Christoffer Biongs blogg

Varmetørking på malteriet på Frydenlund bryggeri, ca.1890. Fra "Norge i det nittende aarhundrede" 1900. Skannet av Friman july 2006/Wikipedia.

Dette er trolig de færreste klar over, men det finnes ikke en 100% norsk øl – i allefall ikke fra noen av de store bryggeriene, eller mikrobryggeriene for den saks skyld. Med dette mener jeg at det ikke finnes noen ølslag fra norske bryggerier som er laget med 100% norske råvarer. Nest alt øl bli laget utelukkende av tre råvarer – malt, humle og vann. I tillegg tilsettes gjær.

Malt: importert
Hovedingrediensen i øl er malt. Malt blir laget av korn, vanligvis byggkorn. Vi dyrker årlig 500 000 tonn bygg i Norge, men det er lenge siden vi sluttet å lage malt av bygget. Etter annen verdenskrig var det kroken på døra for malting her til lands, og siden den gang har vi importert. Det siste malteriet i Norge var på Ringnes Bryggeri og ble nedlagt i 1985/86. Det må nevnes at det kan finnes hobby/forsøksprosjekter med maltproduksjon, men ølet man får kjøpt på butikken lages utelukkende av utenlandsk malt.

Humle – importert
Humle dyrkes ikke lenger for brygging i Norge, så den importeres den også. Humle er krydderet i ølet. Den gir bitterhet og virker konserverende. Hvis man kan si at malten er “biffen”, så tilsvarer humla “pepperet” du har oppå. Det er påvist 34 arter humle i Norge, og det er en av de første plantene som er omtalt i skriftlige kilder i Norge. Det var til og med påbudt å dyrke humle på 1400-tallet, og det ble vanlig med humledyrking på 1800-tallet med bryggeriene.

Vann – norsk
De norske bryggerien bruker norsk vann, det skal de ha. Jeg har ikke hørt om noen som har importert utenlandsk vann.

Gjær – importert/gamle rendyrkede gjærstammer
I riktig gamle dager visste man ikke om gjærsoppen. Man satte vørteren ut i åpne kar, og satte sin lit til høyere makter om at fludiumet til slutt skulle bli godt. Spontangjæringen gjorde at man ikke alltid fikk samme resultat ved ølbryggingen fordi gjærtypen var uforutsigbar – sluttresultatet kunne smake himmelsk eller hestedekken, selv om man gjorde akkurat det samme når man brygget.

Når det kommer til norsk gjær, så har vi en litt artig historie. Johan Olaf Olsen var den første laboratoriesjefen på Ringnes Bryggeri (1887-90). Rignes var det første bryggeriet utenom Carlsberg som isolerte og tok i bruk renkultur av bryggerigjærgjær. Olsen har fått kallenavnet Dr. Sopp, og det er fortsatt hans arbeid som ligger til grunn for den rendyrkede gjærstammen Ringnes bruker i dag.

Når det gjelder gjærkultur bruker flere av bryggeriene sine egne gjærkulturer, mens andre bruker importert gjær.

Kan man kalle det kortreist?
Det er en aldri så liten ølrevolusjon på gang, med stadig bedre utvalg, flere mikrobryggerier og fokus på mangfold og kvalitet. Men det er allikevel synd at vi ikke klarer å bruke egne råvarer i større grad. Det er på en måte litt “fake” når du kjøper mikrobrygget øl fra Valdres, og den er laget med malt fra Australia og humle fra USA (noe som ikke er usannsynlig). Det er hverken spesielt kortreist eller spesielt norsk. Det gjør også sluttresultatet mindre særegent.

Vi burde ha gode forutsetninger for å lage øl med ekte norske råvarer – vi dyrker mye bygg, og humlen trives godt her til lands. Jeg har hørt rykter om at Haandbrygget i Drammen eksperimenterer med norske sårvarer, men inntil videre fortsatter jeg å ønske meg et øl som er genuint og laget med 100% norske råvarer.

Venstres Hus etter bombeangrepet. Bygningen ligger ca. 50 meter fra eksplosjonen. Vinduene er blåst ut i de fleste kontorene. Jeg befant meg heldigvis langt unna da det smalt.

