Tag Archives: Hund

Norsk hundepolitikk er ute på viddene

Dette er forbudt om du bor i Ski kommune.

Om du bor i Ski kommune har du av sikkerhetshensyn ikke lov til å ha mer enn tre hunder, selv om det f. eks. er mops. Bor du på Nesodden har du aldri lov til å slippe hunden din løs i skogen. Det er forbudt for hunder å stå i veien for folk (ja, det står eksplisitt i hundeloven), og det er totalforbud mot å ta med hunden på café. Det er ulovlig å binde chihuahuaen sin utenfor en butikk, og en hund kan avlives kun fordi den ser skummel ut.

De norske reglene for hundehold er på mange måter langt ute på viddene. Det er på høy tid å ta en gjennomgang av regelverket og innføre lover som bedre ivaretar dyrevelferden og gjør det mulig å ha et hundehold som er til glede for både hunder, hundeeiere og allmennheten.

I Norge reguleres hundehold gjennom dyrevelferdsloven, hundeloven og hundeforskriften, som omhandler farlige raser. I tillegg har mange kommuner innført lokale forskrifter. Mange steder i Norge er reglene for hundehold så strenge at det går ut over dyrevelferden. Og ikke nok med det. I tillegg har mange borettslag svært strenge regler for å begrense hundehold.

Alle disse reglene skal sikre at hundehold ikke går ut over omgivelsene. Det er vel og bra, men det store problemet er at reglene ikke tar inn over seg at de fleste hundeeiere er fornuftige mennesker som bare vil hygge seg med det å ha hund uten å skade noen andre. Det å ikke skremme unger, plukke opp etter bikkja si og vise hensyn til omgivelsene er selvfølgelig for nesten alle hundeeiere. Det positive hundeholdet forsvinner når man innfører så mange påbud og forbud.

Det finnes allerede generelle regler mot å være til sjenanse, lage støy og forsøple. Så hva er egentlig poenget med å ha egne og ekstra strenge regler for dette kun hundeeiere må følge? Bråk er bråk, uansett om det kommer fra en subwoofer eller en grand danois.

Fokuset i norske hundelovgivning har nesten utelukkende vært på påbud og forbud hundeeiere må forholde seg til. På den andre siden er norske hunder nærmest rettsløse. Dyr er juridisk sett bare definert som en ting eller eiendel i loven. Som en følge finnes det dessverre mange eksempler på at hunder er blitt mishandlet og avlivet uten at noen blir straffet for ugjerningen. Grov mishandling av hunder blir som oftest henlagt.

I Norge tar vi alt for lett på avlivning av hunder. Hundeloven gir adgang til å avlive hunder dersom det framstår som nødvendig for å avverge skader på beitedyr eller mennesker. Denne formuleringen åpner for skjønn og fortolkninger, og det skal mye til at noen blir dømt for å avlive en hund. Det finnes mange eksempler på at hunder har blitt skutt selv om de ikke utgjør noen direkte trussel mot mennesker eller dyr.

I tillegg kan hunder avlives utelukkende på grunn av utseende, til tross for at de aldri har oppført seg aggressivt. Det spesielle her er at bevisbyrden er omvendt: man er skyldig til det motsatte er bevist. Det er opp til hundeeier å bevise at hunden ikke er av en farlig rase. NKK (Norsk Kennel Klubb) er sterkt kritisk til dette. Jeg er enig. Vi bør oppheve raseforbudet slik det er i dag og heller ha like reaksjoner for alle farlige hunder. Reglene bør være individbasert, ikke rasebasert.

Dette bør vi gjøre:
– Innføre en gjennomtenkt og kunnskapsbasert hundelovgivning med større fokus på dyrevelferd
– Gjøre hundelovgivningen mer generell og sørge for at den bedre ivaretar hunder/hundeeieres rettigheter og ikke bare plikter/forbud
– Avskaffe raseforbudet og erstatte det med individbaserte regler
– Innføre minimumskrav til trim/aktivisering
– Legge begrensninger på maks antall timer i bur for hunder, og/eller arealkrav for bur ved lengre opphold
– Skjerpe adgangen til avlivning av hunder
– Innføre obligatorisk registreringsplikt av alle valper  (chip-plikt eller annen id-merking)
– Styrke Mattilsynet eller innføre et eget dyrepoliti
– Begrense kommuners mulighet til å innføre helårsbåndtvang. Om kommuner skal ha helårs båndtvang bør det være påbudt med friområder
– Innføre skaderegistrering. I dag har vi ingen oversikt over hvilke raser som står bak biteulykker og hundeangrep i Norge
– Gi serveringssteder som ønsker det adgang til å ha hunder i lokalet

