Tag Archives: Dyrevelferd

Norsk hundepolitikk er ute på viddene

Dette er forbudt om du bor i Ski kommune.

Om du bor i Ski kommune har du av sikkerhetshensyn ikke lov til å ha mer enn tre hunder, selv om det f. eks. er mops. Bor du på Nesodden har du aldri lov til å slippe hunden din løs i skogen. Det er forbudt for hunder å stå i veien for folk (ja, det står eksplisitt i hundeloven), og det er totalforbud mot å ta med hunden på café. Det er ulovlig å binde chihuahuaen sin utenfor en butikk, og en hund kan avlives kun fordi den ser skummel ut.

De norske reglene for hundehold er på mange måter langt ute på viddene. Det er på høy tid å ta en gjennomgang av regelverket og innføre lover som bedre ivaretar dyrevelferden og gjør det mulig å ha et hundehold som er til glede for både hunder, hundeeiere og allmennheten.

I Norge reguleres hundehold gjennom dyrevelferdsloven, hundeloven og hundeforskriften, som omhandler farlige raser. I tillegg har mange kommuner innført lokale forskrifter. Mange steder i Norge er reglene for hundehold så strenge at det går ut over dyrevelferden. Og ikke nok med det. I tillegg har mange borettslag svært strenge regler for å begrense hundehold.

Alle disse reglene skal sikre at hundehold ikke går ut over omgivelsene. Det er vel og bra, men det store problemet er at reglene ikke tar inn over seg at de fleste hundeeiere er fornuftige mennesker som bare vil hygge seg med det å ha hund uten å skade noen andre. Det å ikke skremme unger, plukke opp etter bikkja si og vise hensyn til omgivelsene er selvfølgelig for nesten alle hundeeiere. Det positive hundeholdet forsvinner når man innfører så mange påbud og forbud.

Det finnes allerede generelle regler mot å være til sjenanse, lage støy og forsøple. Så hva er egentlig poenget med å ha egne og ekstra strenge regler for dette kun hundeeiere må følge? Bråk er bråk, uansett om det kommer fra en subwoofer eller en grand danois.

Fokuset i norske hundelovgivning har nesten utelukkende vært på påbud og forbud hundeeiere må forholde seg til. På den andre siden er norske hunder nærmest rettsløse. Dyr er juridisk sett bare definert som en ting eller eiendel i loven. Som en følge finnes det dessverre mange eksempler på at hunder er blitt mishandlet og avlivet uten at noen blir straffet for ugjerningen. Grov mishandling av hunder blir som oftest henlagt.

I Norge tar vi alt for lett på avlivning av hunder. Hundeloven gir adgang til å avlive hunder dersom det framstår som nødvendig for å avverge skader på beitedyr eller mennesker. Denne formuleringen åpner for skjønn og fortolkninger, og det skal mye til at noen blir dømt for å avlive en hund. Det finnes mange eksempler på at hunder har blitt skutt selv om de ikke utgjør noen direkte trussel mot mennesker eller dyr.

I tillegg kan hunder avlives utelukkende på grunn av utseende, til tross for at de aldri har oppført seg aggressivt. Det spesielle her er at bevisbyrden er omvendt: man er skyldig til det motsatte er bevist. Det er opp til hundeeier å bevise at hunden ikke er av en farlig rase. NKK (Norsk Kennel Klubb) er sterkt kritisk til dette. Jeg er enig. Vi bør oppheve raseforbudet slik det er i dag og heller ha like reaksjoner for alle farlige hunder. Reglene bør være individbasert, ikke rasebasert.

Dette bør vi gjøre:
– Innføre en gjennomtenkt og kunnskapsbasert hundelovgivning med større fokus på dyrevelferd
– Gjøre hundelovgivningen mer generell og sørge for at den bedre ivaretar hunder/hundeeieres rettigheter og ikke bare plikter/forbud
– Avskaffe raseforbudet og erstatte det med individbaserte regler
– Innføre minimumskrav til trim/aktivisering
– Legge begrensninger på maks antall timer i bur for hunder, og/eller arealkrav for bur ved lengre opphold
– Skjerpe adgangen til avlivning av hunder
– Innføre obligatorisk registreringsplikt av alle valper  (chip-plikt eller annen id-merking)
– Styrke Mattilsynet eller innføre et eget dyrepoliti
– Begrense kommuners mulighet til å innføre helårsbåndtvang. Om kommuner skal ha helårs båndtvang bør det være påbudt med friområder
– Innføre skaderegistrering. I dag har vi ingen oversikt over hvilke raser som står bak biteulykker og hundeangrep i Norge
– Gi serveringssteder som ønsker det adgang til å ha hunder i lokalet

