I år som i fjor har protestfolkene mot skulpturparken laget en teltleir på Ekeberg. Hvorfor lar politiet dette skje, når de jager romfolk som camper bare et steinkast unna?

I fjor slo en protestgruppe seg ned på Ekeberg. De hadde en leir der fra april og til september for å protestere mot skulpturparken som skal anlegges i det samme området. I det samme tidsrommet ble romfolk som campet et steinkast unna stadig bortvist. Opererer politiet bevisst med to standarder: én for fattige østeuropeere, og én for nordmenn?

Denne sommeren kommer til å bli krevende for oss som mener at romfolk bør behandles som mennesker. Mange nordmenn er åpenlyse rasister når det kommer til romfolk, og mener at de er “parasitter og skadedyr“. Dette er svært skremmende holdninger, men noe som overrasket meg i fjor, var hvordan politiet møtte denne problemstillingen.

Loven er helt klar: Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn. Man har ikke lov til å lage en permanet teltleir, og det er forbudt å campe i alle parker i Oslo. Det er disse lovene politiet har brukt når de har jaget romfolk rundt.

Men hvorfor velger de å ignorere det når nordmenn gjør det samme?

I fjor hadde protestaksjonen mot skulpturparken på Ekeberg en permanent protestleir stående i skogen fra april til slutten av september. Den ble større og større i løpet av sommeren, og stadig flere folk bodde der permanent. Jeg reagerte på dette fordi romfolk som slo seg ned et steinkast unna ble jaget rundt, mens politiet så ut til å ignorere protestleiren.

Jeg skjønner at forsøpling kan være et problem, og jeg er helt med på at det bør være en begrensing på hva man har lov til å gjøre i  parker og det offentlige rom. Men det jeg ikke skjønner, er hvorfor politiet ser ut til å operere med to standarder: én for fattige østeuropere, og én for nordmenn.

Ropet fra folkedypet er skremmende nok som det er, og sist jeg sjekket var det heldigvis ikke politiets oppgave ikke å håndheve opinionen, men å håndheve loven. Det er et viktig og grunnleggende prinsipp at den skal være lik for alle.

Venstres landsmøte sa ja til salg av sterkøl og vin i dagligvarebutikkene. Det gir norske mikrobryggerier helt nye muligheter.

Venstres landsmøte vedtok i helgen å åpne for sterkøl og vin i matbutikkene. Det er gode nyheter for oss som liker spesialøl!

Når Venstres landsmøte sa ja til å åpne for sterkøl og vin i butikkene, innebærer ikke det at man vil at det uten videre skal åpnes for dette i hele landet. Det er forskjell på Hurdal, Alta og Oslo når det gjelder uteliv og drikkekultur. Det er de lokale politikerne som kjenner de lokale forholdene best, og Venstre vil derfor fjerne statlige begrensninger på åpnings- og skjenketider, og la slike begrensninger fastsettes av den enkelte kommune.

For mikrobryggeriene og oss som er glad i godt øl er dette uansett meget gode nyheter! Hvis Venstres forslag blir innført vil det gi mikrobryggeriene langt større muligheter for å lage sterkøl enn det de kan i dag. Og jeg tror, om forslaget blir gjennomført, at det ikke bare vil føre til et bredere ølsortiment, men at det også vil bli mer lønnsomt å drive mikrobryggeri.

Det store problemet med dagens regler er at Vinmonopolet også har monopol på salg av sterkøl. Polet har i dag et godt utvalg av vin, men et svært begrenset utvalg av sterkøl. I tillegg må bryggeriene levere større volum for å være aktuelle for polet. Det er med andre ord utfordrende for et mikrobryggeri å få sterkølet sitt inn som en del av polsortimentet.

Alkoholprosent er ikke alltid er en hensiktsmessig måte å klassifisere øl på. Hvis man vil ha godt øl, må man ofte litt høyere i alkoholprosent. Det er for eksempel veldig få belgiske øl som er under 4,7 %, og de må i såfall brygges i svakere versjoner. Flere av de tradisjonsrike norske ølslagene som bokkøl har også høyere alkoholprosent.

De vanskelige vilkårene for sterkølet har ført til at mikrobryggeriene i stort grad har valgt å lage øl med svakere alkoholprosent  (4,7 %), og at den eneste reelle salgsmuligheten for sterkøl har vært på skjenkesteder. Du får sterkølet på pøbben, men du får ikke kjøpt med deg flaska. Også dette vil Venstre endre på gjennom å tillate salg og servering av alkohol ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse. Venstre vil også gi bryggeriene anledning til å markedsføre produkter på sine egne nettsider.

I Norge er vi på vei til å få en aldri så liten ølrevolusjon. Fra en veldig liten bryggerinæring, dominert av 6-8 store industrielle aktører gjennom de siste tiårene, er det nå over 80 små og store bryggerier i Norge. Til sammenlikning var det i 1857 var det registrert 343 bryggerier i Norge. Venstres politikk kan være med på å gi et slikt mangfold også i 2013. Det betyr mindre Tuborg, bedre utvalg og mer korteist kvalitets-øl.

Se også:
Norsk øl er ikke norsk
Ølmonopol

Romaniflagget.

I dag er den internasjonale rom-dagen. Amnesty kaller behandlingen av romfolk for “Europas skamplett”, og la i dag fram statistikk som viser at romfolket har langt dårligere levekår enn gjennomsnittet av befolkningen i landene de bor i i EU.

