Category Archives: Uncategorized

Halve publikum forlot salen i første akt

I går så jeg Ibsen-stykket Kongsemnerne i Kulturhuset i Otta. Det var det dristigste og noe av det beste jeg har sett fra en scene noen sinne. Allikevel forlot halve salen stykket i løpet av første akt. Jeg forstår godt hvorfor.

Kongsemnerne

Hva i huleste er dette? Foto: Yury Rogachev

Kongsemnerne er et klassisk, historisk middelalderspill. Ibsen skilder maktkampen mellom Håkon Håkonson og hertug Skule – en bitter strid om kongemakten i Norge. Søndag ettermiddag kom jeg tilfeldigvis over Kongsenmernes side på Facebook. Men til tross for middeladertematikken, så bildene av stykket så ut som noe som kunne vært tatt rett ut av Rocky Horror Picture Show:

Jeg hadde aldri sett dette stykket oppført før, så dette måtte jeg få med meg.

Det å sette opp et relativt ukjent Ibsen-stykke i Otta er oppsiktsvekkende nok i seg selv. Men dette er ikke et hvilket som helst stykke: Det varer i hele seks timer. Jeg tenkte: Er dette fullstendig galskap? Forventer de virkelig at sindige norddøler skal vie seks timer til et historisk drama en søndagskveld? Skal ikke kulturlivet her oppe handle om danseband, torader og bygderevyer?

Herregud. Seks timer med historisk drama. I Otta.

Jeg var klar for å gi fordommene mine en real nesestyver. Jeg kastet meg rundt og hev meg i bilen med kurs for Kulturhuset i Otta. Tiden ble så knapp at jeg måtte droppe middag. Det gjorde ingen ting, for utenfor ventet et liten vikinglandsby, med skuespillere og statister, inkluder geiter, med dansing, rømmegrøt og spekemat. Alt i gjennomført middelalderstil.

Publikum ble først trukket rundt på et vikingskip og siden ført inn i kulturhuset. Der ventet en svært forseggjort og sirlig utsmykket scene.

Viktige stikkord for de første to aktene er: Papp, papp og papp. Jeg gjetter på at samtlige butikker i Otta-traktene er tømt for papp i forbindelse med forestillingen.

Viktige stikkord for de første to aktene er: Papp, papp og papp. Jeg gjetter på at samtlige butikker i Otta-traktene er tømt for papp i forbindelse med forestillingen.

Jeg må innrømme at jeg har aldri sett så mye papp i et teaterstykke før. Til å begynne med var jeg skeptisk:  Det tok litt tid å vende seg til at mesteparten av stykket fremføres av skuespillere som gjemmer seg bak pappfigurer, men etterhvert framsto figurene stadig mer levende: litt som å lese en velskrevet roman, der det er opp til leseren å skape mentale bilder. Samtidig bygget alle pappfigurene opp under forventningene til stykket og skapte en lengsel etter å se levende skuespillere på scenen.

Dessverre hadde ikke så mange mange tatt turen for å se stykket. Jeg antar at vi var litt over 20 publikumere til å begynne med. Det var nok flere på og bak scenen enn i salen. Jeg anslår at ca. halvparten av publikumerne forlot stykket i løpet av første akt, og jeg må innrømme at jeg forstår dem. Ikke alle har tålmodighet til å bruke seks timer til å se på pappfigurer en søndagskveld. Heldigvis er jeg en av dem gadd å henge med gjennom hele stykket.

Kongsemnerne er et stykke jeg aldri kommer til å glemme – et absolutt must å få med seg. Dette er lett det dristigste som er satt opp en scene i Gudbrandsdalen noen sinne, og det havner lett på topp 10 teateropplevelser for min del. Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor. Stykket hadde en litt treg start, men det tok seg opp mot slutten. Ting er ikke alltid det de gir seg ut for å være.

Du har to muligheter til til å få med deg stykket: 14. og 15. august i Kulturhuset i Otta.

Ikke spør hvorfor. Bare gjør det.

"#Elgfie" med skuespillere etter forestillingen.

«#Elgfie» med skuespillere etter forestillingen.

Myggen som dreper

Mens hele verdens mediekorps hadde linsene rettet mot Vest Afrika og ebola-krisen i 2014, gikk en langt mer hyggelig nyhet de fleste hus forbi. Noe så enkelt som myggnett har reddet millioner (!) av liv. Nå er en ny vaksine i ferd med å bli utviklet, og resultatene fra studiene så langt er lovende.

I Afrika sør for Sahara, hvor 90 prosent av alle malariadødsfall finner sted, ble malariadødeligheten redusert med hele 54 prosent i perioden 2000 til 2013. Malaria har lenge vært en av verdens mest dødelige sykdommer, men takket være en storstilt innsats fra verdenssamfunnet, er malaria på vikende front. Et viktig tiltak har vært å distribuere myggnett til rammede områder. WHO anslår at hele 214 millioner myggnett ble distribuert til afrikanske land i 2014.

På verdensbasis ble 198 millioner mennesker rammet av malaria i 2013. Dette forårsaket 584 000 dødsfall – hvorav hele 453 000 var barn under fem år. Til sammenlikning har ebolaepidemien i Vestafrika totalt tatt livet av ca. 10 000 mennesker.