Da smellet først kom skjønte jeg ingen ting av hva som foregikk. Jeg var på kanotur på Toten, og skjønte ikke alvoret i det som var i ferd med å utspille seg. Vi måtte avbryte turen vår, da turkameraten min ble innkalt til skarpt oppdrag for militæret. Nå, noen dager etter hendelsen har jeg fortsatt vanskelig for å fatte det som har skjedd, men jeg har behov for å sette ord på det jeg føler.

Hvordan kan noen ville andre så vondt? Det eneste AUF-ungdommene på Utøya var skyldige i, var å være idealister som ville gjøre verden til et bedre sted. Dette er noe de faktisk også deler med samtlige andre ungdomspolitikere i Norge – vi er alle idealister som tror på forandring til det bedre gjennom, fredelig, demokratisk utvikling. Jeg vil sende mine varmeste tanker til alle som er berørt, og har dyp medfølelse og omtanke for alle som er rammet av ugjerningene.

Vi føler oss alle berørt at det som har utspilt seg de siste dagene, ikke bare politikere, men også hele det norske folk. Det politiske Norge er lite, og vi føler at dette ikke bare er et angrep på AUF og regjeringen, men et angrep på oss alle. Et angrep på verdiene våre – på det åpne, sårbare samfunnet vi alle er en del av.

Venstres Hus ligger vis a vis Olje og Energidepartementet, eller ca. 50 meter fra der bomben smalt. Heldigvis gikk det bra med alle der, med unntak av én personskade. Jeg må innrømme at jeg aldri har vært mer glad for å være på ferie, men jeg gruer meg allikevel til å se hvordan det ser ut på innsiden. Det føles rart at bygget jeg har jobbet i de fire siste årene nå plutselig er “smadret”.

Det skremmer meg at muslimer ble hetset etter terroren. Allerede 10 minutter etter eksplosjonen strømmet folk til islamske nettsider og stappet dem med hatmeldinger, skriver Al-Ouda i en e-post til NRK.no. Mange eksperter og kommentatorer spekulerte i hvem som kunne stå bak angrepene, og de fleste tok feil. Det er uansett svært urovekkende at denne grufulle handlingen skulle lede til et generelt utløp for hat mot muslimer. Det er allikevel påfallende at “alle” antok at det var muslimske terrorister som sto bak. Norske medier har kanskje i for stor grad trukket en forbindelse mellom terrorisme og islam. I realiteten står muslimer bak svært få terrorangrep. Islamister har kun stått bak bare fem av 940 planlagte, gjennomførte eller avslørte terroraksjonene i Europa de siste tre årene.

Samtidig har vi kanskje hatt for lite oppmerksomhet rettet mot høyreekstremisme i Norge. De høyreekstreme når sjeldent ut med budskapet sitt i mediene, de føler seg marginalisert og fortiet. Jeg skjønner godt at de føler at de blir ikke tatt på alvor. De er en marginal gruppe i samfunnet, og er henvist til dunkle nettsider der de kan diskutere med likesinnede. Med ett hederlig unntak: nettavisenes kommentarfelter. Jeg synes det har vært skremmende å lese alle de hatefulle og rasistiske kommentarene som ofte følger med artikler som handler om innvandring eller integrering.

Jeg mener allikevel at det er galt å fortie de ekstreme meningene – f. eks. ved å sensurere dem, men heller møte meninger med meninger og ord med ord. For å sitere Voltaire: Jeg er uenig i hva du sier, men vil inntil døden forsvare din rett til å si det. Jeg synes at vi skal ta kommentarfeltene tilbake fra galningene, og være flinkere til å møte ord med ord. Vi må gjøre som Odd Einar Dørum sier – være tøff mot de tøffe.

Jeg elsker det mulitikulturelle samfunnet. Det er herlig å være en del av et samfunn som er så mangfoldig som det norske. Dette gikk opp for meg da jeg bodde på Gjøvik for noen år siden. Der befant jeg med magedanserinner, arabisk musikk og vannpipe. På Gjøvik. Gjøvik, som kanskje er det mest jordnære stedet på jord. Den dagen selv totninger røyker vannpipe, er den dagen Norge med rette er et multikulturelt samfunn – og der er vi nå. Jeg nekter å tro at selv de mest høyreekstreme lengter etter et samfunn der alle må gå i lusekofter og det eneste man får kjøpt på restaurantene er kjøttkaker i brun saus.