“Skulle ønske at noen snittet opp romfolket i småbiter og brukte det som hundefôr” - Per Egil Eira, tidligere FrP-politiker

Hat mot romfolk er ikke bare et problem i EU. I Norge ser vi en alarmerende økning i hets mot rom som kommer til Norge. Påstander om dårlig hygiene og kriminalitet har vært en gjenganger i den antisiganistiske (romfolk-diskriminerende) hetsen helt siden europeerne selv begynte å bli mer hygienisk bevisste på 1800-tallet, og  diskrimineringen har til og med vært en del av lovverket med fremmedloven som nektet romfolket adgang til riket:

“I fremmedloven av 1915 ble ikke sigøynere eksplisitt nevnt i lovteksten, men av forarbeidene til loven går det klart frem at sigøynere skulle avvises og utvises. I fremmedloven av 1927 ble det eksplisitt nevnt at sigøynere og andre utenlandske omstreifere ikke hadde adgang til Norge. Bestemmelsen om sigøynere ble først opphevet i 1956.”
- Store Norske Leksikon

“Sigøynere og andre omstreifere som ikke kan godtgjøre å ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket”
- fremmedloven, 1927

Tankene om rasehygiene preget den offentlige debatten, og hør bare hva som ble sagt fra Stortingets talerstol i 1931:

“En god del av disse utlendinger som kommer inn i landet, er rasemessig sett av mindreverdig kvalitet. De har dårlig arvestoff, men de har en stor vitalitet i retning av å formere sig. Vår rase lider under denne innvandring. Vår gode nordiske rase blir opblandet på en måte som er uheldig for vår rases fremtid. Dette er den verste og i lengden den kostbareste følge av vår slappe innvandringskontroll. En økonomisk tapning kan vi vinne over, men dårlig arvestoff som er kommet inn i rasen blir man aldri kvitt.”
- Jens Hunseid, Bondepartiet, Stortingsreferat 12/2 1931

Hunseid var ingen hvem som helst. Han var bondepartipolitiker og landbruksskolestyrer, mangeårig stortingsrepresentant og partiformann og til og med statsminister (1932-1933).

Som følge av at norske rom var blitt fratatt sine norske statsborgerskap og utestengt fra landet, omkom i underkant av 100 norske romer i Hitlers konsentrasjonsleirer. Det er anslått at minimum 500 000 rom døde i utryddelsesleirene totalt.

Jeg skriver litt om historien fordi det er viktig å ha dette i bakhodet når man høres dagens debatt om i romfolk i Norge. Antisiganistiske – hatefulle ytringer mot tiggere og romfolk er dagligdags på nett, og mange politikere forsøker å surfe på “bølgen” ved å velge en “tøff linje“. Takk gud for at det finnes anstendige politikere som Ina Roll Spinnanger (V), Dag Vige (V), Eva Kvelland (V) og flere andre sympatiske venstrefolk som ser på romfolk som mennesker og ikke bare et problem. Man kan kanskje forby mange ting man ikke liker, men man kan ikke forby fattigdom.

Jeg trodde lenge at hets mot romfolk og tiggere var forbeholdt noen ytterst få ekstremister, men der tok jeg feil. Jeg har sett flere tilsynelatende oppgående folk dele tiggermyter på Facebook. De hatefulle holdningene er åpenbart mer vanlige enn jeg trodde, og mange steder har debatten vært svært opphetet. Det beste eksempelet er kanskje Kristiansand, hvor Facebook-gruppa “Få tiggerne vekk fra Kristiansand” med nesten 3000 likes har skapt mye debatt med sitater av denne typen:

“Det er like før jeg finner frem hagla og begynner jaktsesongen”.

“Er det bare jeg som vurderer å skyte de med paintballgevær?”
“Ja, alle andre vurderer å bruke andre våpen”

Eva Kvellands kronikk “Tiggere – verdiløse mennesker?” tar for seg emnet på en bra måte.

Jeg har selv tatt en kikk på flere av disse hatefulle gruppene, og her er noen av kommentarene/sitatene jeg fant. Jeg velger å navngi personene som kommer med disse sitatene fordi de er lagt ut på allment tilgjengelige Facebook-sider:

Facebook-gruppen “Romfolk ut av Norge”
“Som når Rottan kom med pesten tidlig på 1300 tallet det dær.”

Christian Pande

 

I Facebook-gruppen “Få tiggerne vekk fra Kristiansand” (hentet fra siden 7.4.2013)

“tiggerne er som pest. enten må de utryddes helt, eller så blir det bare verre og verre.”
- Silje Maetzky

Det er de som velger og leve som løshunder…syns langt ifra synd på de!
Johnny Ose

Kast de til helvete ut av lande jævla tiggere !!!
Tom-Erik Trillebår Nilsen

fuck de rumenerene er dritt lei av å se de, håper den jævla broa faller over de å skviser de som noen gjødselsbiller, ingen sympati for de.
Kim Alexander Cardenas

De skulle være steriliserte og kastrerte hele gjengen…
Lotta Christin Bilgal Fredriksen

Gi dem juling så kanskje de reiser selv
Benjamin Ktm Voreland

tiggerne har Iphone fra appel, de sitter på bingoen å satser gjerne over 100kr omgangen, om vinteren har de splitter nye sko… tru meg de har penger i massevis.
Marie Kristiansen

I wish i was god so I could fucking thunderstrike them
Kim Alexander Cardenas

Disse menneskene er ikke fattige. De lever hjemme rikere enn vi er.
Hasan Isaev

Forbannade avskum, det er det dere er.
Graham Kennedy

Det er så lett å si vi skal jule di opp. Alle vil det jo, men ingen tørr.
Vilde Martine Ersdal

