915 innførte Venstre det som trolig var den mest radikale loven om barns rettigheter på denne tiden: De Castbergske barnelover. Loven sikret mødre og barn rett til bidrag om de ble stående uten bidrag fra faren. Menn kunne også pålegges bidragsplikt. Barn født utenfor ekteskap fikk rett til farsarv. Jeg er igjen fristet til å dra paralellen til dagens Venstre og Guri Melby: Vi skal ta på oss denne ene særinteressen: de fattige barna.

1915 10 timers arbeidsdag

1919 Åtte timers arbeidsdag

1923 Lov om alderstrygd (flere kommuner hadde egne ordninger, men statlig, behovsprøvd alderstrygd  ble først vedtatt og satt ut i livet i 1936)

1939     Arbeidsløshetstrygd – (innført av Arbeiderpartiet og Venstre).

1967     Lov om folketrygd. 1900-tallets største sosiale reform, folketrygden, ble innført av regjeringen Borten  (SP, H, V, KrF) etter Venstres modell i 1967.

1969     Særtillegg til pensjon og overgangsstønad innføres for dem som ikke har kunnet tjene opp tilleggspensjon, ble innført av regjeringen Borten  (SP, H, V, KrF)

Dette er bare en liten del av politikken Venstre har fått gjennomslag for. Flere av de norske partiene kappes om å ha æren for at Norge er en velferdsstat, og et rikt land, men Venstre har kanskje mer av æren enn det mange tror.

En standard for romfolk, en annen for nordmenn

I år som i fjor har protestfolkene mot skulpturparken laget en teltleir på Ekeberg. Hvorfor lar politiet dette skje, når de jager romfolk som camper bare et steinkast unna?

I fjor slo en protestgruppe seg ned på Ekeberg. De hadde en leir der fra april og til september for å protestere mot skulpturparken som skal anlegges i det samme området. I det samme tidsrommet ble romfolk som campet et steinkast unna stadig bortvist. Opererer politiet bevisst med to standarder: én for fattige østeuropeere, og én for nordmenn?

Denne sommeren kommer til å bli krevende for oss som mener at romfolk bør behandles som mennesker. Mange nordmenn er åpenlyse rasister når det kommer til romfolk, og mener at de er “parasitter og skadedyr“. Dette er svært skremmende holdninger, men noe som overrasket meg i fjor, var hvordan politiet møtte denne problemstillingen.

Loven er helt klar: Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn. Man har ikke lov til å lage en permanet teltleir, og det er forbudt å campe i alle parker i Oslo. Det er disse lovene politiet har brukt når de har jaget romfolk rundt.

Men hvorfor velger de å ignorere det når nordmenn gjør det samme?

I fjor hadde protestaksjonen mot skulpturparken på Ekeberg en permanent protestleir stående i skogen fra april til slutten av september. Den ble større og større i løpet av sommeren, og stadig flere folk bodde der permanent. Jeg reagerte på dette fordi romfolk som slo seg ned et steinkast unna ble jaget rundt, mens politiet så ut til å ignorere protestleiren.

Jeg skjønner at forsøpling kan være et problem, og jeg er helt med på at det bør være en begrensing på hva man har lov til å gjøre i  parker og det offentlige rom. Men det jeg ikke skjønner, er hvorfor politiet ser ut til å operere med to standarder: én for fattige østeuropere, og én for nordmenn.

Ropet fra folkedypet er skremmende nok som det er, og sist jeg sjekket var det heldigvis ikke politiets oppgave ikke å håndheve opinionen, men å håndheve loven. Det er et viktig og grunnleggende prinsipp at den skal være lik for alle.

Hatet lever fortsatt

Romaniflagget.

I dag er den internasjonale rom-dagen. Amnesty kaller behandlingen av romfolk for “Europas skamplett”, og la i dag fram statistikk som viser at romfolket har langt dårligere levekår enn gjennomsnittet av befolkningen i landene de bor i i EU.