10 ting alle bør vite om hunder

Det er rart å tenke på, men disse to rasene – grand danois og chihuahua kommer begge fra det samme opphavet, og har trolig en felles stamfar langt, langt tilbake i tid. Foto: Therese Tjernström (CC)

1. Alle hunder stammer fra ulven
Hunder er trolig det første dyret mennesker temmet, og alle hunder har det samme opphavet: ulven. Hunder har levd og tilpasset seg mennesket i 15 000-40 000 år.

2. Hunder styres av drifter
Alle hunder styres av drifter som for eksempel sexdrift, byttedrift, flokkdrift. Andre eksempler forsvarsdrift, fluktdrift og ønsket om å forbli uskadd. Ofte spiller hundeeiere på hundens drifter for å styre eller kontrollere hunders adferd.

3. Glem Disney – hunder er dyr
Hunder har lært seg å forstå og tolke mennesker på en helt unik måte, de er blant annet ett av få dyr som forstår peking, men de har ikke det samme følelsesmessige registeret som mennesker. Det å tillegge og behandle en hund som om den hadde menneskelige egenskaper kan være direkte skadelig.

4. Spør alltid eieren om lov før du hilser
Du vet aldri om det er helt trygt å hilse på en fremmed hund. Mange hunder er naturlig reserverte mot fremmede. I verste fall kan du risikere å bli bitt. Spør derfor alltid eieren før du hilser. Hils aldri på en hund som står bundet og alene. En hund i bånd har ingen fluktmuligheter – det kan gjøre den usikker og til og med aggressiv. Jeg lar aldri mine hunder hilse på andre hunder i bånd nettopp av den grunnen.

5. Alle hunder har intimgrenser – respekter dem
Hunder har, akkurat som mennesker, intimgrenser. Når du hilser på en fremmed hund – strekk fram hånden, la den komme til deg og la den lukte på deg før du tar på den. Mange hunder liker dårlig at noe kommer over den og bakfra. La alltid hilsing skje på hundens premisser.

6. Ikke forstyrr en sovende hund
Det er kanskje den enkleste måten å bli bitt på. Hunden kan skvette og bite deg. La hunder som ligger på plassen sin være i fred. Hunder har behov for mye søvn, og det er viktig at den har mulighet til å trekke seg tilbake og få det.

7. Hunder sender dempende signaler
Hunden sier med kroppsspråk; hey, nå tar vi det litt rolig her. Disse tegnene er noe få som ikke har hund selv ser, men de er veldig nyttige å vite litt om. Typiske dempende signaler er gjesping, snu hodet til siden, snuse i bakken, snu seg vekk. Hvis du hilser på en hund og den sender dempende signaler – ro deg ned, det kan bety at hunden er usikker på deg. Dempende signaler betyr at hunden forsøker å unngå at det oppstår en konflikt. Her er en fin artikkel som sier mer om hva dempende signaler er.

8. Hunder er flokkdyr med rang, underkastelse og dominans
Hunders interaksjon er preget av hundenes flokktilhørighet. Dominans og underkastelse er en del av dynamikken i en flokk, og hundens kroppsspråk sier mye. Jeg synes denne oversikten er  treffende. Aggressivitet kan skyldes både at hunden er for dominant, og at den er for usikker.

9. Logring betyr ikke alltid at hunden er glad
Logring kan bety så mangt – det kan bety at hunden er glad, men det kan også indikere frykt, usikkerhet, sosiale utfordringer,  eller faktisk også være en advarsel om at hvis du nærmer deg, kan du bli bitt.

10. Det er et bra tegn at hunden slikker deg i ansiktet
Du må ikke la en hund slikke seg i ansiktet, men det er som regel et godt tegn at den gjør det. En teori er at hunden aksepterer deg som lederen i flokken og «tigger» mat av deg, og at dette er noe vi finner igjen hos ulven: ulveunger og valper slikker mora om munnen for at hun skal gulpe opp maten til dem.