De er som rotter blir fler å fler. Hva med norske som trenger økonomisk støtte til et bedre liv?
Karla Nilsen

skitne jævler
Hansi Sæther

HVA ER GALT MED DE SOM BESTEMEMR OVER KR.SAND…. Kan de ikke se hva flertallet (og vi som faktsik vandrer daglig nedover byens gater) ønsker!!!!!! VI VIL IKKE HA DEM HER!!!!!! VIL DERE?????
Xander Cornelius Moy

de angriper voksne og barn,truer og voldtar men ja det er synd i de…
Hege Turid’sdatter Dovland

Fy faen, hiv de hjem. De er her for å tilføre samfunnet ikke noe annet enn pest og plage!
Karen Kristine Jørgensen

SEND MØKKA HJEMM , å steng grensa
Cassandra Eriksen

Kast dritten ut av LANDET tvert…
Alan Forster

Det er ikke rart vi aldri blir kvitt tiggerproblemet.
Skulle tro at bystyret gikk på stoff.
Administrator for gruppa

problemet er at folk gir….hadde ingen gitt så hadde di holdt seg til ran å innbrudd volltekter, spart oss får tigginga vertfal hehehehe…….deette er selvforskyldt.
- Frank Stahldovland

di kan drite seg selv i kjeften
Joakim Aagedal

Jævla pakk
Kim Stalsberg Steinhaug

Hvor kan de jobbe, møkkasabber, bruk hue, hiv dem vekk
Reidun H Bille

Hvem blir den første til å kaste Molotov’en? haha..
Kim Alexander Cardenas

send dem tilbake der dem komm i fra !! hater dem så mye at. de er full av penger så dem har råd til og reise heim igjen til sitt eget land.!
Ann Cecilie

slik møkk må ut av landet.
Erik Torgunrud

Jeg brenner heller ting og tang før de får noe.
Laila Pedersen

De fortjener ingenting, rotter får mer respekt og omsorg enn det æ noengang kommer til å gi en tigger… …Måtte hele gjenge bli satt på et skip uten en destinasjon, bare seile te de går tom for drivstoff, måtte de råtne for min del asså …
Benjamin HighTower Zahl

Mest forkastelig at på 17mai var de faen frekke nok til å gå i borgertoget med koppen og norske flagg!! Sinnsykt!! Bruk penger på å få dem hjem,å det i ei hellvettes fart!!
Gamle Erik Lohne Fidjeland

Det hjelper ikke å kle seg skittent når hele kjeften er full av gulltenner.
Administrator

de er rett og slett krimminelt søppel som forpester gatene
Frank Opsahl

Spytt en ekkel klysse opp i koppen
Yngve Langeland Bakken

Kast dem fra Varoddbrua!
Per Christian Bjørnarå Dversnes

Kjør de på søppla !…
Ruben Panzer Hansen

hmmm… pepperspray?
Janna P Hämäläinen

Det er bare et skuespill hele greia, organisert opp til ørene.
Kim At Steinhaug

Kan ikke noen bare brekke armen hans så han ikke kan holde den jævla koppen sin
Stian McMildidindindin Bollmann

Har ett tips til alle med store biler.. Når dere ser en/flere av dem gå over ett gangfelt,kan dere ikke begynne å tukle litt med cd-spillerene da? Hadde vært noe..
Kurt Redneck Olsen

Utsikten min på paroletmøtet.

Denne tirsdagen har vært noe utenom det vanlige. Jeg deltok på parolemøtet for 8. marstoget i Oslo. Det skulle bli et av de merkeligste møtene jeg har vært med på noen sinne.

2013 er et viktig år for det norske demokratiet, det er 100-årsjubileum for kvinnelig stemmerett. Stemmerett for kvinner kom først etter en lang kamp, og den ble innført av en flertallsregjering fra Venstre i 1913. Siden det faktisk var Venstre som innførte kvinnelig stemmerett i Norge, er det naturlig at vi også kunne sluttet opp om årets tog og vært med på å markere kvinnedagen.

Og hva er vel mer naturlig enn at 8. mars bør brukes til å markere jubileet for den kanskje viktigste  kvinnesaken i Norge noen sinne? Kvinners rett til å stemme og delta i demokratiet er grunnleggende i likestilt samfunn. Man skulle tro at årets tog skulle kunne ha en bred appell blant alle lag i samfunnet. På tirsdag troppet jeg derfor opp med godt mot hos Fagforbundet på møtet der det skulle besluttes hvilke paroler som skal lages til årets 8. mars-tog i Oslo.

Parolemøtet var et åpent møte – i utgangspunktet kunne hvem som helst stille. Mange hadde tatt turen – det var lang kø for å registrere seg og få utlevert stemmesktilt og sakspapirer. Vi var tre personer som kom fra Venstre/Unge Venstre, og ellers hadde ganske mange fra Unge Høyre, SU, Auf, Rødt og flere andre tatt turen. Møterommet ble fort stappfullt, og det var tydelig at flere organisasjoner hadde mobilisert folk til å komme for å unngå at møtet skulle bli “kuppet” som i Bergen eller Stavanger.

I forkant av møtet hadde et arbeidsutvalg bestående av kvinner fra kvinnebevegelsen, fagforeninger, partiet rødt, samt en uavhengig representant gjort en respektabel jobb med å komme med paroleforslag:

1 Selvstendig status for familiegjenforente – Fjern treårsregelen !
2 Fred og demokrati vinnes ikke uten kvinner !
3 Trygge aborter til alle jordens kvinner
4 Kvinners rettigheter kom ikke uten kamp – mer STØTTE til kvinneorganisasjoner
5 Forsvar offentlig pensjon
6 Stopp menneskehandel
7 STOPP vold mot kvinner
8 Rett til arbeid – med og uten hijab
9 Lovfest rett til heltid
10 Økt bemanning i barnehage. Kvalitet koster!

