Tag Archives: Oslo

Fin solnedgang

Livet etter 22. juli og skadene på Venstres hus

Venstres hus i Møllergata 16 ligger kun 50 meter fra der bomben gikk av 22. juli. Faksimile: Statsbygg

Venstres hus ligger på Youngstorget i Oslo sentrum, kun 50 meter unna bombeeksplosjonen 22. juli. Mange har hatt spørsmål om hvordan det har vært i etterkant – om vi fortsatt har kunnet jobbe på Venstres hus og om hvordan eksplosjonen har preget arbeidssituasjonen på «huset». Her vil jeg si litt om hvordan jeg har opplevd det.

For det første vil jeg si at valgkampen i 2011 var helt spesiell. Den var selvfølgelig svært preget av de grufulle hendelsene, både i Oslo og på Utøya. Det å skulle drive valgkamp når en hel nasjon er i sorg, føltes betydningsløst i det store bildet. Jeg skrev et innlegg om hva jeg følte fire dager etter at bomben gikk av. Det finnes her: «Mine tanker om de siste dagene«.

Sjokkbølgen fra eksplosjonen kom umiddelbart, og gjorde stor skade på Venstres hus i Møllergata 16. En stor del av vinduene ble blåst ut og satte dem som befant seg i bygget i umiddelbar fare. Terrorangrepene skjedde i fellesferien på en fredag ettermiddag. Det var få på jobb – kun to personer var tilstede i den ene etasjen som Venstre disponerer. Den ene slapp fra det med skrekken, den andre ble truffet av splinter da vinduet han satt ved ble blåst ut.

Jeg er utrolig glad for at jeg ikke var på jobb den dagen – heldigvis befant jeg meg langt unna. Men jeg må innrømme at jeg har tenkt tanken; hva om jeg hadde vært på jobb den dagen? Hva om jeg hadde gått ute i gatene rundt regjeringskvartalet som vanlig? Det er en uhyggelig tanke.

Slik så Venstres hus ut på mandagen etter bombeangrepet. Mange av vinduene ble blåst ut, og det ble montert finérplater foran. Jeg gikk rundt hele det avsperrede området, men fikk ikke slippe inn. Jeg gruet meg til å se hvordan det så ut på innsiden.

Inne på Venstres hus var skadene betydelige. Flere av kontorene til VHO var så ille tilredt, at vi skal prise oss lykkelige for at det ikke var noen i dem. Mange av vinduene ble blåst ut, skilleveggene raste sammen og takplater ramlet ned.

Et av VHOs kontorer etter eksplosjonen. Finérplater erstattet vinduene, og det var store skader på inventaret. Foto: Terje Breivik

Kaos i korridoren inne på Venstres Hus:

Korridoren inne på Venstres Hus. Det var ledninger, takplater og glasskår over alt.

Eksplosjonen og 22. juli satte selvsagt et sterkt preg på valgkampen og livet på huset i ettertid. Dagen etter angrepet ble hele området rundt Venstres Hus sperret av. Det føltes rart å se arbeidsplassen sin smadret av et terroristangrep. Helt uvirkelig og umulig å forestille seg på forhånd.

«Er tom for ord og full av tårer.»
– min Facebook-status 23. juli

Oslo Venstre og Unge Venstre flyttet midlertidig inn i nye kontorer i valgkampen, og de kom ikke tilbake før etter valget. De ansatte i VHO var stort sett borte på Stortinget.

For min del jobbet jeg mye hjemmefra og litt fra Galleriet i Schweigaardsgate 4 hvor Akershus fylkeskommune også holder til. Det var stille og litt rart på Venstres Hus i ukene før valget. Det var temmelig folketomt der, og selv om det var fullt mulig å bruke kontorplassen der, valgte jeg å være andre steder. Jeg følte et sterkt behov for å være med de personene jeg har aller nærmest.

Det å drive med politikk kjentes ambivalent etter 22. juli. På den ene siden følte jeg at det ble enda viktigere – at kampen for demokrati, åpenhet og frihet er viktigere enn noen sinne. For hva var angrepet 22. juli, om ikke en direkte trussel mot det jeg verdsetter aller høyest i det norske samfunnet? Det å vise at vi ikke skulle la oss knekke eller skremme tror jeg var en viktig drivkraft for mange, meg selv inkludert.