Møt middagen din – Ross 308

I virkeligheten får nesten ingen norske kyllinger kjenne gress under føttene, eller se dagslys. Foto: Compassion in World Farming (CC) /Flickr.

Nei, det er ikke en robot fra en science fiction film – til tross for at navnet høres R2 D2-aktig ut. Det er en helt vanlig «norsk» slaktekylling, den typen fugl du får på Rema. Jeg skriver norsk i hermetegn, fordi det strengt tatt ikke er en norsk kylling du har på middagsbordet, men en innvandrer – 2. eller 3. generasjons innvandrer for å være mer presis. Dessuten er Ross 308 kyllingenes svar på «belgisk blå». Jeg synes at det er merkelig at man finner så lite informasjon om denne kyllingen på norske nettsider, så jeg skal prøve å ta på meg rollen som «Opplysningskontor for fjærkre» i dette blogginnlegget.

Vet du hvor maten din kommer fra, spør Nyt Norge retorisk på sine nettsider (1). Etter at jeg ble truet med søksmål av dem (2), har jeg lurt litt ekstra på akkurat det. Spesielt har jeg blitt interessert i lære mer om hvordan kyllingen vi så ofte spiser blir laget og hvor de kommer fra. Hvordan er det egentlig mulig at et helt kyllingliv kan prises til bare 29,90? Her er litt av det jeg har funnet ut.

Vi spiser stadig mer kylling. I 2010 spiste nordmenn nesten 60 millioner slaktekyllinger (3). Forbruket per. nordmann har firedoblet seg på 20 år, samtidig med at prisen for kylling har gått drastisk ned. Hvordan er det mulig?

Svaret er Ross 308. Ross er et monster av en kylling som går belgisk blå en høy gang. Forskeren G. Havenstein (4) ved universitetet i North Carolina gjorde et eksperiment der de lot en flokk vanlige høner fra 1957 vokse opp samtidig med en flokk Ross 308. Ross 308 vokste opp til å bli 6 (seks!) ganger så store. Da 1957-kyllingen veide 539 gram, hadde Ross 308 nådd en vekt på 2,6 kg. Da 1957-kyllingen ble 1,4 kg, veide broileren 5,5 kg.  Ross 308 har fått denne enorme veksten fordi den er avlet fram spesielt med tanke på å vokse hurtig. Ikke bare blir de større, men de slaktes også før. I 2009 levde en en norsk slaktekylling i gjennomsnitt i 30,6 døgn (5).

Fra 1896 til 1989 ble det drevet systematisk avlsarbeid i nasjonal regi her i landet (6). Deretter ble det åpnet for import av avlsmateriale fra utlandet, som raskt utkonkurrerte det norske dyrematerialet. Fjørfeavlen drives i dag av et fåtall internasjonale firmaer, i første rekke i USA og Europa. Ross 308 er ikke en norsk kylling. Patentet eies av Aviagen, et amerikansk konsern, som leverer kyllinger til over 130 land (7). Foredrekyllingen til kyllingen du spiser er importert fra Sverige (8).

Produksjon av slaktekylling skjer i store, åpne haller. Hallene er uten dagslys, og har et automatisk foringssystem. Det er gjerne 15 000 – 25 000 dyr i en slik hall. Denne produksjonsformen blir også kalt «frittgående». Produksjonen skjer etter «all in – all out»- metoden. Det vil si at alle kyllingene, som bare er daggamle når de ankommer, settes inn samtidig. De lever i den samme hallen i ca. 30 dager til de sendes til slakteri. De får aldri oppleve dagslys, eller kjenne gress under føttene.

Hva er problematisk med denne produksjonsmetoden? Mange ting. For det første lever fuglene korte, og ofte smertefulle liv. I begynnelsen er det unaturlig at kyllingene ikke har noen voksne fugler. Det er dessuten stressende for en fugl å være del av en så stor flokk. I begynnelsen har imidlertid fuglene god plass, men dette endrer seg ettersom de vokser. I Norge tillater man 34kg/m2 ved slakting. Det er lov til å ha 24 høner per. kvadratmeter (gjennomsnitlig vekt for en slaktekylling i 2009 var 1175 gram (5)). Det kan med andre ord bli svært trangt om plassen mot slutten av produksjonstiden.

Hallen blir ikke rengjort i løpet av de 30 dagene fuglene lever der. Det betyr at de tråkker rundt i sin egen avføring. Mange av kyllingene får alvorlige sviskader på tråputene og andre steder som en følge av dette. En kartlegging av Animalia viste at så mange som 22 % av dyra hadde alvorlige skader (9).