Det er faktisk flere av disse parolene jeg, og sikkert mange andre fra sentrumspartiene og høyresiden av norsk politikk, også kunne gått bak. Jeg var positivt overrasket over at man i jubileumsåret for kvinnelig stemmerett så ut til å gå for paroler med bredere appell, og (antok jeg) at man heller ville spare de vanlige parolene om sexkjøp og porno til neste år. Jeg kunne vel neppe tatt mer feil. Men hva kunne jeg egentlig ventet meg?

Møtet startet med en helt absurd debatt sett med mine øyne. Man hadde på forhånd besluttet at menn ikke skulle få ha stemmerett på parolemøtet. Ordstyrerbordet gjorde tydelig rede for at menn kunne møte opp, men da uten stemmerett. I år er det 100 år siden vi innførte allmenn stemmerett. Hva med å la det samme prinsippet gjelde på parolemøtet?

Så merkelig og ironisk det føltes at her er vi for å markere at kvinner og menn har fått like rettigheter i demokratiet, og så skal noen utelukkes fra å kunne si sin mening fordi de ikke har vagina. For meg har det alltid vært en selvfølge at det er hvem du er som person og ikke hvilket kjønn du er født med som betyr noe. Det var åpenbart ikke tilfellet i denne forsamlingen.  De kunne jammen trengt litt radikal kjønnskvotering her, tenkte jeg og smilte for meg selv.

I salen var det  meg og kanskje en fire-fem andre menn, og det var 116 stemmeberettigde kvinner om jeg ikke husker helt feil. Jeg har opplevd ganske mye rart gjennom mange år i diverse organisasjoner, men det å være på et møte og ikke ha stemmerett utelukkende fordi jeg er født med penis, er noe jeg aldri kunne sett for meg i Norge i 2013.

Debatten ble bare enda mer absurd da noen tok opp problemstillingen; hvordan definerer dere kvinner? hva med transpersoner? Hvilke rettighereter har de på dette møtet? Det var opptil flere som hadde skiftet kjønn i salen – skulle personer som følte seg kvinnelige få ha stemmerett? Jeg tenkte på Simone de Beauvoirs ord “man fødes ikke til kvinne, man blir det”. Ordstyrerbordet forklarte at det er kun personer med kvinnelig personnummer som har stemmerett.

Noen fra salen påpekte at flere menn hadde fått utdelt stemmeskilt – jeg var en av dem. Møtedeltagerne ble derfor oppfordret til å melde fra om de så menn stemme. Jeg kjente håndflatene bli klamme. Tyst på en mann som prøver seg med stemmeskiltet. Den var ny.

Debatten om paroleforslagene begynte. Kvinnegruppa Ottar dominerte. Vi fikk høre det ene innlegget etter det andre om hvor grusomt og diskriminerende porno er, og hvordan alle menn lett kunne kjøpe sex før sexkjøpsloven trådte i kraft – og til og med hvor forferdelig og diskriminerende det er at Christian Ringnes skal anlegge en kvinnepark på Ekeberg.

En annen ting jeg har merket meg med parolene i 8. mars-toget er at man tar en kampsak fra venstresiden og hekter på “er også kvinnekamp” til slutt. På denne måten kan en hvilken som helst “kjønnsnøytral” politisk sak bli “kjønnet”. Det gir jo sosialt (konstruert) kjønn en ganske ny betydning. Flere slike forslag ble fremmet: “Kampen mot rasisme er også kvinnekamp”, eller “Klimakamp er kvinnekamp”. Joda. Det er sikkert kvinnekamp, men de er jaggu mannekamp også. For meg er det ubegripelig hva paroler som “EU går på helsa løs – Nei til EU`s pasientdirektiv” har å gjøre på kvinnedagen. Hva med å spare disse kampsakene til 1. mai?

En klok, ung dame fra AUF tok til orde for at kvinnedagen burde være en bredere markering i år – en dag kvinner i alle lag av befolkningen kunne slutte seg til. Bravo, tenkte jeg, det er noen som har skjønt det. Hun ble selvsagt sablet ned av Ottar, som satte skapet på plass: – Kvinnedagen er ikke en dag for alle, det er en dag for kvinnekamp og kvinnebevegelsen. En kvinne fra partiet Rødt kom med en tirade om at det var kvinnekampen fra 70-tallet og fram til nå som hadde gitt kvinner rettigheter, og at man ikke burde gå med vage paroler, men ha kampsaker “med krutt i”.

Selvsagt, tenkte jeg. For disse folka er det ikke et mål at kvinnedagen skal være for alle. De vil at kvinnedagen skal være for de steile og ranke. De vil at kvinnedagen skal være en dag for noen ytterst få radikale feminister på den ytterste venstre fløy. I deres øyne er den eneste sanne feminismen den sosialistiske, radikale feminismen. De andre er “Frognerfeminister”, som Helga Pedersen ganske så nedlatende har karakterisert sine borgerlige medsøstre.

Unge Høyre hadde møtt opp og fremmet parolen “Feminisme er ikke sosialisme”, samt en om retten til å jobbe deltid. Hvis målet var å bli nedstemt og å skape antipati, må jeg si at det absolutt ble oppnådd. Det føltes litt som om noen forsøkte å slukke et bål med bensin.