Det var så mange mennesker i Oslo sentrum mandag, at det ikke var mulig å komme seg ut på Rådhusplassen. Det planlagte rosetoget ble avlyst fordi det var for mange mennesker i byen. Det var svært rørende at så mange stilte opp for å sørge sammen. Foto: Joar Rasmussen.

I Norge lever vi fredelig, side om side, til tross for våre store ulikheter. Vi aksepterer at folk lever forskjellige liv. Men det at vi er et åpent og tolerant samfunn gjør oss også sårbare, og det kommer vi til å fortsette å være. Jeg tror vi rett og slett må innse at det er umulig å bli kvitt alle ondene i et samfunn, fordi bivirkningene vil være så store. Selv PST-sjef Janne Kristiansen sier at “- Selv ikke Stasi-Tyskland kunne ha stoppet denne mannen“. Overvåkning gjør oss ikke sikrere, det gjør oss mindre frie. Jeg vet i allefall med meg selv at jeg kommer til å fortsette å la døra mi være ulåst. Heller naiv enn paranoid er mitt mantra.

Det har vært svært rørende for oss alle å se reaksjonene i etterkant av tragedien. Hele Norge har vært i dyp sorg. Det har vært noen tøffe dager for meg personlig også. Jeg har vært svært lei meg, men det har vært så flott å se hvordan denne tragedien også får fram det beste i oss. Vi bryr oss om hverandre, støtter hverandre og viser samhold og nestekjærlighet på en helt spesiell måte. Jeg tror at vi kan komme styrket ut av de grufulle hendelsene både som enkeltmennesker og som nasjon.

Det har blitt sagt mange kloke ord om det som har skjedd. Her er noen utvalgte sitater:

“Det køyrte nettopp en politibil forbi. Taket var dekka av roser. Eg elskar Oslo.”

- Hans Andreas Starheim

 

“I dag er jeg stolt av en statsminister jeg ikke har stemt på, en konge jeg prinsipielt sett ikke vil ha, og samholdet med politikere jeg er uenig med. Dette er Norge på sitt beste.”

-  Ove Vannebo, leder av FpU

 

“Even in their deepest sorrow the Norwegians don’t get hysterical. They resist the hate. It is amazing to see how politicians and the whole country reacts. They are sad to the deepest thread of their souls. They cry in dignity. But nobody swears to take revenge. Instead they want even more humanity and democracy. That is one of the most remarkable strengths of that little country.”

- Anna Reinmann, Der Spiegel

 

“Det norske samfunn ble angrepet av kuler, bomber og hat. I dag svarte vi med blomster, solidaritet og kjærlighet. Det norske folket har vunnet og jeg er ufattelig stolt over å være nordmann og utrolig glad i byen og landet mitt!”

- Jonas Eilertsen

 

“Little peaceful Norway show the world how to handle situations like this. Right now I would rank Norway as the largest country in the world. I have never seen anything like it”

- Barack Obama

 

“Friheten er sterkere enn frykten”

- Kong Harald

 

“Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet.”

- Jens Stoltenberg

Etter at den sterkeste sorgen er pleiet, trøsten har fått mulighet til å lindre og ettertanken bearbeidet skal vi på nytt ta fatt på en ny dag. Sammen skal vi sikre og forsterke det mest dyrebare vi har felles; vårt demokrati og åpne samfunn bygget på frihet, rettferdighet, tillit og toleranse.

Trenger vi egentlig "Nyt Norge"? Foto: Oi_Mat_og_Drikke/Flick

Etter mye debatt og mange innspill føler jeg at det er nødvendig å komme med noen oppklaringer. La meg være helt klar: Jeg er ikke for å legge ned norsk landbruk. Bildene jeg har laget og publisert er ment som kritikk av merkeordningen “Nyt Norge” fordi jeg mener den gir et uærlig og nasjonalromantisk bilde av norsk landbruk, og fordi jeg mener at en slik merkeordning er unødvendig i utgangspunktet. Husdyrhold og kjøttproduksjon- også den som forekommer i Norge, har etiske dilemmaer jeg tror det sunt at vi har en debatt om.