På den andre siden føltes det merkelig å skulle være med på å gjennomføre en lokalvalgkamp. Det nære og lokale er kanskje viktig, men saker som jeg ellers ville ha sett på som viktige, ble uvesentlige, trivielle bagateller i den store sammenhengen. Vissheten om at 77 mennesker nettopp hadde blitt drept satte ting i perspektiv.

Unge Venstres sommerleir ble en helt spesiell opplevelse. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke dra, men jeg ombestemte meg. Hendelsene 22. juli gjorde at jeg dro allikevel. UVs sommerleir ble arrangert kun en uke etter terrorangrepene. Det var en helt spesiell opplevelse. En  samling av 180 unge, engasjerte mennesker, som vanligvis ville ha møttes for en uke med sommer, bading og politikk.

Sommerleiren var preget av et veldig sterkt samhold, men samtidig dyp sorg. I lufta var det en varsomhet, og en stillhet, og folk var veldig omsorgsfulle med med hverandre. EU-flagget var byttet ut med et AUF-flagg, og en prest åpnet samlingen – noe som ville ha vært utenkelig under normale omstendigheter.

Vi hadde en veldig trist, men verdig minnestud med blomsternedleggelse. Jeg tror mange satte pris på nærværet og den omtanken folk møtte hverandre med. Unge Venstre er litt som en stor familie, og det bar samlingen ekstra preg av. Folk gråt, trøstet, holdt rundt hverandre og var lavmælte sammen.

Det første møtet med Venstres hus på innsiden gjorde sterkt inntrykk. Det tok et par uker før det var mulig å komme forbi sperringene. Jeg la merke til at det var blod på dørhåndtakene enkelte steder, og at det var glasskår og svimerker på gulvene, og støv over alt. Det tok litt tid før de innvendige skadene ble reparert, men etter valget gled ting gradvis tilbake til det normale.

I vinter har flere av kontorene på Venstres hus ikke hatt skikkelige vinduer. Flere har bare hatt finérplater eller enkle glassruter. Flesteparten har vært boltet fast, slik at man ikke har kunnet åpne dem. De provisoriske vinduene har ført til at noen av kontorene har vært bikkjekalde når det var på det kaldeste i vinter. På Oslo-kontoret, hvor det var ekstra trekkfullt, måtte de kjøpe inn ekstra ovner for å holde varmen.

Jeg vil si at livet på huset på mange måter nå er tilbake til der det var før terrorangrepene. Livet har gått videre – folk er på jobb, det blir avholdt møter og besøkende kommer og går. De fysiske skadene på Venstres hus som var preget av midlertidige reparasjoner er under utbedring nå. Men vi har ikke glemt det som har skjedd – og jeg kan nok si at jeg for min del neppe kommer til å glemme det noen sinne.

Venstres hus 23. april 2012 . Omfattende bygningsarbeider er i gang. Det kryr av håndtverkere om dagen, og planen er å oppgradere til passivhusstandard slik at bygget blir tipp-topp miljømessig. Det skulle bare mangle at ikke Norges beste miljøparti holder til i et moderne, miljøvennlig bygg!

Les også:

Ble terrorangrepene forutsett i en konspirasjonsteori?

Tankene mine om de siste dagene – innlegg skrevet like etter terrorangrepet

Solnedgangen i Oslo i kveld

Solnedgangen i Oslo i kveld sett fra Ekeberg.

Timelapse laget av meg. Fint, ikke sant?

Ble terrorangrepene forutsett i en konspirasjonsteori?

Nesten umiddelbart etter terrorangrepene i Oslo begynte konspirasjonsteoriene om terrorangrepene å versere på nettet. Et terrorangrep er «mat» for konspirasjonsteortikere. For mens nyhetskanalene og synserne spekulerte i hvem som kunne stå bak, visste konspirasjonsteoretikerne det allerede. Én hevder til og med at han forutså angrepene før de hadde inntruffet.

Hva kommer egentlig dette sterke ønske om at alle store hendelse skal ha en skjult betydning av? Hvorfor må det alltid finnes et annet svar på ting? Behovet for «alternative» forklaringer på vanskelige hendelser er nærmest en besettelse for mange mennesker, og det er tilsynelatende alltid en skjult agenda med i bildet. «Noen» står bak. «They». «Noen» er en dunkel organisasjon. «The illuminati». Den skjulte makteliten, de som egentlig trekker i trådene. Bankene som er styrt av jøder. Frimurere. Myndighetene. Jeg er sikker på at mange av disse folka ikke ville trodd at en spade var en spade om man så slo dem i hodet med den. For dem er det faktisk mer sannsynlig at «spaden» er et CIA-våpen som brukes til å stjele folks hjernebølger.