Dessuten er det temmelig historieløst å si at feminisme ikke er sosialisme. Bokstavelige talt har selvsagt Unge Høyre rett. Feminisme og sosialisme er ikke det samme. Men historisk sett har de vært nært knyttet til hverandre. Feminismen er mangeartet, og er egentlig et samlebegrep for sosiale, filosofiske, og politiske teorier som angår kvinner. Det var en sosialist fant på ordet feminisme i 1837, og det var arbeiderbevegelsen som først begynte å markere 8. mars. Men som teori innebærer feminismen langt mer enn  radikalfeminismen slik vi kjenner den siden 60-70-tallet. Liberal feminisme er en annen slik retning.

Detbatten fortsatte og representanter fra Kvinnefronten, Ottar, Rødt og andre kom med flere forslag. Ottar ivret for parolen “Håndhev sexkjøpsloven – bedre hjelpetiltak – legg ned Prosenteret” og “Nei til Prosenteret som nasjonalt kompetansesenter”. Jeg kjente pulsen bli høyere. Her er jeg helt grunnleggende uenig. Det å skulle legge ned det ene skikkelige hjelpetilbudet som finnes for protistuerte for å få “bedre hjelpetiltak” er hinsides all fornuft.

 - Vi ønsker at samfunnet ikke stigmatiserer, men viser solidaritet med kvinner og menn som selger sex, sa Liv Jessen, som er daglig leder av Prosenteret. Jessen er en markant motstander av sexkjøpsloven. Hun påpekte at sexkjøpsloven har gjort situasjonen verre for de dårligst stilte prostituerte, de gateprosituerte. Her vil de radikale feministene legge ned et viktig hjelpetilbud utelukkende på grunn av politisk uenighet.

Etter to og en halv time med debatt om de ulike paroleforslagene tok møtet en pause, og etter pausen var det votering. Jeg så ikke helt poenget med å bli værende – jeg hadde jo uansett ikke stemmerett og kjente veldig på behovet for å komme meg ut og ta noen øl. Etter at jeg hadde gått vedtok møtet følgende paroler til toget:

“Hovedhovedparolen” som går først i toget:
100 års tålmodighet er nok – likelønn nå!

10 hovedparoler:
-Støtt kampen mot vold, voldtekt og menneskehandel.
-Stopp pornokulturen!
-Prostitusjon er vold, bedre hjelpetiltak –håndhev sexkjøpsloven.
-Ja til et inkluderende arbeidsmarked – nei til etnisk kjønnsdikriminering.
-Lovfest rett til heltid, ja til 6 timers dag.
-Trygge aborter til alle jordens kvinner.
-Nei til salg av kropp – nei til surrogati.
-Selvstendig status for familiegjenforente – Fjern treårsregelen!
-Merk retusjert reklame.
-Kvinners rettigheter kom ikke uten kamp – mer STØTTE til kvinneorganisasjoner.

De fleste kan nok samles om og gå under enkelte av parolene her. Jeg er absolutt for trygge aborter for alle jordens kvinner. Du finner neppe mange som er for menneskehandel heller, selv om man nok er ganske uenige om virkemidlene. Man kan også lage frie underparoler så sant disse ikke bryter med hovedparolene. Det er allikevel noe med helheten her som gjør det vanskelig for meg å slutte opp om årets tog.

Jeg hadde virkelig håpet at den internasjonale kvinnedagen kunne vært brukt til å markere 100 år med stemmerett for kvinner, og mitt mål med å gå på dette møtet var absolutt ikke å forsøke å kuppe det eller kun for å provosere. Jeg gikk av nysgjerrrighet og fordi jeg innbilte meg at jeg kanskje kunne ha noe å bidra med.

Dessverre blir blir 8. mars i år akkurat det samme som det var i fjor og året før der – et arrangement for en liten fløy av norske kvinner med temmelig ekstreme holdninger. Disse kvinnene har på en måte gjort seg selv til talspersoner for alle norske kvinner. Det heter tross alt “Den internasjonale kvinnedagen”, og ikke “Den radikal-feministiske kvinnedagen for kvinner på ytterste venstre fløy”.

I 2013 framstår kvinnedagen nærmest som parodisk fordi vanlige menn og kvinner ikke kjenner seg igjen i kampsakene. I denne forsamlingen er det fortsatt kvinnekampretorikken fra 70-tallet som gjelder. Jeg synes dagens radikalfeminister er preget av holdningen ”vi vet bedre enn deg hva som er bra for deg”. De vil ha frigjøring ut fra et ståsted de selv definerer og i liten grad problematiserer.

Man kan faktisk være feminist og synes at porno er greit så lenge det ikke går ut over noen og er frivillig. Enkelte feminister vil kanskje til og med kalle pornografi frigjørende. Man kan faktisk være feminist og synes at stripping er ok, kanskje til og med annerkjenne det som en kunstform og ikke som patriarkalsk undertrykking. Man kan til og med være mot sexkjøpsloven og for prostitusjon i regulerte former – under forutsetning at sexarbeiderne gjør det frivillig og har et reelt valg. Man kan være dypt uenige om veien og og målet for likestillingen, men det er på tide å komme opp av skyttergravene og annerkjenne at en feminist er en som kjemper for kvinners rettigheter uavhengig om gjør det i Kvinnefronten eller ett av de borgerlige partiene.

På 8. mars kommer noen av verdens mest privilgerte kvinner i verdens mest privilgerte land til å gå i tog for kvinners rettigheter under paroler som “- Merk retursjert reklame” og “ja til 6-timers dag”. Jeg er redd for at disse sakene tar fokuset vekk fra de virkelig viktige sakene. Ikke minst er det mange internasjonale problemstillinger som er langt viktigere enn å putte merkelapper på retursjerte H&M-reklamer. I dag får somaliske kvinner klitorisen skåret bort, unge jenter blir tvangsgiftet og kvinner er langt fra reell likestilling mange steder i verden.