“Nyt Norge” skal få oss til å kjøpe mer norsk mat kun fordi den er norsk, og den går langt i å spille på våre (ofte positive) vrangforestillinger om norsk landbruk for å gjøre nettopp dette. Reklamefilmen til Nyt Norge kan kanskje gi et riktig bilde av landbruket slik det var på 50-tallet, med blide høner som klukker i gresset og kuer ute på jordene. Til og med en representativ 50-talls kjernefamilie har de fått med. Men den som tror at norsk landbruk er det samme i 2010 må tro om igjen. Det har skjedd meget store strukturelle og produksjonsmessige endringer siden den gang. Det er kanskje trist, men det er sant – Mange av “Nyt Norge”-hønene anno 2010 får aldri kjenne gresset under føttene, eller se dagslys (10). Det er det kun den økologiske hønsedriften som har krav om utendørs lufting (11).

La oss ta produksjon av kyllinger som eksempel på hvor stor den strukturelle forandringen har vært: Over tid har eggproduksjonen blitt konsentrert på en stadig mindre andel av jordbruksbedriftene. I 1959 var det 85 588 gårder som drev med eggproduksjon, og hver gård hadde i snitt 31 høner. I 2007 var det høner på 1 900 jordbruksbedrifter. Vel 300 av disse hadde minst 5000 høner, og det utgjør 76 prosent av totalt antall høner (1). Her er utviklingen:

Det samme har skjedd med slaktekyllingene: Produksjonen av slaktekylling har utviklet seg til en spesialisert produksjon som foregår på få bedrifter. I 2007 produserte 550 bedrifter kylling for slakt. Til sammen var produksjonen på årsbasis om lag 50,6 millioner kyllinger. Gjennomsnittet per bedrift per år var 92 000 slaktekyllinger (1). Glem blåøyde og blonde 50-tallsbudeier; vi går mot større enheter, spesialisering og mer industripreget produksjon. Det samme gjelder også for slakting og meieriproduksjon.

Jeg hevder ikke å sitte med alle svarene på hvorfor det har blitt som det har blitt- det er omfattende og sammensatt. Men jeg tror at noe av ansvaret ligger på oss som forbrukere, de store matvarekjedene og foredlingsindustrien. Bonden har på flere måter blitt sittende igjen med svarteper, gjennom dårligere betaling for varene som blir produsert og dermed et press for å rasjonalisere og drive større.

Vet du hvor maten kommer fra, spør Nyt Norge retorisk på sine nettsider. Jeg har tenkt ganske mye på det i det siste, og kommet til at nei, det gjør jeg ikke. Når jeg tenker over det vet jeg egentlig veldig lite om maten jeg kjøper. Kjøp en pakke med storfekjøtt fra Gilde, og du får ingen svar på hvor i Norge eller hvilken gård kjøttet kommer fra (de sier at de jobber med sporing – gleder meg til det kommer), hva slags kjøtt det egentlig er du spiser (storfe omfatter også f. eks. melkekyr), om kua har spist kraftfor laget fra brasilianske soyabønder (Norge importerer 400 000 tonn årlig) som bidrar til avskoging av regnskog på størrelse med Belgia hvert år (2), eller om kua er fra et fjøs med løsdrift. Det hele handler om tillit. Jeg må bare stole på at maten min er produsert på en etisk måte, for jeg kan ikke vite at den faktisk er det. Jeg kjøper økologiske produker når det er mulighet for dette- økologisk produksjon stiller strengere krav til dyrevelferd, men det er ikke enkelt å få tak i økologisk kjøtt.

Råvarene som merkes “Nyt Norge” skal som hovedregel være produsert på gårdsbruk som har etablert KSL (Kvalitetssystem i landbruket) (3). Jeg er postitiv til KSL, som innebærer at bonden må gjennomgå en sjekkliste for å være sikker på at driften følger norske lover og forskrifter, i tillegg er det noen egne KSL-krav som går ut over gjeldende regelverk (4). Et par av kravene gjelder dyrevelferd. Jeg skal komme tilbake til KSL i et blogginnlegg senere. Det er bare det at disse kravene gjelder for så å si all kjøttproduksjon i Norge, samme om det er merket med Nyt Norge eller ikke.