Dagen etter angrepet i Oslo la Alex Jones, en av de mer kjente høyreorienterte konspirasjonsteoretikerne, ut denne videoen. Advarsel:   Se denne kun om du er spesielt interessert, eller om du allerede har på deg sølvfoliehatt :

Alex Jones er ikke den typen konspirasjonsteoretiker du finner naken i skogen med sølvfoliehatt. Han er radioprater, skuespiller og lever av å lage filmer. Her er et utdrag fra artikkelen «Evidence Shows Norway Terror Attack a False Flag» på Inforwars.com:

«Breivik is obviously a patsy for a Gladio operation to destroy political opposition to the bankers. Operation Gladio was a “strategy of tension” devised by the elite that employed terrorism – assassination and bombings – to discredit political opponents in Europe. It was set-up by the CIA and staffed in part with former members of Mussolini’s secret police.

In the days ahead, we can expect more false flag terror events. These will be used by the corporate media to portray opponents to the bankster scam as child killing terrorists. For the global elite, mass murder blamed on political opponents is a legitimate tool in the plan to take down national economies and install a one-world totalitarian government and banking system run in neofeudal fashion.«

Jasså ja, så det er CIA som står bak denne gangen også? Og «den globale eliten» som styrer bankene bruker media for å manipulere oss? Hvem skulle trodd. Galskapen fortsetter her om du ikke er overbevist allerede.

Alex Jones er ikke bare en kyniker som lever av å produsere falsk propaganda, han er også skruppelløs. Såpass skruppelløs at han hevder at han forutså angrepene dagen før de inntraff:


Jeg synes kommentaren under sier det på en god måte:

«Sometimes just for fun I’ll throw a dart at my wall and then paint a bullseye around it…»

Kollegaen min, Torkild Strandvik, som er sekretær for Oslo Venstre, slapp heller ikke unna konspirasjonsteoretikerne. Han befant seg på Venstres hus da bomben gikk av. Han ble skadet av eksplosjonen og figurerte snart blodig i nyhetene verden over:

Med utgangspunkt i bildet begynte spekulasjonene. På dette forumet spekuleres det i om offere for terrorgrepet egentlig er engelske eller tyske skuespillere:

«The researchers from Polskaweb think that pictures of the victims show third-class actors from England and Germany.
At least they say, they have identified one guy (last picture) whom they know from other conspiracies.«

Om Torkilds skade skriver en annen:

«Looks like silicon wound makeup on his forehead. «

Torkild har selv postet bilder av hodet sitt og Oslo-kontoret på Venstres Hus, om noen fortsatt tror at han EGENTLIG jobber som skuespiller for CIA.

En ting er alle raringene på diverse dunkle debattsider på nett. En helt annen er personer som Alex Jones, som har sitt levebrød fra å spre løgnaktig propaganda. Det viktigste er ikke å fortelle sannheten, men å selge budskapet. Spør du meg er dette å utnytte behovet vårt på svar og forklaringer på vanskelige hendelser på en kynisk måte. Konspirasjonsteorier gir ofte vanskelige svar på enkle spørsmål, og det gjør de også når det kommer til terrorangrepene i Oslo. Men disse teoriene er og blir vandrerhistorier som enten er gale eller mangler tilstrekkelige verifiserbare beviser.

Se også: Mine tanker om de siste dagene.

Mine tanker om de siste dagene

Venstres Hus etter bombeangrepet. Bygningen ligger ca. 50 meter fra eksplosjonen. Vinduene er blåst ut i de fleste kontorene. Jeg befant meg heldigvis langt unna da det smalt.

Da smellet først kom skjønte jeg ingen ting av hva som foregikk. Jeg var på kanotur på Toten, og skjønte ikke alvoret i det som var i ferd med å utspille seg. Vi måtte avbryte turen vår, da turkameraten min ble innkalt til skarpt oppdrag for militæret. Nå, noen dager etter hendelsen har jeg fortsatt vanskelig for å fatte det som har skjedd, men jeg har behov for å sette ord på det jeg føler.

Hvordan kan noen ville andre så vondt? Det eneste AUF-ungdommene på Utøya var skyldige i, var å være idealister som ville gjøre verden til et bedre sted. Dette er noe de faktisk også deler med samtlige andre ungdomspolitikere i Norge – vi er alle idealister som tror på forandring til det bedre gjennom, fredelig, demokratisk utvikling. Jeg vil sende mine varmeste tanker til alle som er berørt, og har dyp medfølelse og omtanke for alle som er rammet av ugjerningene.