«Kyllingproduksjonens krav til sterk og rask vekst medfører at bena ikke klarer å følge med i veksten av kroppens muskelfylde, og fuglene får knokkelsvakhet. Resultatet av dette er lammelser, benbrudd og smerter» (12). En svensk undersøkelse fra 2001 fant at kun 1/3 av kyllingene beveget seg normalt ved 30–32 dagers alder (11). Tilsvarende funn er gjort i flere land. Andre utbredte helseproblemer er hjertesvikt – de indre organene klarer ikke å holde tritt med den hurtige veksten, og det oppstår væskeansamlinger i buken. De har med andre ord høy risiko for en lang rekke helseproblemer (14), og over 3 % av kyllingene dør før de blir sendt til slakting (5). Problemene med beina kan igjen føre til at kyllingene ikke klarer å få i seg nok mat, de kan få etseskader, nyrelidelse og avmagring.

Mesteparten av velferdsproblemene med komersiell broilerpoduksjon er en direkte konsekvens av genetisk seleksjon for raskere og mer effektiv produksjon av kyllingkjøtt, med tilhørende forandringer i biologi og adferd, sa en EU-rapport i 2000  (10). Dette står i sterk kontrast til den norske dyrevelferdslovens §25, som sier følgende: «Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg, som reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller vekker allmenne etiske reaksjoner.» Det kunne vært spennede om noen ville testet ut nettopp dette i rettssystemet. For det er vel liten tvil om at avlen bak moderne broilerproduksjon påvirker dyra negativt både fysisk og mentalt.

Slaktingen og transporten til slakteriet er et kapittel for seg selv. I 2009 døde det over 120 000 kyllinger på vei til slakteriene, og dødeligheten har gått opp de siste åra (18). Norge er et langstrakt land, og vi tillater transport over lange avstander, og over lang tid. Mange kyllinger blir også skadet under «plukking».

Vi som er forbrukere får vite svært lite om hvordan maten vår blir laget. Man skjønner det ikke at når man kjøper billig på Rema, betaler kyllingen dyrt. Det kan for meg virke som at opplysningskontorene ofte villeder mer enn de opplyser. Det eneste man får vite er «hvordan man griller en saftig kylling», og ikke viktige spørsmål om f. eks. dyrevelferd.

Men hva er alternativet om man vi spise en mer etisk kylling? Det beste alternativet slik jeg ser det, er å kjøpe økologisk. Økologisk dyrehold har mange fordeler når det gjelder dyrevelferd. Hønene har egen luftegård, og har mulighet til å gå ut. Økologiske egg er blitt vanlige, men det har ikke økologisk kjøtt. Jeg har ikke sett økologisk kyllingkjøtt i noen dagligvarebutikk. Det er nærmest umulig å velge noe annet enn konvensjonell broiler når man vi ha kylling. Selv ikke de mer ekslusive kyllingmerkene er økologiske, og ofte er det akkurat den samme typen broiler som benyttes (15).

Nå vil kanskje flere si at jeg har tegnet et vel dystert bilde av kyllingproduksjon. Og når sant skal sies, så er det ikke utelukkende negative sider ved moderne kyllingproduksjon. For det først kan man lage mye mat, billig. For det andre er det mer klimavennlig å spise kylling enn biff. Klimagassutslippene forbundet med én kilo kylling, slipper ut under 1/3 (4,6 kg/kg) av det man gjør når man spiser rødt kjøtt (15,8 kg/kg) (16). Men nå har jeg heller ikke berørt andre negative konskvenser ved broilerproduksjonen, som at den kan være kreftfremkallende og helseskadelig (17), og at kyllingkjøttet nå inneholder nesten tre ganger mer fett nå enn før (14).

Jeg tror det er bra med en diskusjon om de etiske dilemmaene forbundet med moderne kyllingproduksjon. Og jeg skulle ønske at folk var mer bevisste på hvilke konsekvenser valgene de tar har. Når alt kommer til alt, så er dette kanskje mye et forbrukerspørsmål – vi vil ha billig kjøtt, og skjønner ikke at det helt klart er problematisk på mange områder. Det er kanskje her nøkkelen til å få til endring ligger også – vi må etterspørre og kjøpe kylligkjøtt som er produsert på en mer miljøvennlig og human måte. Og vi må være villige til å betale de kronene ekstra for at høna skal ha det bra.