Jeg hadde håpet på en samlende 8. mars markering alle kunne delta på: en markering og feiring av 100-års stemmerett for kvinner og at man kanskje kunne løftet spørsmål om likestilling generelt. Slik ble det ikke. Ytterste venstre fløy skal få det som de vil. De skal få ha toget for seg selv, så får vi andre feire på eget vis.

Se også: 8. mars – kvinnedag og feminisme

“Der bør pa venstres liste opstilles et passende antal kvinder” skrev Gunnar Knudsen til Venstres lokallag i 1910. I 1913 innførte flertallsregjeringen fra Venstre kvinnelig stemmerett i Norge.

Tradisjonen tro skal det arrangeres tog på kvinnedagen 8. mars i Oslo og flere andre steder landet. Det er lange tradisjoner for å markere den internasjonale kvinnedagen med et 8. marstog. I Oslo skal toget være en “historisk markering av 100 år med kvinnelig stemmerett.”

I Oslo foreslår en komite hvilke paroler som skal tillates i toget, og det er deretter opp til et parolemøte å ta stilling til forslaget:

Komiteen foreslår følgende paroler i årets tog:
1 Selvstendig status for familiegjenforente – Fjern treårsregelen !
2 Fred og demokrati vinnes ikke uten kvinner !
3 Trygge aborter til alle jordens kvinner
4 Kvinners rettigheter kom ikke uten kamp – mer STØTTE til kvinneorganisasjoner
5 Forsvar offentlig pensjon
6 Stopp menneskehandel
7 STOPP vold mot kvinner
8 Rett til arbeid – med og uten hijab
9 Lovfest rett til heltid
10 Økt bemanning i barnehage. Kvalitet koster!

Dette møtet er åpent for alle, men kun kvinner har stemmerett. Jeg synes innstillingen er god – jeg er ikke enig i alle parolene, men det er flere jeg kunne stilt meg bak.

I Norge har vi en egen lov om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven). Denne loven gjelder på alle områder i samfunnet, og den sier at “direkte eller indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt.  Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kjønn.”

Jeg skjønner at komiteen ønsker at 8. mars skal være en markering av og for kvinner, men jeg har vanskelig for å forstå hvorfor ikke menn også ønskes velkommen til å delta om de ønsker det.  Er det av frykt for at menn skal kuppe møtet? Og er det faktisk lov til å nekte noen deltagelse på et slikt møte utelukkende på bakgrunn av kjønn?

I dag uttalte lederen av kvinnegruppa Ottar følgende:
“Nå ser det ut for at en stemme til Høyre, Frp og Venstre vil bety flere overgrep og undertrykking.”
- Randi Mobæk Leder, Kvinnegruppa Ottar Rogaland.

Dette gjør meg oppgitt, og jeg håper det ikke blir denne typen skyttergravsargumentasjon vinner gehør på morgendagens parolemøte. Jeg mener at de radikale feministene undergraver kampen for likestilling ved å komme med denne typen urimelige beskyldninger om sine meningsmotstandere. De radikale feministene, som kvinnegruppa Ottar, står for et syn på likestilling vanlige kvinner og menn ikke kjenner seg igjen i.

Det er en vanlig vrangforestilling at kampen for like rettigheter begynte med lesbiske, BH-brennende, mannehatende feminister på 1970-tallet. Feminisme og kvinnekamp ble i stor grad drevet fram av liberalere og borgerlige feminister på 17- og 1800-tallet.

De liberale feministene vektla individuelle rettigheter, personlige valg og en frigjøring fra alle former for diskriminering. Viktige personer internasjonalt er f. eks. Mary Wollstonecraft (1759-1797), John Stuart Mill (1806-1873) og Harriet Taylor (1807-1858).

I Norge vil jeg trekke fram følgende Venstre-kvinner som har betydd mye for kvinners rettigheter:

Betzy Kjeldsberg (1866 – 1950) Første kvinnelige fabrikkinspektør (1910) og første kvinnelige sentralstyremedlem i Venstre (1926 og 1938).

Fredrikke Marie Qvam (1843 – 1938). 22. august 1905 leverte hun 280.000 underskrifter fra kvinner for unionsoppløsning, og mot at kvinner ikke fikk stemme i folkeavstemningen.

Gina Sverdrup Krog (1847 – 1916) – Kvinnesakens ubestridte leder – Grunnla Kvinnestemmerettsforeningen (1885).

Katti Anker Møller (1868 – 1945) – kamp for prevensjon, seksualopplysning og legalisering av abort.

Eva Kolstad (1918 – 1999) Norges første kvinnelige partileder (1974).

Det er selvsagt også verdt å nevne at Norge som det fjerde land i verden fikk alminnelig stemmerett for kvinner i 1913. Dette skjedde under Gunnar Knudsen og flertallsregjering fra Venstre. Det ble innført flere andre sosiale reformer på denne tiden, som de Castbergske barnelover (1915), som ga barn født utenfor ekteskap rett til farsarv.

Det skal sies at arbeiderbevegelsen også var tilhenger av kvinnelig stemmerett, men først var kravet alminnelig stemmerett for menn sterkere enn kravet om kvinnelig stemmerett. Det norske arbeiderpartis første politiske kvinneforening, stiftet 1895, hadde som mål «å støtte de mannlige partifeller i deres kamp for sosialismens fremme».

Feminismen har lengre tradisjoner enn det mange tror, og det finnes mange forskjellig retninger innen feminismen.  Venstresiden har vært sentral i kampen for likestilling for kvinner. Men dette har aldri vært en kamp som er forbeholdt venstresiden, selv om det er
slik de selv av og til ønsker å fremstille det.

