Christoffer Biongs blogg

Homer og Santos var med på Unge Venstres sommersamling på Hove utenfor Arendal denne helgen. Jeg tror mange la merke til hvordan de to lekte; en liten valp og en stor grand danois som er kompiser. Jeg liker at hundene våre får de fleste til å smile og jeg tror hunder kan gi trøst og glede.

Her er et videoklipp av Homer og Santos som leker:

Vi har deltatt på hundekurs med "Hund i Sentrum".

Etter at vi har gjennomført vårt første hundekurs med grand danoisen vår, Homer, har jeg lyst til å skrive noen ord om opplevelsen.Vi har gjennomført grunnkurset til “Hund i Sentrum“, en hundeskole som arrangerer en rekke kurs i Oslo og omegn.

Kurset startet først med en teorikveld – tre timer om grunnleggende hundeadferd og teori om hundehold. Deretter gikk kurset over i en praktisk del som gikk over seks kvelder. Vi var også med på skogdag i regi av hundeskolen.

Siden dette var vårt første kurs og vi følte at vi kunne trenge en grunnleggende innføring, meldte vi oss på grunnkurset. Vi hadde god dialog med hundeskolen i forkant av kurset, noe som er viktig for å forsikre seg om at man havner på rett sted.

Allerede den første kurskvelden merket vi at det kom til å bli en utfordring å jobbe med Homer. Han er stor og tung (veier vel ca. 55 kg nå tenker jeg) og han er kanskje litt vel sosial/interessert i andre hunder. Det vil si: han trekker som pokker for å få hilse på andre hunder, og han har et litt “cocky” hundespråk som andre hanhunder kan reagere på. Jeg vil gi litt ekstra skryt til Genevieve Prebensen, som ledet kurset vårt, for at hun kan store hunder, og at hun kan kroppsspråket til store hunder. Hun har en agressiv ridgeback selv, så førstehåndserfaringen hennes kom godt med.

Den første kurskvelden gikk først og fremst med til å lære sitt og dekk, og ikke minst det å leke med hunden – løse ut og ha det gøy. Det er et sentralt poeng. Filosofien til hundeskolen er å bruke positive innlæringsmetoder, men også jobbe med grensesetting. Treningen foregikk på en parkeringsplass, så det var plass nok til hundene. Allikevel var det krevende å ha en hund som Homer, som trekker som en tulling til tider, og som fikserer på andre hunder. Dvs. å stirre andre hunder rett i øynene – noe som oppfattes som en provokasjon.

En ting som skulle gjøre kurset enda mer krevende, var at ei ridgeback-tispe på kurset fikk løpetid halvveis i kurset. Det var en kurskveld med rimelig anspent stemning; tre aggressive hanhunder på kurset og ei tispe med løpetid. Det å prøve å få kontakt med Homer da føltes så og si umulig. En “fjortis”-grand danois som er helt i sin egen verden er ikke enkel å håndere. Jeg følte at vi sto i stampe den ene kvelden.

Men selvsagt er det viktig å få øvd på vanskelige situasjoner. Det er viktig og riktig å kjenne på frustrasjonen man kan få, og lære seg å lese hunden sin når slike vanskelige situasjoner oppstår. Det er ikke minst lurt å gjøre det i en treningssituasjon – da er man forberedet når det skjer noe i det virkelige liv.

Men så skjedde det en ting som ikke burde ha skjedd. Genevieve skulle demonstrere en øvelse med Homer, og slet med å få han til å lystre. En kongepuddel ved navn “Troll” kom seg løs fra eieren sin, og regelrett fløy på Homer. Det tok ikke så lang tid før vi fikk skilt hundene, men Troll hadde rukket å bite Homer i ansiktet. Han fikk et lite bittsår, og Troll slapp heldigvis uskadd fra det. Det var et uhell som ikke burde ha funnet sted. Sånne opplevelser i ung alder kan bidra til å gjøre en hund aggressiv, så det er ikke heldig. Og er det en ting du ikke vil ha, så er det en aggressiv grand danois. Det hadde kanskje vært greit å sagt noen ord om hvordan man reagerer og hva man gjør som eier når en sånn situasjon oppstår på forhånd – kanskje man kunne etablert noen klare retningslinjer for hundeførerne på kurset.