Jeg anbefaler også denne artikkelen i Morgenbladet som tar for seg livet til en broiler dag for dag. Les også gjerne blogginnlegget mitt om hvorfor jeg er motstander av NYT Norge-merkeordningen.

Se Jamie Olives «Fowl dinners» om hvordan kyllinger og egg blir produsert:

 

Kilder:

(1) NYT Norge, 2010, «NYT NORGE – i hele sommer», http://www.kslmatmerk.no/nyhet/2010/sommerkampanje

(2) Biong, Christoffer,  2010, «Hvorfor jeg er motstander av Nyt Norge», http://www.christofferbiong.com/?p=240

(3)VG (NTB), 2011, «Nordmenn elsker kylling», http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10084459

(4) Havenstein, Gerald, 2010, «Poultry Genetics and Management – Achievements and Challenges According to Gerald Havenstein», http://www.animalagnet.com/profiles/blogs/poultry-genetics-and

(5) Animalia, 2011, «Kjøttets tilstand», http://www.animalia.no/upload/Kj%C3%B8ttets_tilstand_2010/Kjottets_tilstand_2010.pdf

(6) Norsk Landbrukssamvirke, «Fjørfe – Avl», http://www.dyrevelferd.info/view_article.asp?id=50

(7) Aviagen, 2011, «Welcome to Aviagen», http://en.aviagen.com/broiler-breeders/

(8) Norsk Landbrukssamvirke, «Arter av fjørfe» http://www.dyrevelferd.info/view_article.asp?id=48

(9)Amimalia, 2007, «Kartleggingen av sviskader på tråputene hos slaktekylling.», http://www.animalia.no/upload/Filer%20til%20nedlasting/Fj%C3%B8rfe/Slaktekylling/Kartlegging%20av%20sviskader%20p%C3%A5%20tr%C3%A5putene%20hos%20slaktekylling.pdf

(10) EU, 2000, Report of the Scientific Committee on Animal Health and Animal Welfare

(11) St.meld. nr. 12 (2002-2003) «Om dyrehold og dyrevelferd», http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/20022003/stmeld-nr-12-2002-2003-/6/2/8.html?id=328447

(12) Martinsen, Siri, 2010, «Det lysere livet, http://www.dyrsrettigheter.no/kjottindustri/det-lysere-livet/

(13) LOV 2009-06-19 nr 97: «Lov om dyrevelferd», http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-097.html#25

(14) Thomas, Jon Ungoed, the Sunday Times, 2010, «Reality bites», http://www.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/food_and_drink/article7133540.ece

(15) Sørlie, Tor Jostein, Bondebladet, 2009 «Tester ny økokylling», http://www.bondebladet.no/mat-og-marked/2009/10/29/tester-ny-oekokylling.aspx

(16) Mitt klima (Framtiden i våre hender), «Utslipp fra kjøtt og melk» http://www.mittklima.no/kjott-melk-kalkulator/beregning-kjott-og-melk

(17) Viken, Anne, 2011, «Nøkkelholslureri?? Og er momskutta mat bra for deg?»,  http://anneviken.blogspot.com/2011/04/nkkelholslureri-og-er-momskutta-mat-bra.html

(18) Kristiansen, Jens Ove, Nationen, «Rekordmange kyllinger døde under transport» 2010, http://www.nationen.no/2010/11/13/naring/transport/kyllinger/dyretransport/6271055/

Hvorfor jeg er motstander av Nyt Norge

Trenger vi egentlig "Nyt Norge"? Foto: Oi_Mat_og_Drikke/Flick

Etter mye debatt og mange innspill føler jeg at det er nødvendig å komme med noen oppklaringer. La meg være helt klar: Jeg er ikke for å legge ned norsk landbruk. Bildene jeg har laget og publisert er ment som kritikk av merkeordningen «Nyt Norge» fordi jeg mener den gir et uærlig og nasjonalromantisk bilde av norsk landbruk, og fordi jeg mener at en slik merkeordning er unødvendig i utgangspunktet. Husdyrhold og kjøttproduksjon- også den som forekommer i Norge, har etiske dilemmaer jeg tror det sunt at vi har en debatt om.

