Ulovlig kjærlighet – Mira og Kevins historie

Saturday, 28. April 2012

Kevin og Mira giftet seg i mars 2011. Senere fikk Kevin diagnosen MS, og står nå i fare for å bli utvist fra Norge.

Dette er historien om Mira og Kevin, og hvordan deres kjærlighet til hverandre ikke blir sett på som lovlig i Norge. Jeg har lyst til å spre historien om dem. Om ikke annet kan jeg bidra til å gjøre flere bevisste om den vanskelige situasjonen de har havnet i, og jeg føler en trang til å bidra for deres sak.

Mira har alltid vært en person som har forundret meg – rett og slett fordi hun er en av dem som gjør verden litt mer fargerik kun ved å være til. En person du bare skjønner at er unik når du møter henne. En som både kan, og må gå sin egen vei i livet, og alltid har funnet sine egne veier.

Mira er en av de personene som ikke passer til å jobbe fra åtte til fire, og som ikke passer til å leve livet som vi andre A4-mennesker lever. Hun er er og blir en kreativ sjel som alltid har drevet med mye rart; flammeblåsing, magedans, tegning, maling, teatersminke, Unge Venstre, poi, dykking, spille gitar, teater, sang, revy, batikk, bobil-kjøring, lage kombucha (en type te) og sikkert 1000 andre ting.

Jeg har kjent Mira i over ti år nå. Hun er sørlending, men har bodd mesteparten av livet på Toten. Jeg ble kjent med henne da jeg bodde på Gjøvik for å gå på videregående. Hun drev med magedans, og jeg ble kjent med henne gjennom søsteren min Hedvig, som hadde Mira som elev. Magedans er blitt mer vanlig nå, men på Gjøvik for ti år siden var det meget eksotisk. Det har kanskje blitt mer aksept for ulikhet selv der; når vannpiper, tabla, transvestitter og saidi-rytme inntar Toten, vet man at verden virkelig begynner å bli liten.

“be fearless and play!”
- Mira

I 2010 var Mira på rundtur i USA, og der møtte hun sitt livs kjærlighet, Kevin. Kevin og Mira giftet seg i mars 2011, og de dro til Norge for å starte et nytt liv sammen. Kevin søkte om oppholdstillatelse i Norge – familiegjenforening, som det heter når en nordmann vil gifte seg med en utlending og bosette seg med vedkommende her.

Men så begynte Mira å merke at ikke alt var som det skulle med Kevin:

“17. mai var vi på gjøvik gård, Kevin sjonglerte, og jeg malte norske flagg på alle som ville ha. Det var en aktiv dag med massevis av folk som lurte på hva slags merkelig par vi var. I øyekroken så jeg at Kevin mistet baller litt vel ofte, men det så ut som det var en del av showet hans.

Etterpå klaget han litt over at han hadde mistet baller litt vel ofte. Vi hadde lagt merke til det ett par uker tidligere, men viftet det bort med at det sansynligvis var jetleg fra flyreisen.Noen få dager etter dette hjalp Kevin Harald med å legge takstein på uthuset. Kevin fortalte det var noe rart med synet hans, spesielt når han så opp, og lurte på om han trengte nye briller. Vi la merke til at han så litt skjev ut. Og han ble bare skjevere og skjevere, til slutt kunne han ikke smile eller ha noe form for uttrykk på hele venstre side av ansiktet. Mamma var bekymret for at det var slag, og vi bestilte en legetime.

Legetimen endte med øyeblikkelig innleggelse på Lillehammer sykehus.

Sykehusoppholdet var tøft.

Kevin ble tatt prøver av opp og i mente, men spesielt ryggmargsprøven var tøff. Han klarte ikke gå nedover en korridor uten å gå i veggen siden han bare kunne gå i sirkel mot venstre og aldri mer enn 5 meter uten at han ble sliten og måtte sette seg. For det meste var han helt ute av hodet sitt, og jeg fikk ikke kontakt med han selv om han var våken. Vi tilbragte bryllupsreisen vår på sykehushotellet hvor jeg pleiet Kevin. Jeg hentet mat, og noen ganger måtte jeg til og med mate ham.

Etter en og en halv uke fikk han diagnosen.

Multiple Sklerose, eller MS.” (Multippel sklerose er en kronisk, uhelbredelig nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet)

Det som ofte gjør det vanskelig med familiegjenforening til Norge, er at den norske ektefellen må tjene minimum 232 400 kroner året før søknaden leveres. Mira har slitt med en sykdom, og har heller ikke tjent nok til å møte inntektskravet til norske myndigheter. De søker derfor om asyl på humanitært grunnlag med Kevins sykdom som begrunnelse.

Før påske fikk  Kevin avslag på søknaden om opphold på humanitært grunnlag fordi han ikke er syk nok. MS blir ikke beregnet som en alvorlig nok sykdom til å gi opphold på humant grunnlag. Selv om sentralnervesystemet hans vil bli brutt ned uten medisiner, medisiner han ikke vil få i sitt hjemland.

“Det verste er den evinnelige uvitenheten om det blir å komme politifolk på døra og hente mannen min. Han er så syk at han ikke engang kan gå på butikken”Mira til NRK Hedmark og Oppland 24.4.2012

Norsk innvandringspolitikk er ikke bare inhuman – den er hjerterå. Dette gjelder ikke minst familiegjenforening, hvor reglene har blitt skjerpet betydelig, blant annet ved at man må ha egnet bolig og må kunne forsørge ektefellen man vil hente til Norge.

Disse reglene betyr i praksis at man ekskluderer nesten alle som ikke er vanlige lønnsmottagere fra å gifte seg med en person fra utlandet og ta han eller henne med hit. Det trist at man må passe inn i en A4-mal for å få gifte seg med den man er glad i, og hvorfor skal ikke f. eks. studenter, eller andre med dårlig råd ha muligheten til å gifte seg med den de elsker? Jeg kan ikke se for meg hva som er mer inngripende i et menneskes liv enn å bli fratatt retten til familieliv.

Miras og Kevins historie er ikke unik. Loven skal gjøre det vanskeligere for kriminelle å bosette seg i Norge, og for å hindre tvangsekteskap. Å kjempe mot tvangsekteskap er selvfølgelig veldig viktig, det samme er å hindre pro-forma ekteskap og kriminelle, men vi har laget et system som rammer ærlige og redelige familier, deres barn og par som bare ønsker det mest selvfølgelige av alt: Å leve livene sine sammen.

Den politikken som føres i Norge i dag i familiegjenforeningssaker får ofte enorme følger for mennesker som elsker en person som ikke er norsk. Innvandringspolitiske hensyn går foran hensynet til familien og hensynet til barn – stikk i strid med det  FN anbefaler. Jeg krysser fingrene for at utgangen på dette blir bra og at Kevin får bli. Det er ikke Mira og Kevin det er noe galt med, det er systemet.

Jeg oppfordrer alle til å signere dette oppropet for retten til familiegjenforening.

Se også:
Mira forteller historien med egne ord  (Facebook-notat).
Er MS-syk – kastes trolig ut (NRK Hedmark og Oppland 24.4.2012)
Hvorfor så mørkeredd? (blogginnlegg om innvandring og integrering)

Hvorfor så mørkeredd?

Tuesday, 20. March 2012

Jeg blir ofte skremt av holdninger jeg møter fra “mannen i gata” når det kommer til innvandringspolitikk. Det hender at jeg kvier meg for å fortelle folk at jeg jobber med politikk. Ofte kommer temaet innvandring raskt opp, og samtalen har gjerne med følgende frase: “Jeg er ikke rasist altså, men… (så kan man bare fylle inn valgfrie fordommer eller generalisering om innvandrere)”.

Jeg er utrolig lei av å diskutere innvandring med folk som helst skulle ønske at Norge var blendahvitt. Jeg er helt grunnleggende uenig med dere. Jeg liker at mennesker er ulike, at det leves ulike liv og at det er mangfold. Jeg ser på det som en berikelse.

Dessuten er jeg faktisk positiv til at folk skal kunne bosette seg og bevege seg på tvers av landegrenser. At det skal være mulig å søke lykken i et annet land. Vi tar det for gitt at vi kan reise over alt, hvorfor skal ikke andre ha de samme mulighetene?

Tror du virkelig at mange afrikanere drømmer om et liv på trygd i Norge? Det tror ikke jeg. Jeg tror at de aller fleste innvandrere er ute etter å jobbe og skape et bedre liv for seg og sin familie. Virkeligheten de møter her er en helt annen. Asylsøkere blir tvunget til passivitet – de kan bli sittende i årevis uten å ha muligheten til å jobbe. Er det dette god integreringspolitikk?