“Skulle ønske at noen snittet opp romfolket i småbiter og brukte det som hundefôr” - Per Egil Eira, tidligere FrP-politiker

Hat mot romfolk er ikke bare et problem i EU. I Norge ser vi en alarmerende økning i hets mot rom som kommer til Norge. Påstander om dårlig hygiene og kriminalitet har vært en gjenganger i den antisiganistiske (romfolk-diskriminerende) hetsen helt siden europeerne selv begynte å bli mer hygienisk bevisste på 1800-tallet, og  diskrimineringen har til og med vært en del av lovverket med fremmedloven som nektet romfolket adgang til riket:

I fremmedloven av 1915 ble ikke sigøynere eksplisitt nevnt i lovteksten, men av forarbeidene til loven går det klart frem at sigøynere skulle avvises og utvises. I fremmedloven av 1927 ble det eksplisitt nevnt at sigøynere og andre utenlandske omstreifere ikke hadde adgang til Norge. Bestemmelsen om sigøynere ble først opphevet i 1956.
Store Norske Leksikon

“Sigøynere og andre omstreifere som ikke kan godtgjøre å ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket”
- fremmedloven, 1927

Tankene om rasehygiene preget den offentlige debatten, og hør bare hva som ble sagt fra Stortingets talerstol i 1931:

“En god del av disse utlendinger som kommer inn i landet, er rasemessig sett av mindreverdig kvalitet. De har dårlig arvestoff, men de har en stor vitalitet i retning av å formere sig. Vår rase lider under denne innvandring. Vår gode nordiske rase blir opblandet på en måte som er uheldig for vår rases fremtid. Dette er den verste og i lengden den kostbareste følge av vår slappe innvandringskontroll. En økonomisk tapning kan vi vinne over, men dårlig arvestoff som er kommet inn i rasen blir man aldri kvitt.”
Jens Hunseid, Bondepartiet, Stortingsreferat 12/2 1931

Hunseid var ingen hvem som helst. Han var bondepartipolitiker og landbruksskolestyrer, mangeårig stortingsrepresentant og partiformann og til og med statsminister (1932-1933).

Som følge av at norske rom var blitt fratatt sine norske statsborgerskap og utestengt fra landet, omkom i underkant av 100 norske romer i Hitlers konsentrasjonsleirer. Det er anslått at minimum 500 000 rom døde i utryddelsesleirene totalt.

Jeg skriver litt om historien fordi det er viktig å ha dette i bakhodet når man høres dagens debatt om i romfolk i Norge. Antisiganistiske – hatefulle ytringer mot tiggere og romfolk er dagligdags på nett, og mange politikere forsøker å surfe på “bølgen” ved å velge en “tøff linje“. Takk gud for at det finnes anstendige politikere som Ina Roll Spinnanger (V), Dag Vige (V), Eva Kvelland (V) og flere andre sympatiske venstrefolk som ser på romfolk som mennesker og ikke bare et problem. Man kan kanskje forby mange ting man ikke liker, men man kan ikke forby fattigdom.

Jeg trodde lenge at hets mot romfolk og tiggere var forbeholdt noen ytterst få ekstremister, men der tok jeg feil. Jeg har sett flere tilsynelatende oppgående folk dele tiggermyter på Facebook. De hatefulle holdningene er åpenbart mer vanlige enn jeg trodde, og mange steder har debatten vært svært opphetet. Det beste eksempelet er kanskje Kristiansand, hvor Facebook-gruppa “Få tiggerne vekk fra Kristiansand” med nesten 3000 likes har skapt mye debatt med sitater av denne typen:

“Det er like før jeg finner frem hagla og begynner jaktsesongen”.

“Er det bare jeg som vurderer å skyte de med paintballgevær?”
“Ja, alle andre vurderer å bruke andre våpen”

Eva Kvellands kronikk “Tiggere – verdiløse mennesker?” tar for seg emnet på en bra måte.