Vi føler oss alle berørt at det som har utspilt seg de siste dagene, ikke bare politikere, men også hele det norske folk. Det politiske Norge er lite, og vi føler at dette ikke bare er et angrep på AUF og regjeringen, men et angrep på oss alle. Et angrep på verdiene våre – på det åpne, sårbare samfunnet vi alle er en del av.

Venstres Hus ligger vis a vis Olje og Energidepartementet, eller ca. 50 meter fra der bomben smalt. Heldigvis gikk det bra med alle der, med unntak av én personskade. Jeg må innrømme at jeg aldri har vært mer glad for å være på ferie, men jeg gruer meg allikevel til å se hvordan det ser ut på innsiden. Det føles rart at bygget jeg har jobbet i de fire siste årene nå plutselig er «smadret».

Det skremmer meg at muslimer ble hetset etter terroren. Allerede 10 minutter etter eksplosjonen strømmet folk til islamske nettsider og stappet dem med hatmeldinger, skriver Al-Ouda i en e-post til NRK.no. Mange eksperter og kommentatorer spekulerte i hvem som kunne stå bak angrepene, og de fleste tok feil. Det er uansett svært urovekkende at denne grufulle handlingen skulle lede til et generelt utløp for hat mot muslimer. Det er allikevel påfallende at «alle» antok at det var muslimske terrorister som sto bak. Norske medier har kanskje i for stor grad trukket en forbindelse mellom terrorisme og islam. I realiteten står muslimer bak svært få terrorangrep. Islamister har kun stått bak bare fem av 940 planlagte, gjennomførte eller avslørte terroraksjonene i Europa de siste tre årene.

Samtidig har vi kanskje hatt for lite oppmerksomhet rettet mot høyreekstremisme i Norge. De høyreekstreme når sjeldent ut med budskapet sitt i mediene, de føler seg marginalisert og fortiet. Jeg skjønner godt at de føler at de blir ikke tatt på alvor. De er en marginal gruppe i samfunnet, og er henvist til dunkle nettsider der de kan diskutere med likesinnede. Med ett hederlig unntak: nettavisenes kommentarfelter. Jeg synes det har vært skremmende å lese alle de hatefulle og rasistiske kommentarene som ofte følger med artikler som handler om innvandring eller integrering.

Jeg mener allikevel at det er galt å fortie de ekstreme meningene – f. eks. ved å sensurere dem, men heller møte meninger med meninger og ord med ord. For å sitere Voltaire: Jeg er uenig i hva du sier, men vil inntil døden forsvare din rett til å si det. Jeg synes at vi skal ta kommentarfeltene tilbake fra galningene, og være flinkere til å møte ord med ord. Vi må gjøre som Odd Einar Dørum sier – være tøff mot de tøffe.

Jeg elsker det mulitikulturelle samfunnet. Det er herlig å være en del av et samfunn som er så mangfoldig som det norske. Dette gikk opp for meg da jeg bodde på Gjøvik for noen år siden. Der befant jeg med magedanserinner, arabisk musikk og vannpipe. På Gjøvik. Gjøvik, som kanskje er det mest jordnære stedet på jord. Den dagen selv totninger røyker vannpipe, er den dagen Norge med rette er et multikulturelt samfunn – og der er vi nå. Jeg nekter å tro at selv de mest høyreekstreme lengter etter et samfunn der alle må gå i lusekofter og det eneste man får kjøpt på restaurantene er kjøttkaker i brun saus.

Det var så mange mennesker i Oslo sentrum mandag, at det ikke var mulig å komme seg ut på Rådhusplassen. Det planlagte rosetoget ble avlyst fordi det var for mange mennesker i byen. Det var svært rørende at så mange stilte opp for å sørge sammen. Foto: Joar Rasmussen.

I Norge lever vi fredelig, side om side, til tross for våre store ulikheter. Vi aksepterer at folk lever forskjellige liv. Men det at vi er et åpent og tolerant samfunn gjør oss også sårbare, og det kommer vi til å fortsette å være. Jeg tror vi rett og slett må innse at det er umulig å bli kvitt alle ondene i et samfunn, fordi bivirkningene vil være så store. Selv PST-sjef Janne Kristiansen sier at «– Selv ikke Stasi-Tyskland kunne ha stoppet denne mannen«. Overvåkning gjør oss ikke sikrere, det gjør oss mindre frie. Jeg vet i allefall med meg selv at jeg kommer til å fortsette å la døra mi være ulåst. Heller naiv enn paranoid er mitt mantra.