10 ting alle bør vite om hunder

Det er rart å tenke på, men disse to rasene – grand danois og chihuahua kommer begge fra det samme opphavet, og har trolig en felles stamfar langt, langt tilbake i tid. Foto: Therese Tjernström (CC)

1. Alle hunder stammer fra ulven
Hunder er trolig det første dyret mennesker temmet, og alle hunder har det samme opphavet: ulven. Hunder har levd og tilpasset seg mennesket i 15 000-40 000 år.

2. Hunder styres av drifter
Alle hunder styres av drifter som for eksempel sexdrift, byttedrift, flokkdrift. Andre eksempler forsvarsdrift, fluktdrift og ønsket om å forbli uskadd. Ofte spiller hundeeiere på hundens drifter for å styre eller kontrollere hunders adferd.

3. Glem Disney – hunder er dyr
Hunder har lært seg å forstå og tolke mennesker på en helt unik måte, de er blant annet ett av få dyr som forstår peking, men de har ikke det samme følelsesmessige registeret som mennesker. Det å tillegge og behandle en hund som om den hadde menneskelige egenskaper kan være direkte skadelig.

4. Spør alltid eieren om lov før du hilser
Du vet aldri om det er helt trygt å hilse på en fremmed hund. Mange hunder er naturlig reserverte mot fremmede. I verste fall kan du risikere å bli bitt. Spør derfor alltid eieren før du hilser. Hils aldri på en hund som står bundet og alene. En hund i bånd har ingen fluktmuligheter – det kan gjøre den usikker og til og med aggressiv. Jeg lar aldri mine hunder hilse på andre hunder i bånd nettopp av den grunnen.

5. Alle hunder har intimgrenser – respekter dem
Hunder har, akkurat som mennesker, intimgrenser. Når du hilser på en fremmed hund – strekk fram hånden, la den komme til deg og la den lukte på deg før du tar på den. Mange hunder liker dårlig at noe kommer over den og bakfra. La alltid hilsing skje på hundens premisser.

6. Ikke forstyrr en sovende hund
Det er kanskje den enkleste måten å bli bitt på. Hunden kan skvette og bite deg. La hunder som ligger på plassen sin være i fred. Hunder har behov for mye søvn, og det er viktig at den har mulighet til å trekke seg tilbake og få det.

7. Hunder sender dempende signaler
Hunden sier med kroppsspråk; hey, nå tar vi det litt rolig her. Disse tegnene er noe få som ikke har hund selv ser, men de er veldig nyttige å vite litt om. Typiske dempende signaler er gjesping, snu hodet til siden, snuse i bakken, snu seg vekk. Hvis du hilser på en hund og den sender dempende signaler – ro deg ned, det kan bety at hunden er usikker på deg. Dempende signaler betyr at hunden forsøker å unngå at det oppstår en konflikt. Her er en fin artikkel som sier mer om hva dempende signaler er.

8. Hunder er flokkdyr med rang, underkastelse og dominans
Hunders interaksjon er preget av hundenes flokktilhørighet. Dominans og underkastelse er en del av dynamikken i en flokk, og hundens kroppsspråk sier mye. Jeg synes denne oversikten er  treffende. Aggressivitet kan skyldes både at hunden er for dominant, og at den er for usikker.

9. Logring betyr ikke alltid at hunden er glad
Logring kan bety så mangt – det kan bety at hunden er glad, men det kan også indikere frykt, usikkerhet, sosiale utfordringer,  eller faktisk også være en advarsel om at hvis du nærmer deg, kan du bli bitt.

10. Det er et bra tegn at hunden slikker deg i ansiktet
Du må ikke la en hund slikke seg i ansiktet, men det er som regel et godt tegn at den gjør det. En teori er at hunden aksepterer deg som lederen i flokken og «tigger» mat av deg, og at dette er noe vi finner igjen hos ulven: ulveunger og valper slikker mora om munnen for at hun skal gulpe opp maten til dem.

Homer sover

Video: Homer og Santos leker

Homer og Santos var med på Unge Venstres sommersamling på Hove utenfor Arendal denne helgen. Jeg tror mange la merke til hvordan de to lekte; en liten valp og en stor grand danois som er kompiser. Jeg liker at hundene våre får de fleste til å smile og jeg tror hunder kan gi trøst og glede.

Her er et videoklipp av Homer og Santos som leker:

Hundekurs med «Hund i Sentrum»

Vi har deltatt på hundekurs med "Hund i Sentrum".

Etter at vi har gjennomført vårt første hundekurs med grand danoisen vår, Homer, har jeg lyst til å skrive noen ord om opplevelsen.Vi har gjennomført grunnkurset til «Hund i Sentrum«, en hundeskole som arrangerer en rekke kurs i Oslo og omegn.

Kurset startet først med en teorikveld – tre timer om grunnleggende hundeadferd og teori om hundehold. Deretter gikk kurset over i en praktisk del som gikk over seks kvelder. Vi var også med på skogdag i regi av hundeskolen.

Siden dette var vårt første kurs og vi følte at vi kunne trenge en grunnleggende innføring, meldte vi oss på grunnkurset. Vi hadde god dialog med hundeskolen i forkant av kurset, noe som er viktig for å forsikre seg om at man havner på rett sted.

Allerede den første kurskvelden merket vi at det kom til å bli en utfordring å jobbe med Homer. Han er stor og tung (veier vel ca. 55 kg nå tenker jeg) og han er kanskje litt vel sosial/interessert i andre hunder. Det vil si: han trekker som pokker for å få hilse på andre hunder, og han har et litt «cocky» hundespråk som andre hanhunder kan reagere på. Jeg vil gi litt ekstra skryt til Genevieve Prebensen, som ledet kurset vårt, for at hun kan store hunder, og at hun kan kroppsspråket til store hunder. Hun har en agressiv ridgeback selv, så førstehåndserfaringen hennes kom godt med.

Den første kurskvelden gikk først og fremst med til å lære sitt og dekk, og ikke minst det å leke med hunden – løse ut og ha det gøy. Det er et sentralt poeng. Filosofien til hundeskolen er å bruke positive innlæringsmetoder, men også jobbe med grensesetting. Treningen foregikk på en parkeringsplass, så det var plass nok til hundene. Allikevel var det krevende å ha en hund som Homer, som trekker som en tulling til tider, og som fikserer på andre hunder. Dvs. å stirre andre hunder rett i øynene – noe som oppfattes som en provokasjon.

En ting som skulle gjøre kurset enda mer krevende, var at ei ridgeback-tispe på kurset fikk løpetid halvveis i kurset. Det var en kurskveld med rimelig anspent stemning; tre aggressive hanhunder på kurset og ei tispe med løpetid. Det å prøve å få kontakt med Homer da føltes så og si umulig. En «fjortis»-grand danois som er helt i sin egen verden er ikke enkel å håndere. Jeg følte at vi sto i stampe den ene kvelden.

Men selvsagt er det viktig å få øvd på vanskelige situasjoner. Det er viktig og riktig å kjenne på frustrasjonen man kan få, og lære seg å lese hunden sin når slike vanskelige situasjoner oppstår. Det er ikke minst lurt å gjøre det i en treningssituasjon – da er man forberedet når det skjer noe i det virkelige liv.

Men så skjedde det en ting som ikke burde ha skjedd. Genevieve skulle demonstrere en øvelse med Homer, og slet med å få han til å lystre. En kongepuddel ved navn «Troll» kom seg løs fra eieren sin, og regelrett fløy på Homer. Det tok ikke så lang tid før vi fikk skilt hundene, men Troll hadde rukket å bite Homer i ansiktet. Han fikk et lite bittsår, og Troll slapp heldigvis uskadd fra det. Det var et uhell som ikke burde ha funnet sted. Sånne opplevelser i ung alder kan bidra til å gjøre en hund aggressiv, så det er ikke heldig. Og er det en ting du ikke vil ha, så er det en aggressiv grand danois. Det hadde kanskje vært greit å sagt noen ord om hvordan man reagerer og hva man gjør som eier når en sånn situasjon oppstår på forhånd – kanskje man kunne etablert noen klare retningslinjer for hundeførerne på kurset.