Jeg har selv tatt en kikk på flere av disse hatefulle gruppene, og her er noen av kommentarene/sitatene jeg fant. Jeg velger å navngi personene som kommer med disse sitatene fordi de er lagt ut på allment tilgjengelige Facebook-sider:

Facebook-gruppen “Romfolk ut av Norge”
“Som når Rottan kom med pesten tidlig på 1300 tallet det dær.”

Christian Pande

 

I Facebook-gruppen “Få tiggerne vekk fra Kristiansand” (hentet fra siden 7.4.2013)

“tiggerne er som pest. enten må de utryddes helt, eller så blir det bare verre og verre.”
Silje Maetzky

Det er de som velger og leve som løshunder…syns langt ifra synd på de!
Johnny Ose

Kast de til helvete ut av lande jævla tiggere !!!
Tom-Erik Trillebår Nilsen

fuck de rumenerene er dritt lei av å se de, håper den jævla broa faller over de å skviser de som noen gjødselsbiller, ingen sympati for de.
Kim Alexander Cardenas

De skulle være steriliserte og kastrerte hele gjengen…
Lotta Christin Bilgal Fredriksen

Gi dem juling så kanskje de reiser selv
Benjamin Ktm Voreland

tiggerne har Iphone fra appel, de sitter på bingoen å satser gjerne over 100kr omgangen, om vinteren har de splitter nye sko… tru meg de har penger i massevis.
Marie Kristiansen

I wish i was god so I could fucking thunderstrike them
Kim Alexander Cardenas

Disse menneskene er ikke fattige. De lever hjemme rikere enn vi er.
Hasan Isaev

Forbannade avskum, det er det dere er.
Graham Kennedy

Det er så lett å si vi skal jule di opp. Alle vil det jo, men ingen tørr.
Vilde Martine Ersdal

De er som rotter blir fler å fler. Hva med norske som trenger økonomisk støtte til et bedre liv?
Karla Nilsen

skitne jævler
Hansi Sæther

HVA ER GALT MED DE SOM BESTEMEMR OVER KR.SAND…. Kan de ikke se hva flertallet (og vi som faktsik vandrer daglig nedover byens gater) ønsker!!!!!! VI VIL IKKE HA DEM HER!!!!!! VIL DERE?????
Xander Cornelius Moy

de angriper voksne og barn,truer og voldtar men ja det er synd i de…
Hege Turid’sdatter Dovland

Fy faen, hiv de hjem. De er her for å tilføre samfunnet ikke noe annet enn pest og plage!
Karen Kristine Jørgensen

SEND MØKKA HJEMM , å steng grensa
Cassandra Eriksen

Kast dritten ut av LANDET tvert…
Alan Forster

Det er ikke rart vi aldri blir kvitt tiggerproblemet.
Skulle tro at bystyret gikk på stoff.
Administrator for gruppa

problemet er at folk gir….hadde ingen gitt så hadde di holdt seg til ran å innbrudd volltekter, spart oss får tigginga vertfal hehehehe…….deette er selvforskyldt.
Frank Stahldovland

di kan drite seg selv i kjeften
Joakim Aagedal

Jævla pakk
Kim Stalsberg Steinhaug

Hvor kan de jobbe, møkkasabber, bruk hue, hiv dem vekk
Reidun H Bille

Hvem blir den første til å kaste Molotov’en? haha..
Kim Alexander Cardenas

send dem tilbake der dem komm i fra !! hater dem så mye at. de er full av penger så dem har råd til og reise heim igjen til sitt eget land.!
Ann Cecilie

slik møkk må ut av landet.
Erik Torgunrud

Jeg brenner heller ting og tang før de får noe.
Laila Pedersen

De fortjener ingenting, rotter får mer respekt og omsorg enn det æ noengang kommer til å gi en tigger… …Måtte hele gjenge bli satt på et skip uten en destinasjon, bare seile te de går tom for drivstoff, måtte de råtne for min del asså …
Benjamin HighTower Zahl