Arbeidet med å få utviklet en malariavaksine har pågått i over 20 år, og nå viser en ny dobbeltblindet kontrollstudie svært lovende resultater. For barn i alderen 5–17 måneder, ga vaksinen en beskyttelse på 36,3%. Dette kan redde millioner av menneskeliv i de kommende åra.

 

Kilder:
The Lancet, 24.4.2015, Vaccines: a step change in malaria prevention?   http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2815%2960774-7/fulltext
The Lancet, 24.4.2015, Efficacy and safety of RTS,S/AS01 malaria vaccine with or without a booster dose in infants and children in Africa: final results of a phase 3, individually randomised, controlled trial http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2815%2960721-8/fulltext
WHO 24.4.2015, World Malaria Report 2014, http://www.who.int/malaria/publications/world_malaria_report_2014/report/en/

Du vil ikke tro hva som har skjedd med TV2!

Dette må du se! Det som har skjedd med TV-kanalens nyhetsdekning er rett og slett sjokkerende. Du vil ikke tro hva som har skjedd!

Det har skjedd igjen…

Klikk, for faen! Klikk!

Jeg har gitt etter for fristelsen…

En sak fra TV-2 nyhetenes Facebook-side dukket forleden opp i nyhetsstrømmen min: «Fy farao! Egypt er i pornosjokk» het saken. Så jævla fristende! Jeg kjente at pekefingeren strakk seg skjelvende, nærmest på autopilot, mot den venstre knappen på musa. – Jeg må… nei, jeg kan ikke. Ikke gjør det. Bare ikke klikk på den, sa min indre stemme. Jeg visste så godt at jeg ikke burde gjøre det, men jeg tapte kampen mot stemmen i hodet. Jeg klikket på lenken. Umiddelbart kjente jeg en følelse av skam.

Vissheten om at mitt ene, lille klikk er en «stemme» på mer av denne typen saker, både i min egne algoritmestyrte strøm på Facebook, men også på TV2s nettside, gjorde meg umiddelbart til en angrende synder. For det er jo ingen som egentlig ønsker seg mer av dette?

Den stusselige artikkelen på 1500 tegn (inkl. mellomrom) sa at et russisk par hadde hatt sex foran pyramidene. Ja, hva ventet jeg meg egentlig? Det skjer hver gang: en småfrekk og hentydende overskrift lokker meg til å klikke. Men jeg blir alltid skuffet. Artiklene er suppe kokt på spiker. Det er ikke akkurat folkeopplysning vi snakker om her. Mange saker er åpenbart laget kun for å generere trafikk til TV2 nettside. De lever sjelden opp til forventningene de skaper, og de er ofte misvisende med vilje kun for å få deg til å klikke.

Kall meg gjerne gammeldags, men jeg synes TV2, og forsåvidt mange andre nyhetsmedier også, har nådd et nytt lavmål. Jeg skjønner egentlig ikke at saker som «hva som skjer når du heller melk i cola«, eller «29-åringen ble fullstendig hekta på Candy Crush Saga» eller «damen som postet bikinibilde av seg selv på Instagram» i det hele tatt kan kalles nyheter.

Clickbaiting, pubertal seksuell innuendo og pinlig dårlige hentydende overskrifter av typen «Du vil ikke tro hva som… «, har tatt helt over for saker med substans. Det er din og min feil. Vi klikker, TV-2 gliser, og serverer oss stadig mer spikersuppe.

Paranormalt spøkelses-bloggdask til TV2

Denne uken brukte TV2 et Youtube-klipp filmet med mobilkamera fra en fyr som kaller seg for «Spyder1spanner2» som bevis for at det finnes spøkelser. TV2 fortjener et bloggdask for den saken. I følge kanalen er et mystisk «vei-spøkelse» fanget på video utenfor Dover Castle i Kent. Det finnes hundrevis av liknende «spøkelse»-fanget-på-kamera-saker i norske aviser. Og det hadde jo unektelig vært svært spennende om noen hadde fanget et ekte spøkelse på film.

Problemet er bare det at ingen av disse klippene faktisk viser et tydelig spøkelse. «Spøkelsene» vi får se er alltid uskarpe. Eller de viser seg ikke i det hele tatt, men flytter på en eller annen ting som står stille.

De fleste av disse filmene kan selvsagt forklares med helt naturlige fenomener. Som regel er det snakk om forstyrrelse på linsa, støv, skygger eller rett og slett et innsekt eller noe annet som beveger foran kamera og er ute av fokus. Noen klipp er også åpenbart juks. Sannheten er at det ikke finnes ett eneste videoklipp som kan verifiseres som et ekte spøkelse.

«Spøkelsesklippet» til TV2 viser selvsagt ingen tydelige spøkelser. Klippet er filmet med et håndholdt kamera, som filmer det som angivelig er orginale bilder fra et overvåkningskamera som vises på en skjerm. Man får selvsagt ikke se noe spøkelse, men kun en vag og uklar skygge som beveger seg over skjermen.

Journalisten vil selvsagt ikke ødelegge en god historie med å sjekke om det kan være enklere forklaringer på det vi ser. Dette ser ut til å være et generelt trekk ved spøkelsesjournalistikk – man trekker ikke konklusjoner men stiller spørsmål og lar det være opp til leseren å vurdere om det var et ekte spøkelse vi så.

10361326_361546393993229_2708527501507633877_n

Kilde: I fucking hate pseudoscience