Verdens 10 dårligste sjekketriks

Min interesse for dårlige sjekketriks begynte en sen kveld på Gjøvik, nærmere bestemt på den eneste brune pøbben i byen. Vi var en god gjeng som var ute sammen for å drikke øl, og satt i en mørk krok.

Ei god venninne av meg (skal ikke nevne navn, da tror jeg hun blir litt flau) satt ved siden av meg, i det det kommer en synlig beruset «herremann» i 40-50 åra bort til oss. Alle blir stille. Han kikker på henne. På puppene. På ansiktet. På puppene igjen (og ja, hun har store pupper). Pinlig, pinlig stillhet. På ansiktet. Så sier den fremmede mannen i fullt alvor: Du e væl bra vælutrusta!

HAHAHAHA- Jeg holdt på å knekke sammen. At det går an å starte en samtale med et fremmed menneske med å si noe så åndssvakt! Venninna mi ble rød som en tomat, og temmelig perpleks. Lurer på hva slags reaksjon han egentlig ventet å få. Kanskje han hadde regnet med «takk det samme» og et lurt blunk tilbake…

Uansett. Denne lille hendelsen trigget min interesse for dårlige sjekketriks, eller måter å åpne samtaler med fremmede mennesker på. Jeg satte meg ned og samlet en hel haug. Og her har jeg plukket ut noen av de mest åndssvake og noen søte også.

Her er 10 sjekketriks du ikke vil starte en samtale med:

10. Tenk om livet var et spill og du var terningen. Da skulle jeg gi deg en suss, rulle deg rundt på bordet og håpe på 6…

9. Syns du også det lukter kloroform av denne filla?

8. Hent jakka di baby, du har fått napp.

7. Håper du har fullkasko, for du laget nemlig en stor bul(k) i buksa mi….

6. Du ser så støvete ut – skal jeg feie over deg?

5. Foreldrene dine må være terrorister, siden de har laget den bomba her.

4. Du ser så sliten ut, skal jeg holde puppene dine?

3. Øynene dine har samme farge som Porschen min.

2.  Har du vann i knærne? For det rykker så i ønskekvisten min.

1. Jeg har mistet telefonnummeret mitt, kan jeg få ditt?

Til slutt et par engelske:

I’m no Fred Flintstone, but I can make your Bedrock.

You must be a parking ticket because you have FINE written all over you.

If I could rearrange the alphabet, I’d put U and I together.

Hva er dine beste one-liners?

To påfallende like sanger om frihet

Først klassisk opera: ‘Lascia ch’io pianga’ fra Händels Rinaldo. Mange vil kanskje kalle dette for en ‘operasviske’; her er det både ‘hjerte og smerte’-klisje, men jeg synes at det er en flott arie allikevel. Og den handler om et tidløst tema; å lengte etter frihet. Händel – Lascia ch’io pianga.

Lascia ch’io pianga
mia cruda sorte,
E che sospiri la libertà
E che sospiri,
e che sospiri la libertà
Lascia ch’io pianga
mia cruda sorte,
E che sospiri la libertà

Oversatt til norsk blir det:

La meg gråte over
min grusomme skjebne,
Og at jeg lengter etter frihet!
Og at jeg lengter,
og at jeg lengter etter frihet!
La meg gråte over
min grusomme skjebne,
Og at jeg lengter etter frihet!

Her er beviset mitt for at det er tidløst å «lengte etter frihet»:

David Hasselhoff – Looking for Freedom

I’ve been lookin’ for freedom
I’ve been lookin’ so long
I’ve been lookin’ for freedom
Still the search goes on
I’ve been lookin’ for freedom
Since I left my home town
I’ve been lookin’ for freedom
Still it can’t be found

Døm selv.

Ønsker Iam.no dialog? Jeg har fått brev fra Odd Harald Hauge

Her er henvendelsen fra Hauge og Iam:

«Hei,
er du fortsatt like aktiv i nei til iam?

Vi ser at alt skytset rettes mot oss, et bittelite firma, mens eksempelvis Telenor-giganten 1881 (ja, det er flere store, mektige aksjonærer der også) gjør omtrent det samme – og går under radaren. Er forskjellen at deres(1881) sider ser ut som telefonkatalogen fra 1985, mens vi har et mer 2009-look?

På samme måte er det med skatt – hvor 195 aviser lager alle mulige slags sammenligninger, facebook-applikasjoner etc. Har publikum blitt vant til dette, og derfor opphisser det ikke lengre?

Så selger Statens Vegvesen en sms-tjeneste, hvor man for 3 kroner per melding får oppgitt hvem som står bak et hvilket som helst bilnummer – og kan derfra finne all info om vedkommende på eksisterende nettsider (det går veldig fint uten iam-hjelp også).