Nortura står for over 70 % av markedandelen når det gjelder kjøttproduksjon (5), og de får i dag 99% av leveransene sine fra gårder med KLS (6), og over 95 prosent av den norske råvareproduksjonen skjer i dag på gårder som er tilknyttet KSL (7). Så påstanden om at “når man kjøper et NYT NORGE-merket produkt, gir det med andre ord en ekstra forsikring om at hensynet til dyr og miljø er ivaretatt iht lover og regler” (8) faller på sin egen urimelighet. På nettsidene heter det “Nyt Norge- kvalitet du kan stole på” (9). Dette er litt villedende spør du meg, man prøver å sende et verdiladet budskap om at Nyt Norge er av høyere kvalitet, og det er det jo ikke. Nesten all norsk mat blir jo produsert med de samme kvalitetskravene (som stort sett er norske lover og forskrifter, med noen tilleggskrav som sagt). Dessuten er det også åpnet for at gårder som ikke er omfattet av KSL i en overgangsfase også kan levere varer som blir Nyt Norge-merket.

Når jeg kjøper en pakke “Biffsnadder” fra Gilde er det ikke akkurat sånn at jeg skjelver i frykt for at det kan ha sneket seg inn en svensk kjøttbit i pakka. Gilde garanterer allerede i dag at det kun brukes norsk kjøtt i deres produkter (11). Det er mulig at det å klistre et norsk flagg på pakka gjør det “enklere å velge”, jeg oppfatter det som at det er ganske greit å finne fram til opprinnelseslandet, og Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund opplyser om at det kun er snakk om 2-3 % importert vare (15).

I dag er det uansett allerede pålagt ved forskrift å merke mye av maten som selges med opprinnelseslandet (13). Det som kanskje kan gjøre det hele mer forvirrende er sammensatte produkter som er merket med “Nyt Norge”: “For sammensatte matprodukter er kravet at minimum 75% av ingrediensene (målt i vekt) skal ha norsk opprinnelse” (3). Da får man “kamuflasje i kjøledisken” – med andre ord et sammensatt produkt iblandet utenlandsk kjøtt (opptil 25%), merket med “Nyt Norge” og norsk flagg. Forvirrende for forbrukeren? Ja, helt klart mener jeg.

Jeg konkluderer innlegget mitt med at “Nyt Norge”-merkeordningen burde bli avskaffet. Den gjør oss egentlig ikke noe klokere på hva slags mat det er vi spiser, og jeg kan ikke se at den fører til bedre dyrevelferd eller mer miljøvennlig produksjon. Planen er at Nyt Norge-merkeordningen skal bruke 20 millioner kr. årlig bare på markedsføring i 2010-2014 (7). Dette er i stor grad offentlige midler (det hadde vært fint om noen vil se mer på kostnadene forbundet med merkeordningen), og jeg mener helt klart at det er grunn til å still spørsmål ved om det er fornuftig bruk av fellesskapets penger.

Det er kanskje ikke så konstruktivt å bare være motstander av noe, men jeg lover å komme med mer konstruktive innspill senere. Som jeg nevnte innledningsvis- jeg er absolutt ikke motstander av norsk landbruk, og det er ikke bøndene jeg prøver å stille tilveggs her, men jeg synes ikke at landbruket skal være en “hellig ku” man ikke skal kunne kritisere heller. Jeg er kjempetilhenger av lokalprodusert mat, og tradisjonsrik mat med særpreg. Det er der jeg mener at vi kan få fram det ekte, det naturlige og genuine av Norge, og ikke ved å prøve å late som at industriell mat er noe annet enn det den egentlig er. Tenk deg å kunne gå på Kiwi på Dombås og be om å få “én kilo lokalprodusert, gressforet og lykkelig dølafe, slaktet på en human måte i et mobilt slakteri”. Da kan vi snakke om å nyte Norge.

Til alle dere som har kommet med innspill og kommentarer: takk for en god debatt så langt! Jeg ønsker veldig gjerne flere betraktninger og argumenter for/mot Nyt Norge og om merkeordninger, dyrevelferd generelt. Det hadde vært veldig spennende å få høre mer om bøndenens syn på denne saken også. Denne debatten har tent interessen min for emnet, og jeg vil gjerne lære mer. Det hadde f. eks. vært veldig spennende å besøke noen av de virkelig store kyllinggårdene og slakteriene i Norge.