Jeg synes det er synd at folk først og fremst tenker på feminisme som radikal feminisme, slik den vokste fram på slutten av 60-tallet. Det er på tide at vi tar feminismen tilbake fra Ottar og gjør den mer inkluderende, slik at vanlige kvinner og menn kan kjenne seg igjen i den.

Nils – whippet-valp er en liten sjarmør!

Bokskya – boktjenesten med det litt pussige hunkjønnsnavnet.

Jeg har bestemt meg for å gi digitale bøker en sjanse og teste Bokskya, men jeg fikk lyst til å slå hodet i veggen allerede før jeg kom i gang.

Bokskya er bokbransjens digitale distribusjonsløsning. Det vil si det er en applikasjon til å ha på telefonen, nettbrett eller andre elektroniske dingser. Tanken bak er å gi norske forbrukere et fullverdig og digitalt boktilbud.

De største norske  nettbokhandlene støtter Bokskya:

• Akademika
• Ark
• Bokkilden
• Bokklubben
• Digitalbok
• Haugen Bok
• Libris
• Norli
• Studia

Jeg starter med å besøke bokskya.no.

Det første jeg lurer på er: hvordan kan jeg opprette en konto og komme i gang med å laste ned bøker? Jeg prøver å finne et sted å opprette en konto på nettsiden, men det er lettere sagt enn gjort å finne ut av det. Det står bare “gå til en av nettbokhandlene for å starte med Bokskya.

Jeg trodde først at man kunne kjøpe bøker på Boksky, men det kan man altså ikke. Bokhandlerne skal selvsagt ha sin del av kaka. Jeg går til Norli, finner e-bøker og begynner å klikke meg rundt for å finne ut hvordan jeg skaffer meg en konto.

Og gjett hva? Man kan ikke bare opprette en konto og lese i vei på nettleseren. Det støtter ikke Bokskya. Man må laste ned og installere et program som heter “Adobe Digital Editions”. Når du installerer Adobe Digital Editions blir du bedt om å autorisere din datamaskin med en Adobe ID. Hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det komplisert og lite brukervennlig?

Javel, da. Jeg laster motvillig ned og installerer “Adobe Digital Editions”, og tenker at det ser ut som at bokbransjen har tenkt til å gå i akkuratt de samme fallgrubene som musikkbransjen gjorde. Grunnen til at de har valgt Adobe ID, er at de fleste bøkene fra norske forlag leveres med DRM – Digital Rights Management.

DRM er som en kjip “tante Sofie” du får med boken din enten du vil eller ei. Tante Sofie sier “huffamei, det der var ikke pent“, og slår deg med paraplyen sin hver gang du prøver å gjøre noe du ikke har lov til med boka. Du kan bare glemme å rive ut, kopiere en side fra boka, eller låne den bort til en venn – alt det du enkelt kan gjøre med en vanlig bok. Som forbruker er DRM kanskje noe av det jeg liker minst med overgangen til den digitale verden. Jeg liker å bestemme selv hva jeg vil gjøre med en ting etter at jeg har kjøpt den.

Bokskya.no om DRM:

DRM (Digital Rights Management) er en samlebetegnelse for programvare for tilgangskontroll (kopibeskyttelse) brukt av rettighetshavere for å forhindre urettmessig bruk av digitale tekster og verk. DRM skal forhindre ulovlig kopiering eller massetilgjengeliggjøring. Det finnes flere nivåer av kopibeskyttelse

Kryptering har fysiske sperrer mot å kopiere e-boka. Den mest vanlige er Adobe Content Server 4 som støttes av de aller fleste lesebrett og enkelte leseapper. Apple og Amazon Kindle har utviklet egne løsninger for kryptering til sine e-bokhandler.

Jeg styrer og ordner, og etter en times tid har jeg opprettet Adobe ID-konto, opprettet en konto på Bokkilden.no (jeg ga opp Norli) og kjøpt og lastet ned min første bok i EPUB-format. Jeg får åpnet boka med Adobe Digital Editions på PC’en. På Bokskya står det at man bare må følge anvisningene i de ulike bokhandlene om hvordan man bruker bøkene med Bokskya, men det står ikke et kvekk på www.bokkilden.no om hvordan man bruker EPUB-bøkene med Bokskya etter bestilling.

Så var det tid for å få dette til å funke på andre enheter.

Jeg bestemmer meg for å teste med smarttelefonen. Jeg går til m.bokskya.no og forsøker å logge inn, men det funker ikke. Jeg laster ned apppen som heter “Bokleser” fra App Store. Regner med at det er den som hører til Bokskya? Mulig det, men det var ikke noe man skjønner uten videre. Vel, det ser ut til å stemme. Jeg forsøker å logge på med “Bokskya ID” – Jaha? Bokskya ID? Det har jeg ikke hørt noe om før, men det sto på Bokskya-siden at Bokskya ID i bunn og grunn er det samme som Adobe ID, så jeg prøver med med Adobe ID’en min. Det funker ikke.

Etter mer knoting klarer jeg etter tre timer å få åpnet en ebok på telefonen min, og den ser ut til å fungere helt greit. Jeg skal teste ut Bokskya mer grundig, men så langt er konklusjonen at det er mer behagelig å slå hodet hardt i veggen. Nesten utrolig at det er mulig å lage en så lite brukervennlig løsning.

Unik natur og spesielle forutsetninger: Framtiden til norsk landbruk reddes ikke gjennom økte tollsatser og proteksjonisme. Det vi trenger er flere osteelskere og forbrukere som er villige til å betale for lokale kvalitetsprodukter.