I det hele tatt er vi forundret over støyen, og får ikke helt grep om hva det egentlig dreier seg om. Etter noen tusen mail og telefoner har jeg delt motstanderne i tre kategorier:

1. De som først nå ble oppmerksomme på at det finnes nummeropplysning med navn, telefon, adresse og kart på nettet, og derfor ble opprørt. Det er nok ganske mange.
2. De som er genuint i mot alle slike tjenester, og mener loven burde vært endret. Fair nok.
3. De andre – hvor jeg ikke helt vet hva som er galt.

Hvis du og dine er i gruppe 3 – så setter vi pris på å få en dialog på hva som egentlig er problemet.
Mvh
Odd Harald Hauge»

Truet til taushet av Iam.no

Søketjenesten iam.no ble lansert i midten av september med slagordet «Iam viser deg all informasjon som finnes om deg (og alle andre) på nettet!». Dette inkluderte fødselsdato, fødselsår og stjernetegn, og det førte umiddelbart til massiv oppmerksomhet i media, en masse henvendelser til firmaet og ledelsen og mange spørsmål til Datatilsynet.

Jeg startet Facebookgruppen «Stopp iam.no» som fikk 3000 medlemmer i løpet av to dager (nå har den 32 000). Jeg fikk svært mange henvendelse fra frustrerte folk som ønsket å få fjernet informasjonen på Iam.no. Det var mange som mente at Iam la ut hemmelige nummer, uriktig informasjon, informasjon om avdøde og informasjon om mindreårige.

Datatilsynet sendte et brev med rekke kritiske spørsmål om tjenesten der de blant annet spør om lovligheten, kildene som er benyttet, hvordan virksomheten sikrer at personopplysningene er korrekte og oppdaterte, hvordan de forhindrer at  skjulte telefonnummer og adresser publiseres og rutniner for korrigering av opplysninger.

Svarbrevet fra Iam har kommet, men de har krevd at dette skal unntas offentlighet. Det ligger en sensurert versjon av brevet på Datatilsynets sider. Der hevder de at de kun får informasjonen sin fra tre kilder; Easy Connect, Google og brukerne selv. Dette har trolig endret seg fra da siden ble lansert.

Iam har gjort noen forbedringer fra den opprinnelige versjonen. De har blant annet fjernet koblingen til skattelistene og fødselsåret. Det har blitt påpekt av Datatilsynet at det ikke er lov å legge ut både fødselsdato og år før da Finnfirma.no prøvde på det samme. Dette er positivt, men det er allikevel ikke nok.

Samtidig med at mange har kontaktet Iam.no, er det også mange som har kontaktet annonsørene til Iam.no for å informere dem om hva slags tjeneste de støtter. Det at så mange av annonsørene har trukket seg har ført til store vansker for Iam.no, og det er en egen Facebook-gruppe som heter «Boikott annonsørene til Iam.no«. Gruppen ble startet av Trømsøværingen Øyvind Lockertsen, og har jobbet aktivt for å bevisstgjøre annonsørene. Dette har tydeligvis satt sinnene i kok hos Iam.no, for Lockertsen har nå mottatt trusler om søksmål. Her er brevet fra advokatene til Iam.

Det er personopplysningsloven som skal beskytte ditt og mitt personvern. Det er godt mulig at Iam.no bryter denne på flere områder (§ 8 + § 28). Dersom de kun hadde drevet en nummeropplysningstjeneste hadde virksomheten vært legitim. Jeg tror ikke folk vil ha hjelp til å sammenstille og publisere såkalt «tilleggsinformasjon» som stjernetegn og fødselsdato. Det er egentlig dette debatten har dreid seg mye om.

Nummeropplysningstjenester bør kun ha lov til å legge ut informasjon som er relevant, dvs. navn, telefonnummer og addresse til personen. Tilleggsinformasjon som stjernetegn og fødselsdato bør kreve aktivt samtykke fra den det gjelder, også selv om dette finnes andre steder på nettet og det kun er snakk om en sammenstilling. Jeg vil sette foten ned for tjenester som iam.no, som sammenstiller og legger ut personopplysninger uten å hente inn samtykke først. Her må vi åpenbart vurdere å styrke lovverket.

Nå er det opp til Datatilsynet å avgjøre hva som skal skje med Iam.no videre. Datatilsynets rolle er ikke å være en slags moralens vokter, de skal se på de juridiske sidene ved dette. Det er åpenbart at de har hatt en vrien oppgave når det gjelder å vurdere lovligheten ved denne tjenesten, fordi det har dukket opp flere nye problemstillinger i forbindelse med denne saken. Det å videreformidle informasjon fra flere elementer gjør at man får en utfordring med å plassere det juridisk ansvaret. Dessuten omfattes nummeropplysning av Ekomforskriften. Spørsmålsstillingen blir da; hvem har ansvar for hva? Teleoperatøren har et ansvar. Men hvem har ansvaret for kvaliteten i nummeropplysningsdelen?