PS: Jeg ønsker debatten om de juridiske sidene ved logobruken i bildene velkommen. Dersom det skulle vise seg at det er ikke er legalt å publisere bildene vil jeg trekke dem tilbake, og jeg oppfordrer ikke til spredning av bildene om det skulle vise seg at de er lovstridige. Debatten om ytringsfrihet er også velkommen, selv om det er litt på siden av det jeg egentlig ønsket å sette fokus på.

For dere som vil høre flere kristiske røster anbefaler jeg å høre Siri Martinsen (leder av Noah) i radiodebatt om dyrevelferd, og å se dokumentaren “Smaken av hund“, en skikkelig Michael Moore-aktig dokumentar som harselerer med nasjonalromantikken i norsk matkommunikasjon, men som også tar opp noen viktige spørsmål- blant annet om import av soya fra Brasil.

Andre bloggere/nyheter om saken:

Jeg anbefaler: Anne Viken Media (en veterinærs kritiske syn på norsk landbruk, og en interessant sammenlikning med Sverige) – Nei til Tines løgnaktige produktreklame, ja til kyr på beite

Christer Guldbrandsen – Ytringsfrihet, varemerker og pengemakt

Olav Torvund – Varemerker og ytringsfrihet (grundig innlegg om de juridiske sidene ved bruk av varemerker)

Sigve Indregard – Nyt Norge! Og bli saksøkt

Bjørn på norsk – Nyt Norge og norske søksmål

Thule Thinks – Nyt Norge threatens legal action against blogger

Sveinung Rotevatn – Buy Norwegian

Houseman – Nyt Norge og bli saksøkt

Aimar Niedzwiedzki – Uffda. Best practice på hvordan ikke gjøre det fra Matmerk.

Ole Peder Giæver (ABC Nyheter) – Truet blogger med søksmål

Nyt Verda (Facebook-kampanje mot Nyt Norge)

Dyrevennlig: En satirisk fremstilling av “Nyt Norge”: Milliardnæringen føler seg truet av en “vanlig blogger”

Kilder:

(1) SSB, “Landbruket i Norge 2007″,  http://www.ssb.no/emner/10/04/sa_landbruk/landbruk2007/kap2-jordbruk.pdf

(2) Ebne, Henrik V (Forbrukerrådet), 2006, “Død regnskog i maten din”, http://forbrukerportalen.no/Artikler/2006/1154930715.84

(3) Nyt Norge, “Om Nyt Norge”, http://www.nytnorge.no/nyt-norge/om-nyt-norge/

(4) KSL Matmerk, “KSL Kvalitetssystem i landbruket”, 2009, http://kslmatmerk.no/seksjoner/ksl

(5) Totalmarked kjøtt og egg, “Utvikling i markedsandel slakting”, 2009, http://totalmarked.nortura.no/markedsandel/category13610.html

(6) Nortura, “Markedet krever KSL”, http://medlem.nortura.no/organisasjon/ksl/

(7) KSL Matmerk, “Årsmelding 2009″, http://kslmatmerk.no/filearchive/kslmatmerk_aarsmelding_2009.pdf

(8) Nyt Norge, debatt på Nyt Norges Facebook-side, kommentar skrevet av Nyt Norge til mitt innlegg 27.08.2010, http://www.facebook.com/nytnorge

(9) Nyt Norge, “Designguide – Hvorfor velge norsk”, http://www.metro.as/nytnorge/kommunikasjon.html

(10) Krokstad, Bente, 2006, “Fakta om kylling”, http://www.broiler.no/fakta/fakta.html

(11) Matthias Koesling, Lise Grøva og Grete Lene Serikstad (Bioforsk Økologisk), 2007, “Egg og kyllingkjøtt på økologisk vis”, http://www.agropub.no/asset/2482/1/2482_1.pdf

(12) Nortura (Gilde), “Garantier for Gilde”, http://www.gilde.no/produktoversikt/garantier/

(13) Arbeidstilsynet (Regelhjelp.no), “Merking av næringsmidler”, http://www.regelhjelp.no/Templates/Emne____5880.aspx

(14) Nyt Norge, 2010,  “Ofte stilte spørsmål”, http://www.nytnorge.no/faq/

(15) Tronstad, Hulda Nydal (Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund), 2005, http://www.kjottbransjen.no/?aid=9063849