Innvandrerbefolkningen i Norge er svært sammensatt og har bakgrunn fra over 200 land. Det har sjelden noe for seg å beskrive hele innvandrerbefolkningen som en gruppe. Når man diskuterer dette mener folk nesten alltid innvandrere som er brune i huden, men sannheten er at de største innvandrergruppene i Norge er polakker og Svensker:

Antall personer i de største innvandrergruppene i Norge pr. 1. januar 2011. Kilde: ssb/Wikipedia.

I den norske innvandring- og integreringsdebatten krever mange “bedre integrering” av innvandrere. Dette er en floskel jeg er utrolig lei av å høre. For hva betyr det egentlig? At alle innvandrere skal tvinges til å spise ribbe på julaften, eller gå i bunad 17. mai? Eller betyr det at de kun skal følge norske lover? Jeg tror det mange egentlig mener er at de ønsker er at innvanderne skal bli “norske” – ikke at de skal integreres men at de skal assimileres. De skal gjøre som oss, være som oss, spise joikakaker som oss.

Selvfølgelig er det mange store utfordringer når det kommer til innvandring og integrering. I det offentlige ordskiftet debatteres nesten utelukkende de negative sidene. Kan vi ikke begynne å snakke mer om de positive? Dette betyr ikke at jeg mener at man skal ta lett på vanskelige spørsmål, som f. eks. kvinnediskriminering. Man skal aldri godta diskriminering kun fordi det er “en kulturforskjell”.

I Norge er mennesker på flukt fra krig og nød offer for et politisk spill. Ap er åpenbart redde for å miste grepet om grunnfjellet av velgerne – som er kritiske til innvandring. Den systematiske dobbeltkommunikasjonen deres gjør meg provosert: den ene dager poserer Støre i Dagbladet over to sider med budskapet “mangfold er bra”, den neste er Helga Pedersen ute med forslag om forbud mot hijab, eller å “stenge Oslo for asylsøkere” eller noe i den dur (det finnes mange eksempler). Frp vet man i det minste hvor man har, Ap er grunnleggende uærlige når det kommer til innvandring og integrering.

Til dere som er innvandrere og leser dette innlegget vil jeg si: Velkommen skal dere være! Takk for at dere er med på å gjøre Oslo til en mangfoldig og spennende by å bo i! Jeg synes man skal sette folk foran systemer, samme om de kommer fra Bangladesh eller Brummundal fortjener man lik og rettferdig behandling. Innerst inne tror jeg ikke selv den bitreste innvandringsmotstander ønsker seg  et samfunn der det eneste man får kjøpt på restaurantene er kjøttkaker og fårikål og alle utestedene kun spiller norsk folkemusikk.

Her er en liten video om innvandring til Norge (gammelt NRK-klipp):

Se også: Frihet til å ha det du vil på hodet (hvorfor jeg ikke tror på kvinnefrigjøring gjennom forbud mot et klesplagg)

Her et lite knippe av APs utspill om innvandring:

Ap vil hindre valgkupp fra innvandrere

Rieber-Mohn vil ha psykisk helsesjekk av asylsøkere

Støre vil ha hijab-forbud i retten

Krever at imamer lærer seg norsk

Ap vil kreve at innvandrere står i norsk muntlig

Støre sier nei til shariaråd på norsk jord

Stoltenberg vil kaste flere ut av landet

Vil redusere innvandringen med EU-politikk

Støre: – Ap kan ikke skygge unna hijab-debatten

Johansen vil bekjempe radikal islamisme med ord

Ap splittet om burka-forbud

Storberget har bestilt fly til flere utsendelser

Ap-politiker vil ha forbud mot burka i Norge

Ap vil ha strammere innvandringspolitikk

Ap-topper vil internere asylsøkere

Vil innføre strengere grensekontroll

Kolberg varsler «uforsonlig kamp» mot ekstremisme

Minoritetspolitikere: – Bøhler generaliserer innvandrere

Bøhler med sosial bombe inn i Ap-landsmøtet

Ap-veteran sammenligner islamisering med nazi-invasjonen

Karita likestiller hijab med omskjæring

Ap vil sende imamer på norskkurs

Tidligere AP-topp vil kaste ut tiggerne

- Ap må sjekke minoritets-medlemmer

Ap-fylkesledere vil ha aldersgrense for familiegjenforening

-Steng Oslo for asylsøkere

Møter innvandrerne med tøffe krav