Datatilsynet har som mål å komme med svaret sitt i løpet av neste uke. Jeg håper de setter foten ned for tilleggsinformasjonen, og at svaret gir mer klarhet i forhold til lovgivningen. Kanskje Iam.no ser litt mer ut som parodi-siden iamnot.no etter neste uke? Håper det.

Se også artikkel på Hegnar.no (09.11.2009)- Venstrepolitiker vil ta ned skandalenettsted

Mine viktigste innvendinger mot Iam.no:

1. Personlig informasjon er personlig – del gjerne det du vil med andre, men det er ikke ok når en tredjepart begynner å publisere personopplysninger om deg uten ditt samtykke.

2. Man kan ikke reservere seg – Iam.no henter mye informasjonen sin fra teleselskapene gjennom Easy Connect. I dag må man inngå et kundeforhold med Iam.no for å «ta kontroll over opplysningene». Det innebærer at man må samtykke til at denne informasjonen kan bli brukt til markedsføring. Alternativet er å få hemmelig nummer hos teleoperatøren (dette er en betalingstjeneste hos de fleste).

3. Tjenester som Iam.no gjør identitetstyveri enklere – Får man tak i fødselsdato og fødselsår på en person, er det lett å finne de siste 5 sifrene i personnummeret.

4. Iam.no sprer uriktige opplysninger – Svært mange har meldt om at det ligger feilaktig informasjon ute. Dette kan være svært uheldig. Hvis du har et svært vanlig navn er det nesten umulig for Iam å vite om du er den «Per Hansen» som er «verdensmester i mobiltelefonkasting» eller den som er «anmeldt for salg av brennevin til mindreårige».

5. Iam.no kan sette personer i fare – Det finnes flere eksempler på informasjon som aldri burde ligget ute.

Kan jeg friste med en hermetisk pølse?

Sist jeg var i tsjekkia kom jeg over dette pølsemerket. «Kostelecké» produserer blant annet hermetiske pølser.

Jeg tror jeg nesten kan garantere deg en av dine verste kulinariske opplevelser om du skulle finne på å kjøpe en boks. Disse pølsene er like bleke og vasne i virkeligheten som i logoen.

Mulig det bare er jeg som er barnslig, men jeg klarer bare ikke å la være å more meg over logoen deres. Jeg lurer på om geniet som designet dette tenkte hmm, kanskje vi skal bruke et bilde av en likblek mann som ser ut som om han holder på å brekke seg og har en pølse i munnen.

Noen andre som har bedre erfaringer enn meg med tsjekkiske, hermetiske pølser?

Art against dictatorship

Art against dictatorship. Clips from the opening.

SOS-Rasisme er tvilsomme

Sjekk at du ikke har blitt snikinnmeldt inn i en av Norges kanskje mest intolerante organisasjoner, SOS-Rasisme. Dagbladet skriver om medlemsjuks.

Jeg opplever at de ønsker å innskrenke ytringsfriheten til sine meningsmotstandere. Dette mener jeg er kontraproduktivt, man bygger forståelse, toleranse og respekt for hverandre gjennom dialog og debatt- ikke gjennom å forsøke å kneble alle som er uenige.

Både I 2007-valgkampen deltok SOS-Rasisme aktivt. I 2007 så jeg dem på Karl Johan, da hadde de (ca. 30 personer, en god del blizere) omringet Demokratene som skulle holde en apell. De stilte seg opp rundt apellantene og skrek «ingen rasister i våre gater!» Jeg tror det faktisk førte til at folk der og da fikk sympatier for Demokratene (ikke bra).

Jeg er milevis unna Vidar Kleppe og co. når det gjelder synet på innvandring og integrering, men det forandrer ikke det faktum at jeg mener at man står fritt til å mene det man vil i et åpent demokrati som Norge.

Det er heller ingen tvil om at en lang rekke av lederne i SOS Rasisme har solid forankring på ytterste venstre fløy gjennom sin tilknytning til Tjen Folket, en marxist-leninistisk gruppe.

SOS-Rasisme har 40.000 medlemmer og får i 2009 utbetalt rundt 7,8 millioner kroner i offentlig støtte. Jeg er ikke motstander av å jobbe for et mer tolerant samfunn, og et samfunn med med større respekt for ulikheter, men det er kanskje grunn til å stille spørsmål ved om de 40 000 vet hva slags organsisajon de faktisk er med på å støtte. For meg er det i allefall ikke den store prinsipielle forskjellen mellom det å rope «ingen rasister i våre gater!», eller det å rope f. eks. «ingen jøder i våre gater!».

For å avslutte innlegget vil jeg gjerne sitere Voltaire: Jeg er uenig i Deres meninger, men jeg vil inntil døden forsvare Deres rett til å hevde dem.

Tester ut ny WordPress-blogg

Jippykayey

Hello world!

Welcome to WordPress. This is your first post. Edit or delete it, then start blogging!