«Nyt Norge» skal få oss til å kjøpe mer norsk mat kun fordi den er norsk, og den går langt i å spille på våre (ofte positive) vrangforestillinger om norsk landbruk for å gjøre nettopp dette. Reklamefilmen til Nyt Norge kan kanskje gi et riktig bilde av landbruket slik det var på 50-tallet, med blide høner som klukker i gresset og kuer ute på jordene. Til og med en representativ 50-talls kjernefamilie har de fått med. Men den som tror at norsk landbruk er det samme i 2010 må tro om igjen. Det har skjedd meget store strukturelle og produksjonsmessige endringer siden den gang. Det er kanskje trist, men det er sant – Mange av «Nyt Norge»-hønene anno 2010 får aldri kjenne gresset under føttene, eller se dagslys (10). Det er det kun den økologiske hønsedriften som har krav om utendørs lufting (11).

La oss ta produksjon av kyllinger som eksempel på hvor stor den strukturelle forandringen har vært: Over tid har eggproduksjonen blitt konsentrert på en stadig mindre andel av jordbruksbedriftene. I 1959 var det 85 588 gårder som drev med eggproduksjon, og hver gård hadde i snitt 31 høner. I 2007 var det høner på 1 900 jordbruksbedrifter. Vel 300 av disse hadde minst 5000 høner, og det utgjør 76 prosent av totalt antall høner (1). Her er utviklingen:

Jordbruksbedrifter med høner Antall Høner Høner per jordbruksbedrift
1959 85588 2667878 31
1969 40653 3270423 80
1979 14655 3827799 261
1989 5930 3441719 580
1999 4064 3181174 783
2007 1887 3482131 1845

Det samme har skjedd med slaktekyllingene: Produksjonen av slaktekylling har utviklet seg til en spesialisert produksjon som foregår på få bedrifter. I 2007 produserte 550 bedrifter kylling for slakt. Til sammen var produksjonen på årsbasis om lag 50,6 millioner kyllinger. Gjennomsnittet per bedrift per år var 92 000 slaktekyllinger (1). Glem blåøyde og blonde 50-tallsbudeier; vi går mot større enheter, spesialisering og mer industripreget produksjon. Det samme gjelder også for slakting og meieriproduksjon.

Jeg hevder ikke å sitte med alle svarene på hvorfor det har blitt som det har blitt- det er omfattende og sammensatt. Men jeg tror at noe av ansvaret ligger på oss som forbrukere, de store matvarekjedene og foredlingsindustrien. Bonden har på flere måter blitt sittende igjen med svarteper, gjennom dårligere betaling for varene som blir produsert og dermed et press for å rasjonalisere og drive større.

Vet du hvor maten kommer fra, spør Nyt Norge retorisk på sine nettsider. Jeg har tenkt ganske mye på det i det siste, og kommet til at nei, det gjør jeg ikke. Når jeg tenker over det vet jeg egentlig veldig lite om maten jeg kjøper. Kjøp en pakke med storfekjøtt fra Gilde, og du får ingen svar på hvor i Norge eller hvilken gård kjøttet kommer fra (de sier at de jobber med sporing – gleder meg til det kommer), hva slags kjøtt det egentlig er du spiser (storfe omfatter også f. eks. melkekyr), om kua har spist kraftfor laget fra brasilianske soyabønder (Norge importerer 400 000 tonn årlig) som bidrar til avskoging av regnskog på størrelse med Belgia hvert år (2), eller om kua er fra et fjøs med løsdrift. Det hele handler om tillit. Jeg må bare stole på at maten min er produsert på en etisk måte, for jeg kan ikke vite at den faktisk er det. Jeg kjøper økologiske produker når det er mulighet for dette- økologisk produksjon stiller strengere krav til dyrevelferd, men det er ikke enkelt å få tak i økologisk kjøtt.

Råvarene som merkes «Nyt Norge» skal som hovedregel være produsert på gårdsbruk som har etablert KSL (Kvalitetssystem i landbruket) (3). Jeg er postitiv til KSL, som innebærer at bonden må gjennomgå en sjekkliste for å være sikker på at driften følger norske lover og forskrifter, i tillegg er det noen egne KSL-krav som går ut over gjeldende regelverk (4). Et par av kravene gjelder dyrevelferd. Jeg skal komme tilbake til KSL i et blogginnlegg senere. Det er bare det at disse kravene gjelder for så å si all kjøttproduksjon i Norge, samme om det er merket med Nyt Norge eller ikke.