Ellers på kurset jobbet vi med innkalling, med å gå pent i bånd, med å passere andre hunder, med sitt-dekk-bli-kommando, med diverse mestringsøvelser, med «stopp»-kommando og vi fikk en kjapp og effektiv innføring i helsestell.

Jeg har lært masse av kurset. Hund i Sentrum har uten tvil dyktige og profesjonelle folk som vet hva de driver med. Tidvis har det nok vært litt mye frustrasjon fordi vi har en krevende hund. Det er nesten så man skulle tro at dyret hadde dr. Jekyl og mr. Hyde personlighet. Han er en engel hjemme, og blir plutselig et monster når vi har han med på kurs. Sånn sett har vi vel nesten fått mer et kurs i miljø og toleranse, enn bare et grunnkurs. Det ble kanskje i overkant mye til tider, men det er sånne ting man lærer av.

Skogdagen var også svært hyggelig, og jeg og Homer vant premie fordi vi «prøvde så hardt» i en løpekonkurranse. Vi fikk prøve å gå spor, noe Homer klarte med glans, og vi fikk øve litt på rundering.

Jeg har tenkt litt på hva jeg mener kunne vært annerledes/bedre med kurset. Så har jeg følgende tilbakemelding: noen ganger kunne vi godt ha fått helt klare instruksjoner – «når sånn skjer, gjør dette.» Det var nok et par ganger vi følte oss litt som spørsmålstegn. Sammensetningen av hunder burde kanskje vært annerledes. Det blir svært vanskelig å trene, eller å komme videre med innlæringen når man har aggressive handhunder og tispe med løpetid på samme sted. Det ble kanskje litt mye fokus på forstyrrende elementer, og tidvis litt mye frustrasjon istedet for å lære inn de grunnleggende tingene. Det var et par andre episoder der noen av de andre kursdeltagerene kom for nære innpå, eller bakfra og det var kanskje ikke alle som hadde like stor forståelse for at vi har en stor hund som kan være vanskelig å håndere til tider.

Når det er sagt, så synes jeg at oppfølgingen underveis har vært veldig bra. Det ble med en hjelpeinstruktør på kurset da de så at det var nødvendig, og instruktørene har vært svært behjelpelige med spørsmål underveis. Vi har dessuten fått tett oppfølging gjennom kurset, og den siste kurskvelden ble jo nesten som en privatime der hjelpeinstruktøren fulgte med oss store deler av tiden.

Jeg har troen på metodene og filosofien til «Hund i Sentrum» og jeg kan anbefale kurs det på det sterkeste. Vi har lært masse om oss selv og om dyret vårt og det var jo hele målet med kurset. Hund i Sentrum lever absolutt opp til målet om å være en personlig hundeskole. Jeg ville gitt kurset treningkast seks om det ikke var for tingene over, så det får en femmer av meg. Vi gleder oss til å fortsette på kurs med Homer til høsten!

Vi har fått et nytt familiemedlem

Marit og jeg har fått et nytt familiemedlem. Han heter «Homer«, og er en ni måneder gammel grand danois-valp. Det er ikke bare bare å ha en leken valp på 52 kg, men vi stortrives med å ha han, til tross for størrelsen. Han er en sosial fyr, og så sosial er han at han allerede er både på Facebook og youtube. Stort eksponeringsbehov til hund å være, kan du si. Han har allerede vært med på besøk på Venstres Hus et par ganger, og han kaprer gjerne Unge Venstres nestlederkontor.

Grand danois blir sammen med irsk ulvehund regnet som verdens største hunderase. Homer kommer trolig til å bli et sted mellom 70-80 kg som fullvoksen. Men det er viktig å ikke la seg lure av størrelsen. Grand danois regnes som den fredeligste av alle mastiffer og er ikke så krevende å holde som man skulle tro. Den er meget selvsikker, varsom, snill og rolig, spesielt omkring barn. Den har et stabilt godt temperament og skjeller sjelden. Jeg føler meg trygg på at vi har gjort et godt valg! Allerede etter et uke har jeg fått et litt annet syn på hunder: det er ikke bikkja mi som er stor, det er alle de andre hundene som er små.

Homers favorittprogram på TV: