Christoffer Biongs blogg

Jeg blir ofte skremt av holdninger jeg møter fra “mannen i gata” når det kommer til innvandringspolitikk. Det hender at jeg kvier meg for å fortelle folk at jeg jobber med politikk. Ofte kommer temaet innvandring raskt opp, og samtalen har gjerne med følgende frase: “Jeg er ikke rasist altså, men… (så kan man bare fylle inn valgfrie fordommer eller generalisering om innvandrere)”.

Jeg er utrolig lei av å diskutere innvandring med folk som helst skulle ønske at Norge var blendahvitt. Jeg er helt grunnleggende uenig med dere. Jeg liker at mennesker er ulike, at det leves ulike liv og at det er mangfold. Jeg ser på det som en berikelse.

Dessuten er jeg faktisk positiv til at folk skal kunne bosette seg og bevege seg på tvers av landegrenser. At det skal være mulig å søke lykken i et annet land. Vi tar det for gitt at vi kan reise over alt, hvorfor skal ikke andre ha de samme mulighetene?

Tror du virkelig at mange afrikanere drømmer om et liv på trygd i Norge? Det tror ikke jeg. Jeg tror at de aller fleste innvandrere er ute etter å jobbe og skape et bedre liv for seg og sin familie. Virkeligheten de møter her er en helt annen. Asylsøkere blir tvunget til passivitet – de kan bli sittende i årevis uten å ha muligheten til å jobbe. Er det dette god integreringspolitikk?

Innvandrerbefolkningen i Norge er svært sammensatt og har bakgrunn fra over 200 land. Det har sjelden noe for seg å beskrive hele innvandrerbefolkningen som en gruppe. Når man diskuterer dette mener folk nesten alltid innvandrere som er brune i huden, men sannheten er at de største innvandrergruppene i Norge er polakker og Svensker:

Antall personer i de største innvandrergruppene i Norge pr. 1. januar 2011. Kilde: ssb/Wikipedia.

I den norske innvandring- og integreringsdebatten krever mange “bedre integrering” av innvandrere. Dette er en floskel jeg er utrolig lei av å høre. For hva betyr det egentlig? At alle innvandrere skal tvinges til å spise ribbe på julaften, eller gå i bunad 17. mai? Eller betyr det at de kun skal følge norske lover? Jeg tror det mange egentlig mener er at de ønsker er at innvanderne skal bli “norske” – ikke at de skal integreres men at de skal assimileres. De skal gjøre som oss, være som oss, spise joikakaker som oss.

Selvfølgelig er det mange store utfordringer når det kommer til innvandring og integrering. I det offentlige ordskiftet debatteres nesten utelukkende de negative sidene. Kan vi ikke begynne å snakke mer om de positive? Dette betyr ikke at jeg mener at man skal ta lett på vanskelige spørsmål, som f. eks. kvinnediskriminering. Man skal aldri godta diskriminering kun fordi det er “en kulturforskjell”.

I Norge er mennesker på flukt fra krig og nød offer for et politisk spill. Ap er åpenbart redde for å miste grepet om grunnfjellet av velgerne – som er kritiske til innvandring. Den systematiske dobbeltkommunikasjonen deres gjør meg provosert: den ene dager poserer Støre i Dagbladet over to sider med budskapet “mangfold er bra”, den neste er Helga Pedersen ute med forslag om forbud mot hijab, eller å “stenge Oslo for asylsøkere” eller noe i den dur (det finnes mange eksempler). Frp vet man i det minste hvor man har, Ap er grunnleggende uærlige når det kommer til innvandring og integrering.

Til dere som er innvandrere og leser dette innlegget vil jeg si: Velkommen skal dere være! Takk for at dere er med på å gjøre Oslo til en mangfoldig og spennende by å bo i! Jeg synes man skal sette folk foran systemer, samme om de kommer fra Bangladesh eller Brummundal fortjener man lik og rettferdig behandling. Innerst inne tror jeg ikke selv den bitreste innvandringsmotstander ønsker seg  et samfunn der det eneste man får kjøpt på restaurantene er kjøttkaker og fårikål og alle utestedene kun spiller norsk folkemusikk.

Her er en liten video om innvandring til Norge (gammelt NRK-klipp):

Se også: Frihet til å ha det du vil på hodet (hvorfor jeg ikke tror på kvinnefrigjøring gjennom forbud mot et klesplagg)

Her et lite knippe av APs utspill om innvandring:

Ap vil hindre valgkupp fra innvandrere

Rieber-Mohn vil ha psykisk helsesjekk av asylsøkere

Støre vil ha hijab-forbud i retten

Krever at imamer lærer seg norsk

Ap vil kreve at innvandrere står i norsk muntlig

Støre sier nei til shariaråd på norsk jord

Stoltenberg vil kaste flere ut av landet

Vil redusere innvandringen med EU-politikk

Støre: – Ap kan ikke skygge unna hijab-debatten

Johansen vil bekjempe radikal islamisme med ord

Ap splittet om burka-forbud

Storberget har bestilt fly til flere utsendelser

Ap-politiker vil ha forbud mot burka i Norge

Ap vil ha strammere innvandringspolitikk

Ap-topper vil internere asylsøkere

Vil innføre strengere grensekontroll

Kolberg varsler «uforsonlig kamp» mot ekstremisme

Minoritetspolitikere: – Bøhler generaliserer innvandrere

Bøhler med sosial bombe inn i Ap-landsmøtet

Ap-veteran sammenligner islamisering med nazi-invasjonen

Karita likestiller hijab med omskjæring

Ap vil sende imamer på norskkurs

Tidligere AP-topp vil kaste ut tiggerne

- Ap må sjekke minoritets-medlemmer

Ap-fylkesledere vil ha aldersgrense for familiegjenforening

-Steng Oslo for asylsøkere

Møter innvandrerne med tøffe krav  

Venstres Hus etter bombeangrepet. Bygningen ligger ca. 50 meter fra eksplosjonen. Vinduene er blåst ut i de fleste kontorene. Jeg befant meg heldigvis langt unna da det smalt.

Da smellet først kom skjønte jeg ingen ting av hva som foregikk. Jeg var på kanotur på Toten, og skjønte ikke alvoret i det som var i ferd med å utspille seg. Vi måtte avbryte turen vår, da turkameraten min ble innkalt til skarpt oppdrag for militæret. Nå, noen dager etter hendelsen har jeg fortsatt vanskelig for å fatte det som har skjedd, men jeg har behov for å sette ord på det jeg føler.

Hvordan kan noen ville andre så vondt? Det eneste AUF-ungdommene på Utøya var skyldige i, var å være idealister som ville gjøre verden til et bedre sted. Dette er noe de faktisk også deler med samtlige andre ungdomspolitikere i Norge – vi er alle idealister som tror på forandring til det bedre gjennom, fredelig, demokratisk utvikling. Jeg vil sende mine varmeste tanker til alle som er berørt, og har dyp medfølelse og omtanke for alle som er rammet av ugjerningene.

Vi føler oss alle berørt at det som har utspilt seg de siste dagene, ikke bare politikere, men også hele det norske folk. Det politiske Norge er lite, og vi føler at dette ikke bare er et angrep på AUF og regjeringen, men et angrep på oss alle. Et angrep på verdiene våre – på det åpne, sårbare samfunnet vi alle er en del av.

Venstres Hus ligger vis a vis Olje og Energidepartementet, eller ca. 50 meter fra der bomben smalt. Heldigvis gikk det bra med alle der, med unntak av én personskade. Jeg må innrømme at jeg aldri har vært mer glad for å være på ferie, men jeg gruer meg allikevel til å se hvordan det ser ut på innsiden. Det føles rart at bygget jeg har jobbet i de fire siste årene nå plutselig er “smadret”.

Det skremmer meg at muslimer ble hetset etter terroren. Allerede 10 minutter etter eksplosjonen strømmet folk til islamske nettsider og stappet dem med hatmeldinger, skriver Al-Ouda i en e-post til NRK.no. Mange eksperter og kommentatorer spekulerte i hvem som kunne stå bak angrepene, og de fleste tok feil. Det er uansett svært urovekkende at denne grufulle handlingen skulle lede til et generelt utløp for hat mot muslimer. Det er allikevel påfallende at “alle” antok at det var muslimske terrorister som sto bak. Norske medier har kanskje i for stor grad trukket en forbindelse mellom terrorisme og islam. I realiteten står muslimer bak svært få terrorangrep. Islamister har kun stått bak bare fem av 940 planlagte, gjennomførte eller avslørte terroraksjonene i Europa de siste tre årene.

Samtidig har vi kanskje hatt for lite oppmerksomhet rettet mot høyreekstremisme i Norge. De høyreekstreme når sjeldent ut med budskapet sitt i mediene, de føler seg marginalisert og fortiet. Jeg skjønner godt at de føler at de blir ikke tatt på alvor. De er en marginal gruppe i samfunnet, og er henvist til dunkle nettsider der de kan diskutere med likesinnede. Med ett hederlig unntak: nettavisenes kommentarfelter. Jeg synes det har vært skremmende å lese alle de hatefulle og rasistiske kommentarene som ofte følger med artikler som handler om innvandring eller integrering.

Jeg mener allikevel at det er galt å fortie de ekstreme meningene – f. eks. ved å sensurere dem, men heller møte meninger med meninger og ord med ord. For å sitere Voltaire: Jeg er uenig i hva du sier, men vil inntil døden forsvare din rett til å si det. Jeg synes at vi skal ta kommentarfeltene tilbake fra galningene, og være flinkere til å møte ord med ord. Vi må gjøre som Odd Einar Dørum sier – være tøff mot de tøffe.

Jeg elsker det mulitikulturelle samfunnet. Det er herlig å være en del av et samfunn som er så mangfoldig som det norske. Dette gikk opp for meg da jeg bodde på Gjøvik for noen år siden. Der befant jeg med magedanserinner, arabisk musikk og vannpipe. På Gjøvik. Gjøvik, som kanskje er det mest jordnære stedet på jord. Den dagen selv totninger røyker vannpipe, er den dagen Norge med rette er et multikulturelt samfunn – og der er vi nå. Jeg nekter å tro at selv de mest høyreekstreme lengter etter et samfunn der alle må gå i lusekofter og det eneste man får kjøpt på restaurantene er kjøttkaker i brun saus.

Det var så mange mennesker i Oslo sentrum mandag, at det ikke var mulig å komme seg ut på Rådhusplassen. Det planlagte rosetoget ble avlyst fordi det var for mange mennesker i byen. Det var svært rørende at så mange stilte opp for å sørge sammen. Foto: Joar Rasmussen.

I Norge lever vi fredelig, side om side, til tross for våre store ulikheter. Vi aksepterer at folk lever forskjellige liv. Men det at vi er et åpent og tolerant samfunn gjør oss også sårbare, og det kommer vi til å fortsette å være. Jeg tror vi rett og slett må innse at det er umulig å bli kvitt alle ondene i et samfunn, fordi bivirkningene vil være så store. Selv PST-sjef Janne Kristiansen sier at “- Selv ikke Stasi-Tyskland kunne ha stoppet denne mannen“. Overvåkning gjør oss ikke sikrere, det gjør oss mindre frie. Jeg vet i allefall med meg selv at jeg kommer til å fortsette å la døra mi være ulåst. Heller naiv enn paranoid er mitt mantra.

Det har vært svært rørende for oss alle å se reaksjonene i etterkant av tragedien. Hele Norge har vært i dyp sorg. Det har vært noen tøffe dager for meg personlig også. Jeg har vært svært lei meg, men det har vært så flott å se hvordan denne tragedien også får fram det beste i oss. Vi bryr oss om hverandre, støtter hverandre og viser samhold og nestekjærlighet på en helt spesiell måte. Jeg tror at vi kan komme styrket ut av de grufulle hendelsene både som enkeltmennesker og som nasjon.

Det har blitt sagt mange kloke ord om det som har skjedd. Her er noen utvalgte sitater:

“Det køyrte nettopp en politibil forbi. Taket var dekka av roser. Eg elskar Oslo.”

- Hans Andreas Starheim

 

“I dag er jeg stolt av en statsminister jeg ikke har stemt på, en konge jeg prinsipielt sett ikke vil ha, og samholdet med politikere jeg er uenig med. Dette er Norge på sitt beste.”

-  Ove Vannebo, leder av FpU

 

“Even in their deepest sorrow the Norwegians don’t get hysterical. They resist the hate. It is amazing to see how politicians and the whole country reacts. They are sad to the deepest thread of their souls. They cry in dignity. But nobody swears to take revenge. Instead they want even more humanity and democracy. That is one of the most remarkable strengths of that little country.”