Det har vært svært rørende for oss alle å se reaksjonene i etterkant av tragedien. Hele Norge har vært i dyp sorg. Det har vært noen tøffe dager for meg personlig også. Jeg har vært svært lei meg, men det har vært så flott å se hvordan denne tragedien også får fram det beste i oss. Vi bryr oss om hverandre, støtter hverandre og viser samhold og nestekjærlighet på en helt spesiell måte. Jeg tror at vi kan komme styrket ut av de grufulle hendelsene både som enkeltmennesker og som nasjon.

Det har blitt sagt mange kloke ord om det som har skjedd. Her er noen utvalgte sitater:

«Det køyrte nettopp en politibil forbi. Taket var dekka av roser. Eg elskar Oslo.»

– Hans Andreas Starheim

 

«I dag er jeg stolt av en statsminister jeg ikke har stemt på, en konge jeg prinsipielt sett ikke vil ha, og samholdet med politikere jeg er uenig med. Dette er Norge på sitt beste.»

–  Ove Vannebo, leder av FpU

 

«Even in their deepest sorrow the Norwegians don’t get hysterical. They resist the hate. It is amazing to see how politicians and the whole country reacts. They are sad to the deepest thread of their souls. They cry in dignity. But nobody swears to take revenge. Instead they want even more humanity and democracy. That is one of the most remarkable strengths of that little country.»

– Anna Reinmann, Der Spiegel

 

«Det norske samfunn ble angrepet av kuler, bomber og hat. I dag svarte vi med blomster, solidaritet og kjærlighet. Det norske folket har vunnet og jeg er ufattelig stolt over å være nordmann og utrolig glad i byen og landet mitt!»

– Jonas Eilertsen

 

«Little peaceful Norway show the world how to handle situations like this. Right now I would rank Norway as the largest country in the world. I have never seen anything like it»

– Barack Obama

 

«Friheten er sterkere enn frykten»

– Kong Harald

 

«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet.»

– Jens Stoltenberg

Etter at den sterkeste sorgen er pleiet, trøsten har fått mulighet til å lindre og ettertanken bearbeidet skal vi på nytt ta fatt på en ny dag. Sammen skal vi sikre og forsterke det mest dyrebare vi har felles; vårt demokrati og åpne samfunn bygget på frihet, rettferdighet, tillit og toleranse.

Turtips: Topptur i Bærum

Kolsåstoppen sett fra Toppåsveien.

Man kan faktisk ha noen fine villmarksopplevelser i nærheten av Oslo. En fin topptur i Bærum er Kolsåstoppen. Kolsåstoppen har egentlig to topper; den søndre og den nordre. Den nordre er den høyeste på 379 moh, og den søndre er 342 moh. På veien kan man se hellerisninger, gravhauger og kalkbrudd, og turen er spennende om man er interessert i geologi. Utsikten er dessuten fantastisk!

Den korteste (og bratteste veien) opp til toppen er fra Toppåsveien. For å komme dit tar man banen til Jar og buss videre til Toppåsveien. På fine dager er det nesten kø for å komme opp på den søndre toppen, og det er dessuten en svært populær klatrevegg der.

Det er ikke lange stykket å gå opp (ca. 1 km), men det er ganske bratt enkelte steder. I de bratteste partiene er det bygget trapper, men må må regne med litt lett klatring.

Kolsåstoppen - utsikt mot Oslo

Kolsåstoppen inngår i Kolsås – Dæhlivann landskapsvernområde med fire naturreservater, og har barskog som er relativt urørt. I forbindelse med Kolsåstoppen er det registrert hele fire bygdeborger. Det er fortsatt en

viss uenighet hos arkeologene knyttet opp til disse anleggenes funksjon og bruk. Man regner med at de hovedsakelig kan føres tilbake til folkevandringstid (ca. 400 – 600 e. Kr) i eldre jernalder.

Som en kuriositet kan jeg også nevne at «De dødes tjern» ble spilt inn ved Steinstjernet på nordsiden av Kolsåstoppene.

Jeg anbefaler turen! Den er ikke spesielt lang eller hard, men det er mange stier å utforske og spennende ting å se på veien. Må være en av de fineste dagsturene man kan ta i nærheten av Oslo.

Turkart finner du her.