Mest forkastelig at på 17mai var de faen frekke nok til å gå i borgertoget med koppen og norske flagg!! Sinnsykt!! Bruk penger på å få dem hjem,å det i ei hellvettes fart!!
Gamle Erik Lohne Fidjeland

Det hjelper ikke å kle seg skittent når hele kjeften er full av gulltenner.
Administrator

de er rett og slett krimminelt søppel som forpester gatene
Frank Opsahl

Spytt en ekkel klysse opp i koppen
Yngve Langeland Bakken

Kast dem fra Varoddbrua!
Per Christian Bjørnarå Dversnes

Kjør de på søppla !…
Ruben Panzer Hansen

hmmm… pepperspray?
Janna P Hämäläinen

Det er bare et skuespill hele greia, organisert opp til ørene.
Kim At Steinhaug

Kan ikke noen bare brekke armen hans så han ikke kan holde den jævla koppen sin
Stian McMildidindindin Bollmann

Har ett tips til alle med store biler.. Når dere ser en/flere av dem gå over ett gangfelt,kan dere ikke begynne å tukle litt med cd-spillerene da? Hadde vært noe..
Kurt Redneck Olsen

En ransakelse er en ransakelse

Hvordan ville du reagere om politiet dukket opp med narkohund på din arbeidsplass og forlangte å få ransake alle som jobbet der? Dette har vært virkeligheten for mange elever i Oslo-skolen den siste tiden, og det kommer snart til å bli standarden i resten av Norge også. Stortinget behandler snart et forslag om at dette skal bli normen i hele landet, og Venstre stemmer som eneste parti mot forslaget.

En enstemming justiskomité vil nå gi politiet adgang til å drive narkoforebyggende arbeid på skoler med bruk av hunder. I Oslo-skolene, og flere andre steder i landet,  har politiet lenge drevet med narkohundbesøk. Elevorganisasjonen reagerer sterkt på dette forslaget:

Jeg er helt enig med Elevorganisasjonen. En ransakelse er en ransakelse. Stortinget gjør en stor tabbe om dette forslaget blir vedtatt. Er narkorazzia mot uskyldige norske ungdommer veien å gå for å skape gjensidig tillit og bekjempe misbruk av rusmidler? Jeg tror ikke det.

Forslaget, som fremmes av Høyre, er grunnleggende illiberalt. Praksisen strider mot det grunnleggende prinsippet i rettsstaten – at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Advokat Jon Wessel-Aas har også vurdert saken, og har konkludert med at tiltaket både mangler lovhjemmel og uansett vil være i strid med flere menneskrettskonvensjoner.

Jeg er sjokkert over at grunnleggende rettigheter blir fratatt enkeltmennesker kun fordi man er ung og elev i skolen. Når politiet ransaker elever som ikke er mistenkt for noe og kaller det «forebyggende arbeid», strider det mot et bredt spekter av både norske og internasjonale lover. Jeg er helt enig med Elevorganisasjoner som reagerer kraftig på denne praksisen.

Hvis jeg var elev hadde jeg nektet å delta på disse aksjonene. Det er ikke slik at man skal tolerere alt selv om man ikke har noe å skjule. De aller fleste elever har rent mel i posen, og for meg som liberaler er det et viktig prinsipp at man skal slippe å vise fram melet sitt absolutt hele tiden. Man er uskyldig til det motsatte er bevist.

Så hva er svaret? Hvordan bør man heller gjøre det? Jeg har tro på følgende løsning: politiet kan godt være tilstede på skoler. De bør kunne jobbe med forebygging og kunnskapsspredning uten å ransake folk uten konkret mistanke. Det er å bygge tillit, og det er en langt bedre løsning. Det handler om å se enkeltmennenskene og ikke skjære alle over en kam.

Jeg anfefaler også Christoffer Torris Olsens (Unge Venstre/Venstre) blogginnlegg “Forebyggende mistillit“.

En stereotypisk venstremann…

Johan Sverdrup (1816-1892) likte å gå i fjellet. Helt siden Sverdrups tid har man kunnet støte på venstrefolk på fjellet.

…er glad i å være ute i naturen, går gjerne på tur, og har en forkjærlighet for å dra på fjellet.

…liker eksotisk mat og er ikke redd for å prøve nye ting.

…tar gjerne et glass vin i godt lag. Eller kanskje en god øl – det viktige er at det er skikkelige varer.

…er med i det frivillige liv. Synger gjerne i kor, eller er med i det lokale idrettslaget.

…setter seg gjerne ved siden av en innvandrer på bussen, og reiser seg for gamle damer.

…leser ofte bøker, eller skulle ønske han fikk lest flere bøker.

…bruker gjerne Mac, eller gjerne duppeditter som er fine å se på.

…har Alfa Romeo som drømmebil, men skulle ønske at den var mer miljøvennlig.

…sykler.

…liker musik, men ikke listepop. Hører på det meste og liker ofte klassisk.

…går på langrennski.

…drar heller til Toscana på vinsmaking enn Ibiza på chartertur.

…resirkulerer ALLTID glass og papir.

…er glad i kunst, og går gjerne på konserter og teater. Skulle alternativt ønske at han gikk oftere på konserter og teater.

…liker opera.

…er en hyggelig fyr, en som gjerne slår av en prat og stiller opp på dugnad.

…liker å se på seg selv som handy, men er det ikke nødvendigvis av den grunn.

…har gjerne utradisjonelle hobbyer – liker å skille seg ut.

…leser aviser og liker å holde seg oppdatert.

Hvorfor så mørkeredd?

Jeg blir ofte skremt av holdninger jeg møter fra “mannen i gata” når det kommer til innvandringspolitikk. Det hender at jeg kvier meg for å fortelle folk at jeg jobber med politikk. Ofte kommer temaet innvandring raskt opp, og samtalen har gjerne med følgende frase: “Jeg er ikke rasist altså, men… (så kan man bare fylle inn valgfrie fordommer eller generalisering om innvandrere)”.

Jeg er utrolig lei av å diskutere innvandring med folk som helst skulle ønske at Norge var blendahvitt. Jeg er helt grunnleggende uenig med dere. Jeg liker at mennesker er ulike, at det leves ulike liv og at det er mangfold. Jeg ser på det som en berikelse.

Dessuten er jeg faktisk positiv til at folk skal kunne bosette seg og bevege seg på tvers av landegrenser. At det skal være mulig å søke lykken i et annet land. Vi tar det for gitt at vi kan reise over alt, hvorfor skal ikke andre ha de samme mulighetene?

Tror du virkelig at mange afrikanere drømmer om et liv på trygd i Norge? Det tror ikke jeg. Jeg tror at de aller fleste innvandrere er ute etter å jobbe og skape et bedre liv for seg og sin familie. Virkeligheten de møter her er en helt annen. Asylsøkere blir tvunget til passivitet – de kan bli sittende i årevis uten å ha muligheten til å jobbe. Er det dette god integreringspolitikk?

Innvandrerbefolkningen i Norge er svært sammensatt og har bakgrunn fra over 200 land. Det har sjelden noe for seg å beskrive hele innvandrerbefolkningen som en gruppe. Når man diskuterer dette mener folk nesten alltid innvandrere som er brune i huden, men sannheten er at de største innvandrergruppene i Norge er polakker og Svensker:

Antall personer i de største innvandrergruppene i Norge pr. 1. januar 2011. Kilde: ssb/Wikipedia.

I den norske innvandring- og integreringsdebatten krever mange “bedre integrering” av innvandrere. Dette er en floskel jeg er utrolig lei av å høre. For hva betyr det egentlig? At alle innvandrere skal tvinges til å spise ribbe på julaften, eller gå i bunad 17. mai? Eller betyr det at de kun skal følge norske lover? Jeg tror det mange egentlig mener er at de ønsker er at innvanderne skal bli “norske” – ikke at de skal integreres men at de skal assimileres. De skal gjøre som oss, være som oss, spise joikakaker som oss.

Selvfølgelig er det mange store utfordringer når det kommer til innvandring og integrering. I det offentlige ordskiftet debatteres nesten utelukkende de negative sidene. Kan vi ikke begynne å snakke mer om de positive? Dette betyr ikke at jeg mener at man skal ta lett på vanskelige spørsmål, som f. eks. kvinnediskriminering. Man skal aldri godta diskriminering kun fordi det er “en kulturforskjell”.

I Norge er mennesker på flukt fra krig og nød offer for et politisk spill. Ap er åpenbart redde for å miste grepet om grunnfjellet av velgerne – som er kritiske til innvandring. Den systematiske dobbeltkommunikasjonen deres gjør meg provosert: den ene dager poserer Støre i Dagbladet over to sider med budskapet “mangfold er bra”, den neste er Helga Pedersen ute med forslag om forbud mot hijab, eller å “stenge Oslo for asylsøkere” eller noe i den dur (det finnes mange eksempler). Frp vet man i det minste hvor man har, Ap er grunnleggende uærlige når det kommer til innvandring og integrering.

Til dere som er innvandrere og leser dette innlegget vil jeg si: Velkommen skal dere være! Takk for at dere er med på å gjøre Oslo til en mangfoldig og spennende by å bo i! Jeg synes man skal sette folk foran systemer, samme om de kommer fra Bangladesh eller Brummundal fortjener man lik og rettferdig behandling. Innerst inne tror jeg ikke selv den bitreste innvandringsmotstander ønsker seg  et samfunn der det eneste man får kjøpt på restaurantene er kjøttkaker og fårikål og alle utestedene kun spiller norsk folkemusikk.

Her er en liten video om innvandring til Norge (gammelt NRK-klipp):

Se også: Frihet til å ha det du vil på hodet (hvorfor jeg ikke tror på kvinnefrigjøring gjennom forbud mot et klesplagg)

Her et lite knippe av APs utspill om innvandring:

Ap vil hindre valgkupp fra innvandrere

Rieber-Mohn vil ha psykisk helsesjekk av asylsøkere

Støre vil ha hijab-forbud i retten

Krever at imamer lærer seg norsk

Ap vil kreve at innvandrere står i norsk muntlig

Støre sier nei til shariaråd på norsk jord

Stoltenberg vil kaste flere ut av landet

Vil redusere innvandringen med EU-politikk

Støre: – Ap kan ikke skygge unna hijab-debatten

Johansen vil bekjempe radikal islamisme med ord

Ap splittet om burka-forbud

Storberget har bestilt fly til flere utsendelser

Ap-politiker vil ha forbud mot burka i Norge

Ap vil ha strammere innvandringspolitikk

Ap-topper vil internere asylsøkere

Vil innføre strengere grensekontroll

Kolberg varsler «uforsonlig kamp» mot ekstremisme

Minoritetspolitikere: – Bøhler generaliserer innvandrere

Bøhler med sosial bombe inn i Ap-landsmøtet

Ap-veteran sammenligner islamisering med nazi-invasjonen

Karita likestiller hijab med omskjæring

Ap vil sende imamer på norskkurs

Tidligere AP-topp vil kaste ut tiggerne

- Ap må sjekke minoritets-medlemmer

Ap-fylkesledere vil ha aldersgrense for familiegjenforening

-Steng Oslo for asylsøkere

Møter innvandrerne med tøffe krav