Jeg er en av dem som bruker mye penger på mat. I skrivende stund har jeg kjøleskapet fullt av kortreiste, norske landbruksvarer – geitost fra Undredal, kvitost fra Flåmsdalen, gammelost fra Sogn, spekepølse fra Gausdal og speket reinhjerte for å nevne noe. Disse varene koster mye, men jeg bruker villig pengene mine på det. Dette fører ofte til at jeg er blakk to uker før neste lønning kommer. Jeg er trolig norsk landbruks drømmekunde – jeg elsker å prøve lokale spesialiteter og jeg betaler gjerne for å få gode varer. Jeg vil dessuten gjerne støtte opp om småprodusenter.

Det finnes mange bra norske oster, men sannheten er at mange utelandske oster er både bedre og billigere enn sine norske motstykker. VG har sammenliknet ostene som får tolløkning med tilsvarende norske oster, og resultatet er nedslående for de norske.

Regjeringen hever tollsatsen på en rekke faste og halvfaste oster til fra 27,15 kroner per kilo til 277 prosent fra neste år. Cheddar, gauda, edamer og emmenthaler blir dyrere. I tillegg blir en masse spesialoster (unntatt mykoster) rammet av tolløkningen. Det er trist at utenlandsk spesialost blir dyrere, og jeg nekter å tro at det er dette som er riktig medisin for å opprettholde et landbruk i Norge i framtiden. Snarere tvert imot; ved å få opp interessen for spesialoster, kan må få flere forbrukere som er villige til å betale for kvalitet.

En osteelsker som meg vil gjerne kjøpe norske spesialoster, men jeg vil også gjerne prøve de utenlandske. Så hva er løsningen? For det første bør vi ikke øke tollen for spesialoster. Det vil ikke skape flere osteelskere, det vil heller ikke redde norsk landbruk. For det andre bør vi hjelpe og støtte småprodusentene i Norge. Gründere i landbruket bør få god drahjelp i starten og vi som forbrukere må bli bedre til å stemme på småprodusentene med handlekurven. Kanskje det også er mulig å gjøre noen grep for å sikre bedre markedsadgang for småskalaprodusentene. For det tredje bør vi se til Frankrike når det gjelder merkeordninger.

“How can anyone be expected to govern a country with 325 cheeses?”
- Charles De Gaulle

Frankrike er kanskje verdens beste ostenasjon – de fleste steder har sin egne unike ost, og de har svært lange ostetradisjoner. For å bevare det lokale særpreget, har de innført en smart merkeordning: Appellation d’origine contrôlée (AOC), som er en opprinnelsesmerking som garanterer at osten er laget i et bestemt område og i henhold til godkjente produksjonsmetoder. Dette skal sikre både produsenter og forbrukere mot at ost av dårligere kvalitet skal kunne selges under samme navn.

Merkeordningen skiller dessuten mellom fire produksjonsmetoder:

1. Fermier – Småskala-ost som er laget på en gård  av en enkelt produsent. Melken må komme fra den samme gården.

2. Artisanal – Ost laget av en individuell produsent på hans/hennes gård. Melken kan være innkjøpt.

3. Coopératives – Osten lages på ett meieri med melk fra medlemmene av samvirket.

4. Industriel – Melken kjøpes fra mange produsenter (fra forskjellige regioner). Produksjonen er industriell.

“Roquefort should be eaten on one’s knees.”
- Grimond De La Reynere

Jeg mener at vi bør revurdere de norske merkeordningene. Vi bør legge ned Nyt Norge-merkeordningen og heller få en merkeordning for god dyrevelferd, og en merkeordning som gir forbrukerne god oversikt over hva som er industrielt og hva som er småskala. Det bør være et mål å få folk til å kjøpe mer lokal kvalitetsmat, men det bør ikke være et mål å gjøre folk til nasjonalister i matveien. Det bør også være et mål at folk reflekterer mer rundt de etiske sidene ved maten de spiser, f. eks. kyllingproduksjonen. Nyt Norge-ordningen gjør det motsatte – den skal få oss til å kjøpe mat kun fordi den er norsk, uten å tenke over hvordan den er produsert.

Jeg tror at mange norske forbrukere gjerne vil støtte norsk landbruk og norske småskalaprodusenter. Tolløkningen er en stor bjørnetjeneste for landbruket. Det skaper antipatier for landbruket, det er usolidarisk med resten av Europa og det gir dårligere utvalg og høyere priser.

Se også: Terrorist eller osteelsker

Historien om EU er en historie om hvordan et krigsherjet kontinent har blitt et kontintet preget av fred, demokrati og velferd. De Europeiske landene løser nå sine uoverenstemmelser gjennom demokratiske institusjoner – krig er blitt utenkelig. Samarbeidet i EU har vist at det er mulig å skape en fredelig utvikling i en region med en svært konfliktfylt historie.

EU-samarbeidet bidrar til å fremme fred, demokrati og velferd, til økt kulturell forståelse, til sosial og økonomisk utjevning og likestilling i Europa. EU har brutt ned skillene mellom øst og vest i Europa, det er kanskje den største fredsskapende institusjonen noen sinne. Dersom ikke det fortjener en fredspris, hvem fortjener egentlig en fredspris da?

Washington Posts 5 grunner til at EU bør få prisen:

1. But seriously, Germany hasn’t invaded France in over 70 years.

2. It made the continent — especially poor countries — richer. And that stopped war.

3. It has spread democracy, and democracies don’t fight each other.

4. It started a process that will keep hurtling toward more integration.

5. It makes people think of themselves as Europeans.