Nortura står for over 70 % av markedandelen når det gjelder kjøttproduksjon (5), og de får i dag 99% av leveransene sine fra gårder med KLS (6), og over 95 prosent av den norske råvareproduksjonen skjer i dag på gårder som er tilknyttet KSL (7). Så påstanden om at «når man kjøper et NYT NORGE-merket produkt, gir det med andre ord en ekstra forsikring om at hensynet til dyr og miljø er ivaretatt iht lover og regler» (8) faller på sin egen urimelighet. På nettsidene heter det «Nyt Norge- kvalitet du kan stole på» (9). Dette er litt villedende spør du meg, man prøver å sende et verdiladet budskap om at Nyt Norge er av høyere kvalitet, og det er det jo ikke. Nesten all norsk mat blir jo produsert med de samme kvalitetskravene (som stort sett er norske lover og forskrifter, med noen tilleggskrav som sagt). Dessuten er det også åpnet for at gårder som ikke er omfattet av KSL i en overgangsfase også kan levere varer som blir Nyt Norge-merket.

Når jeg kjøper en pakke «Biffsnadder» fra Gilde er det ikke akkurat sånn at jeg skjelver i frykt for at det kan ha sneket seg inn en svensk kjøttbit i pakka. Gilde garanterer allerede i dag at det kun brukes norsk kjøtt i deres produkter (11). Det er mulig at det å klistre et norsk flagg på pakka gjør det «enklere å velge», jeg oppfatter det som at det er ganske greit å finne fram til opprinnelseslandet, og Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund opplyser om at det kun er snakk om 2-3 % importert vare (15).

I dag er det uansett allerede pålagt ved forskrift å merke mye av maten som selges med opprinnelseslandet (13). Det som kanskje kan gjøre det hele mer forvirrende er sammensatte produkter som er merket med «Nyt Norge»: «For sammensatte matprodukter er kravet at minimum 75% av ingrediensene (målt i vekt) skal ha norsk opprinnelse» (3). Da får man «kamuflasje i kjøledisken» – med andre ord et sammensatt produkt iblandet utenlandsk kjøtt (opptil 25%), merket med «Nyt Norge» og norsk flagg. Forvirrende for forbrukeren? Ja, helt klart mener jeg.

Jeg konkluderer innlegget mitt med at «Nyt Norge»-merkeordningen burde bli avskaffet. Den gjør oss egentlig ikke noe klokere på hva slags mat det er vi spiser, og jeg kan ikke se at den fører til bedre dyrevelferd eller mer miljøvennlig produksjon. Planen er at Nyt Norge-merkeordningen skal bruke 20 millioner kr. årlig bare på markedsføring i 2010-2014 (7). Dette er i stor grad offentlige midler (det hadde vært fint om noen vil se mer på kostnadene forbundet med merkeordningen), og jeg mener helt klart at det er grunn til å still spørsmål ved om det er fornuftig bruk av fellesskapets penger.

Det er kanskje ikke så konstruktivt å bare være motstander av noe, men jeg lover å komme med mer konstruktive innspill senere. Som jeg nevnte innledningsvis- jeg er absolutt ikke motstander av norsk landbruk, og det er ikke bøndene jeg prøver å stille tilveggs her, men jeg synes ikke at landbruket skal være en «hellig ku» man ikke skal kunne kritisere heller. Jeg er kjempetilhenger av lokalprodusert mat, og tradisjonsrik mat med særpreg. Det er der jeg mener at vi kan få fram det ekte, det naturlige og genuine av Norge, og ikke ved å prøve å late som at industriell mat er noe annet enn det den egentlig er. Tenk deg å kunne gå på Kiwi på Dombås og be om å få «én kilo lokalprodusert, gressforet og lykkelig dølafe, slaktet på en human måte i et mobilt slakteri». Da kan vi snakke om å nyte Norge.

Til alle dere som har kommet med innspill og kommentarer: takk for en god debatt så langt! Jeg ønsker veldig gjerne flere betraktninger og argumenter for/mot Nyt Norge og om merkeordninger, dyrevelferd generelt. Det hadde vært veldig spennende å få høre mer om bøndenens syn på denne saken også. Denne debatten har tent interessen min for emnet, og jeg vil gjerne lære mer. Det hadde f. eks. vært veldig spennende å besøke noen av de virkelig store kyllinggårdene og slakteriene i Norge.

PS: Jeg ønsker debatten om de juridiske sidene ved logobruken i bildene velkommen. Dersom det skulle vise seg at det er ikke er legalt å publisere bildene vil jeg trekke dem tilbake, og jeg oppfordrer ikke til spredning av bildene om det skulle vise seg at de er lovstridige. Debatten om ytringsfrihet er også velkommen, selv om det er litt på siden av det jeg egentlig ønsket å sette fokus på.

For dere som vil høre flere kristiske røster anbefaler jeg å høre Siri Martinsen (leder av Noah) i radiodebatt om dyrevelferd, og å se dokumentaren «Smaken av hund«, en skikkelig Michael Moore-aktig dokumentar som harselerer med nasjonalromantikken i norsk matkommunikasjon, men som også tar opp noen viktige spørsmål- blant annet om import av soya fra Brasil.

Andre bloggere/nyheter om saken:

Jeg anbefaler: Anne Viken Media (en veterinærs kritiske syn på norsk landbruk, og en interessant sammenlikning med Sverige) – Nei til Tines løgnaktige produktreklame, ja til kyr på beite

Christer Guldbrandsen – Ytringsfrihet, varemerker og pengemakt

Olav Torvund – Varemerker og ytringsfrihet (grundig innlegg om de juridiske sidene ved bruk av varemerker)

Sigve Indregard – Nyt Norge! Og bli saksøkt

Bjørn på norsk – Nyt Norge og norske søksmål

Thule Thinks – Nyt Norge threatens legal action against blogger

Sveinung Rotevatn – Buy Norwegian

Houseman – Nyt Norge og bli saksøkt

Aimar Niedzwiedzki – Uffda. Best practice på hvordan ikke gjøre det fra Matmerk.

Ole Peder Giæver (ABC Nyheter) – Truet blogger med søksmål

Nyt Verda (Facebook-kampanje mot Nyt Norge)

Dyrevennlig: En satirisk fremstilling av «Nyt Norge»: Milliardnæringen føler seg truet av en «vanlig blogger»

Kilder:

(1) SSB, «Landbruket i Norge 2007»,  http://www.ssb.no/emner/10/04/sa_landbruk/landbruk2007/kap2-jordbruk.pdf

(2) Ebne, Henrik V (Forbrukerrådet), 2006, «Død regnskog i maten din», http://forbrukerportalen.no/Artikler/2006/1154930715.84

(3) Nyt Norge, «Om Nyt Norge», http://www.nytnorge.no/nyt-norge/om-nyt-norge/

(4) KSL Matmerk, «KSL Kvalitetssystem i landbruket», 2009, http://kslmatmerk.no/seksjoner/ksl

(5) Totalmarked kjøtt og egg, «Utvikling i markedsandel slakting», 2009, http://totalmarked.nortura.no/markedsandel/category13610.html

(6) Nortura, «Markedet krever KSL», http://medlem.nortura.no/organisasjon/ksl/

(7) KSL Matmerk, «Årsmelding 2009», http://kslmatmerk.no/filearchive/kslmatmerk_aarsmelding_2009.pdf

(8) Nyt Norge, debatt på Nyt Norges Facebook-side, kommentar skrevet av Nyt Norge til mitt innlegg 27.08.2010, http://www.facebook.com/nytnorge

(9) Nyt Norge, «Designguide – Hvorfor velge norsk», http://www.metro.as/nytnorge/kommunikasjon.html

(10) Krokstad, Bente, 2006, «Fakta om kylling», http://www.broiler.no/fakta/fakta.html

(11) Matthias Koesling, Lise Grøva og Grete Lene Serikstad (Bioforsk Økologisk), 2007, «Egg og kyllingkjøtt på økologisk vis», http://www.agropub.no/asset/2482/1/2482_1.pdf

(12) Nortura (Gilde), «Garantier for Gilde», http://www.gilde.no/produktoversikt/garantier/

(13) Arbeidstilsynet (Regelhjelp.no), «Merking av næringsmidler», http://www.regelhjelp.no/Templates/Emne____5880.aspx

(14) Nyt Norge, 2010,  «Ofte stilte spørsmål», http://www.nytnorge.no/faq/

(15) Tronstad, Hulda Nydal (Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund), 2005, http://www.kjottbransjen.no/?aid=9063849