- Anna Reinmann, Der Spiegel

 

“Det norske samfunn ble angrepet av kuler, bomber og hat. I dag svarte vi med blomster, solidaritet og kjærlighet. Det norske folket har vunnet og jeg er ufattelig stolt over å være nordmann og utrolig glad i byen og landet mitt!”

- Jonas Eilertsen

 

“Little peaceful Norway show the world how to handle situations like this. Right now I would rank Norway as the largest country in the world. I have never seen anything like it”

- Barack Obama

 

“Friheten er sterkere enn frykten”

- Kong Harald

 

“Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet.”

- Jens Stoltenberg

Etter at den sterkeste sorgen er pleiet, trøsten har fått mulighet til å lindre og ettertanken bearbeidet skal vi på nytt ta fatt på en ny dag. Sammen skal vi sikre og forsterke det mest dyrebare vi har felles; vårt demokrati og åpne samfunn bygget på frihet, rettferdighet, tillit og toleranse.

Logoen til "Socialist International", paraplyorganisasjonen Ap er medlem av.

Akkurat hva det er som gjør at to politiske partier kan regnes som søsterpartier, har alltid vært et lite mysterium for meg. En ting er at du har paraplyorganisasjonene,  f. eks. “Liberal international” og “Den sosialistiske internasjonalen”, som er paraplyorganisasjoner for liberale og sosialdemokratiske partier verden over. En annen ting er når det er valgkamp  i USA, Obama er superpopulær, og “alle” vil være søsterparti med Demokratene i USA. Det er liksom så mye greiere å være “venn med de populære”.

Etter valget i Sverige i 2010 var Siv Jensen svært raskt ute med å gratulere Moderaterna med valgseieren. Moderaterna, Hmm… Det svenske Moderaterna, partiet som er til venstre for norske Høyre. Bare minner om at det finnes et annet svenskt parti, hvis hovedsaker er «En ansvarsfull innvandringspolitikk», «Krafttak mot kriminalitet» og «En trygg og verdig alderdom». Høres det kjent ut?

Et annet og nyere eksempel er venstresidens søsterpartier i Nord-Afrika. I Tunisia ble statslederen Ben Ali tvunget til å gå av etter kraftige opptøyer i januar i år. Ben Alis parti Demokratisk konstitusjonell reisning, har lenge vært med i samme paraplyorganisasjon som Arbeiderpartiet. Det samme gjelder Hosni Mubaraks parti, Det nasjonaldemokratiske parti, i Egypt. Mubarak ble også tvunget til å gå av i vinter. Styresettet i begge disse landene har lenge blitt kritisert for å være udemokratisk, men allikevel er det først nå nylig at de har blitt ekskludert fra “Den sosialistiske internasjonalen”. Poenget mitt er at Ap og disse udemokratiske partiene har vært søsterpartier i en årrekke uten at noen har reagert. Jonas Gahr Støre har til og med gitt Mubarak ros fra talerstolen i FN. Det skal riktignok sies at Oslo Ap vedtok at de ville ekskludere Mubaraks parti i januar. Vel sent, spør du meg.

Libyas leder, Muammar Gaddafi, er selvproklamert sosialist. Han ledet den sosialistiske revolusjonen i landet, har skrevet bok om den sosialistiske ideologien, og han omdøpte Libya til “Den sosialistiske arabiske folkerepublikken Libya”. Jeg er helt enig med Reagan da han lenge før vi kunne forutse det som nå skjer i landet, sa at Gaddafi er Midøstens gale hund. Men for meg er det allikevel noe paradoksalt med at fredspartiet SV sender F16-fly for å bombe sosialistrepublikken Libya.

Venstresiden i Norge har lange tradisjoner for å støtte gale diktatorer. Det er mange eksempler på det opp gjennom historien, ta f. eks. all støtten (og fornektelsen) til Pol Pot, det er heller ikke lenge siden vi hadde en justisminister som åpent støttet Stalin. Tidene har endret seg, og heldigvis har de norske sosialistene kastet sosialismen på historiens søppeldynge, eller de har i allefall omdefinert den til det ugjenkjennelige. Nå vil de heller være søsterparti med Obama, enn med Gaddafi, selv om Obama er liberal, og Gaddafi er sosialist. Én ting er sikkert; du finner ingen gale diktatorer blant Venstres søsterpartier i Liberal International. Norske partier velger sine søsterpartier med omhu, spesielt om man tilhører ytterste høyre, eller ytterste venstre fløy.