Ellers på kurset jobbet vi med innkalling, med å gå pent i bånd, med å passere andre hunder, med sitt-dekk-bli-kommando, med diverse mestringsøvelser, med “stopp”-kommando og vi fikk en kjapp og effektiv innføring i helsestell.

Jeg har lært masse av kurset. Hund i Sentrum har uten tvil dyktige og profesjonelle folk som vet hva de driver med. Tidvis har det nok vært litt mye frustrasjon fordi vi har en krevende hund. Det er nesten så man skulle tro at dyret hadde dr. Jekyl og mr. Hyde personlighet. Han er en engel hjemme, og blir plutselig et monster når vi har han med på kurs. Sånn sett har vi vel nesten fått mer et kurs i miljø og toleranse, enn bare et grunnkurs. Det ble kanskje i overkant mye til tider, men det er sånne ting man lærer av.

Skogdagen var også svært hyggelig, og jeg og Homer vant premie fordi vi “prøvde så hardt” i en løpekonkurranse. Vi fikk prøve å gå spor, noe Homer klarte med glans, og vi fikk øve litt på rundering.

Jeg har tenkt litt på hva jeg mener kunne vært annerledes/bedre med kurset. Så har jeg følgende tilbakemelding: noen ganger kunne vi godt ha fått helt klare instruksjoner – “når sånn skjer, gjør dette.” Det var nok et par ganger vi følte oss litt som spørsmålstegn. Sammensetningen av hunder burde kanskje vært annerledes. Det blir svært vanskelig å trene, eller å komme videre med innlæringen når man har aggressive handhunder og tispe med løpetid på samme sted. Det ble kanskje litt mye fokus på forstyrrende elementer, og tidvis litt mye frustrasjon istedet for å lære inn de grunnleggende tingene. Det var et par andre episoder der noen av de andre kursdeltagerene kom for nære innpå, eller bakfra og det var kanskje ikke alle som hadde like stor forståelse for at vi har en stor hund som kan være vanskelig å håndere til tider.

Når det er sagt, så synes jeg at oppfølgingen underveis har vært veldig bra. Det ble med en hjelpeinstruktør på kurset da de så at det var nødvendig, og instruktørene har vært svært behjelpelige med spørsmål underveis. Vi har dessuten fått tett oppfølging gjennom kurset, og den siste kurskvelden ble jo nesten som en privatime der hjelpeinstruktøren fulgte med oss store deler av tiden.

Jeg har troen på metodene og filosofien til “Hund i Sentrum” og jeg kan anbefale kurs det på det sterkeste. Vi har lært masse om oss selv og om dyret vårt og det var jo hele målet med kurset. Hund i Sentrum lever absolutt opp til målet om å være en personlig hundeskole. Jeg ville gitt kurset treningkast seks om det ikke var for tingene over, så det får en femmer av meg. Vi gleder oss til å fortsette på kurs med Homer til høsten!

Marit og jeg har fått et nytt familiemedlem. Han heter “Homer“, og er en ni måneder gammel grand danois-valp. Det er ikke bare bare å ha en leken valp på 52 kg, men vi stortrives med å ha han, til tross for størrelsen. Han er en sosial fyr, og så sosial er han at han allerede er både på Facebook og youtube. Stort eksponeringsbehov til hund å være, kan du si. Han har allerede vært med på besøk på Venstres Hus et par ganger, og han kaprer gjerne Unge Venstres nestlederkontor.

Grand danois blir sammen med irsk ulvehund regnet som verdens største hunderase. Homer kommer trolig til å bli et sted mellom 70-80 kg som fullvoksen. Men det er viktig å ikke la seg lure av størrelsen. Grand danois regnes som den fredeligste av alle mastiffer og er ikke så krevende å holde som man skulle tro. Den er meget selvsikker, varsom, snill og rolig, spesielt omkring barn. Den har et stabilt godt temperament og skjeller sjelden. Jeg føler meg trygg på at vi har gjort et godt valg! Allerede etter et uke har jeg fått et litt annet syn på hunder: det er ikke bikkja mi som er stor, det er alle de andre hundene som er små.

Homers favorittprogram på TV: