Category Archives: Ukatergorisert

Test av Bokskya.no: mer behagelig å slå hodet hardt i veggen

Bokskya – boktjenesten med det litt pussige hunkjønnsnavnet.

Jeg har bestemt meg for å gi digitale bøker en sjanse og teste Bokskya, men jeg fikk lyst til å slå hodet i veggen allerede før jeg kom i gang.

Bokskya er bokbransjens digitale distribusjonsløsning. Det vil si det er en applikasjon til å ha på telefonen, nettbrett eller andre elektroniske dingser. Tanken bak er å gi norske forbrukere et fullverdig og digitalt boktilbud.

De største norske  nettbokhandlene støtter Bokskya:

Jeg starter med å besøke bokskya.no.

Det første jeg lurer på er: hvordan kan jeg opprette en konto og komme i gang med å laste ned bøker? Jeg prøver å finne et sted å opprette en konto på nettsiden, men det er lettere sagt enn gjort å finne ut av det. Det står bare «gå til en av nettbokhandlene for å starte med Bokskya.

Jeg trodde først at man kunne kjøpe bøker på Boksky, men det kan man altså ikke. Bokhandlerne skal selvsagt ha sin del av kaka. Jeg går til Norli, finner e-bøker og begynner å klikke meg rundt for å finne ut hvordan jeg skaffer meg en konto.

Og gjett hva? Man kan ikke bare opprette en konto og lese i vei på nettleseren. Det støtter ikke Bokskya. Man må laste ned og installere et program som heter «Adobe Digital Editions». Når du installerer Adobe Digital Editions blir du bedt om å autorisere din datamaskin med en Adobe ID. Hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det komplisert og lite brukervennlig?

Javel, da. Jeg laster motvillig ned og installerer «Adobe Digital Editions», og tenker at det ser ut som at bokbransjen har tenkt til å gå i akkuratt de samme fallgrubene som musikkbransjen gjorde. Grunnen til at de har valgt Adobe ID, er at de fleste bøkene fra norske forlag leveres med DRM – Digital Rights Management.

DRM er som en kjip «tante Sofie» du får med boken din enten du vil eller ei. Tante Sofie sier «huffamei, det der var ikke pent«, og slår deg med paraplyen sin hver gang du prøver å gjøre noe du ikke har lov til med boka. Du kan bare glemme å rive ut, kopiere en side fra boka, eller låne den bort til en venn – alt det du enkelt kan gjøre med en vanlig bok. Som forbruker er DRM kanskje noe av det jeg liker minst med overgangen til den digitale verden. Jeg liker å bestemme selv hva jeg vil gjøre med en ting etter at jeg har kjøpt den.

Bokskya.no om DRM:

DRM (Digital Rights Management) er en samlebetegnelse for programvare for tilgangskontroll (kopibeskyttelse) brukt av rettighetshavere for å forhindre urettmessig bruk av digitale tekster og verk. DRM skal forhindre ulovlig kopiering eller massetilgjengeliggjøring. Det finnes flere nivåer av kopibeskyttelse

Kryptering har fysiske sperrer mot å kopiere e-boka. Den mest vanlige er Adobe Content Server 4 som støttes av de aller fleste lesebrett og enkelte leseapper. Apple og Amazon Kindle har utviklet egne løsninger for kryptering til sine e-bokhandler.

Jeg styrer og ordner, og etter en times tid har jeg opprettet Adobe ID-konto, opprettet en konto på Bokkilden.no (jeg ga opp Norli) og kjøpt og lastet ned min første bok i EPUB-format. Jeg får åpnet boka med Adobe Digital Editions på PC’en. På Bokskya står det at man bare må følge anvisningene i de ulike bokhandlene om hvordan man bruker bøkene med Bokskya, men det står ikke et kvekk på www.bokkilden.no om hvordan man bruker EPUB-bøkene med Bokskya etter bestilling.

Så var det tid for å få dette til å funke på andre enheter.

Jeg bestemmer meg for å teste med smarttelefonen. Jeg går til m.bokskya.no og forsøker å logge inn, men det funker ikke. Jeg laster ned apppen som heter «Bokleser» fra App Store. Regner med at det er den som hører til Bokskya? Mulig det, men det var ikke noe man skjønner uten videre. Vel, det ser ut til å stemme. Jeg forsøker å logge på med «Bokskya ID» – Jaha? Bokskya ID? Det har jeg ikke hørt noe om før, men det sto på Bokskya-siden at Bokskya ID i bunn og grunn er det samme som Adobe ID, så jeg prøver med med Adobe ID’en min. Det funker ikke.

Etter mer knoting klarer jeg etter tre timer å få åpnet en ebok på telefonen min, og den ser ut til å fungere helt greit. Jeg skal teste ut Bokskya mer grundig, men så langt er konklusjonen at det er mer behagelig å slå hodet hardt i veggen. Nesten utrolig at det er mulig å lage en så lite brukervennlig løsning.

 

God sommer!

Jeg vil ønske alle en god sommer! Jeg stikker på hytta til foreldrene mine i Sponvika (Halden) for en ukes tid. Det blir deilig å ha litt ferie før valgkampen begynner for fullt.

Har du sal til den der?

Det å ha en grand danois fører med seg endel nye, litt pussige rutiner jeg ikke hadde regnet med. Jeg liker at Homer er en hund som får folk til å smile. Men noen ganger blir det nesten litt vel mye oppmerksomhet når vi er ute og går tur. Han vil gjerne hilse på alle, og mange forbipasserende vil gjerne hilse på han også.

Det som er litt påfallende er at nesten alle har de samme spørsmålene (og vitsene). Jeg har hatt den samme samtalen sikkert hundre ganger siden vi fikk han. Spørsmålene er alltid de samme, og her er svarene jeg normalt kommer med:

– Ja, det er en grand danois.

– Nei, han spiser ikke så mye.

– Ja, han bor inne, og nei, vi har ikke spesielt stor plass.

Og sist men ikke minst:

– Nei, jeg har ikke sal til han, og nei man kan og bør ikke ri på en hund.

Jeg fant denne geniale t-skjorta på Amazon.com – den har alle svarene på de mest vanlige spørsmålene om grand danois. Ny ting på ønskelista – check!

Velg ditt søsterparti med omhu

Logoen til "Socialist International", paraplyorganisasjonen Ap er medlem av.

Akkurat hva det er som gjør at to politiske partier kan regnes som søsterpartier, har alltid vært et lite mysterium for meg. En ting er at du har paraplyorganisasjonene,  f. eks. «Liberal international» og «Den sosialistiske internasjonalen», som er paraplyorganisasjoner for liberale og sosialdemokratiske partier verden over. En annen ting er når det er valgkamp  i USA, Obama er superpopulær, og «alle» vil være søsterparti med Demokratene i USA. Det er liksom så mye greiere å være «venn med de populære».

Etter valget i Sverige i 2010 var Siv Jensen svært raskt ute med å gratulere Moderaterna med valgseieren. Moderaterna, Hmm… Det svenske Moderaterna, partiet som er til venstre for norske Høyre. Bare minner om at det finnes et annet svenskt parti, hvis hovedsaker er «En ansvarsfull innvandringspolitikk», «Krafttak mot kriminalitet» og «En trygg og verdig alderdom». Høres det kjent ut?

Et annet og nyere eksempel er venstresidens søsterpartier i Nord-Afrika. I Tunisia ble statslederen Ben Ali tvunget til å gå av etter kraftige opptøyer i januar i år. Ben Alis parti Demokratisk konstitusjonell reisning, har lenge vært med i samme paraplyorganisasjon som Arbeiderpartiet. Det samme gjelder Hosni Mubaraks parti, Det nasjonaldemokratiske parti, i Egypt. Mubarak ble også tvunget til å gå av i vinter. Styresettet i begge disse landene har lenge blitt kritisert for å være udemokratisk, men allikevel er det først nå nylig at de har blitt ekskludert fra «Den sosialistiske internasjonalen». Poenget mitt er at Ap og disse udemokratiske partiene har vært søsterpartier i en årrekke uten at noen har reagert. Jonas Gahr Støre har til og med gitt Mubarak ros fra talerstolen i FN. Det skal riktignok sies at Oslo Ap vedtok at de ville ekskludere Mubaraks parti i januar. Vel sent, spør du meg.

Libyas leder, Muammar Gaddafi, er selvproklamert sosialist. Han ledet den sosialistiske revolusjonen i landet, har skrevet bok om den sosialistiske ideologien, og han omdøpte Libya til «Den sosialistiske arabiske folkerepublikken Libya». Jeg er helt enig med Reagan da han lenge før vi kunne forutse det som nå skjer i landet, sa at Gaddafi er Midøstens gale hund. Men for meg er det allikevel noe paradoksalt med at fredspartiet SV sender F16-fly for å bombe sosialistrepublikken Libya.

Venstresiden i Norge har lange tradisjoner for å støtte gale diktatorer. Det er mange eksempler på det opp gjennom historien, ta f. eks. all støtten (og fornektelsen) til Pol Pot, det er heller ikke lenge siden vi hadde en justisminister som åpent støttet Stalin. Tidene har endret seg, og heldigvis har de norske sosialistene kastet sosialismen på historiens søppeldynge, eller de har i allefall omdefinert den til det ugjenkjennelige. Nå vil de heller være søsterparti med Obama, enn med Gaddafi, selv om Obama er liberal, og Gaddafi er sosialist. Én ting er sikkert; du finner ingen gale diktatorer blant Venstres søsterpartier i Liberal International. Norske partier velger sine søsterpartier med omhu, spesielt om man tilhører ytterste høyre, eller ytterste venstre fløy.

Det store sviket mot personvernet

Det er svært skuffende at Høyre går inn for Datalagringsdirektivet.

I kveld kunngjorde Høyre at de sier ja til Datalagringsdirektivet. Det betyr at direktivet etter all sannsynlighet vil bli innført i Norge, fordi Arbeiderpartiet – som også er for datalagring, og Høyre tilsammen har flertall i stortinget.

Datalagringsdirektivet innebærer at hvem man har telefonisk kontakt med blir lagret, og hvor du gjør det og når du gjør det. Det omfatter også hvem man har kontakt med via epost, og hvor og når man kobler seg opp på internett. En systematisk overvåkning av oss alle, med andre ord.

Det er svært skuffende at Høyre nå går inn for å innføre det omstridte direktivet. Det er nesten forbausende at ledelsen nå, etter all motstanden som har vært internt mot direktivet, går så helhjertet inn i forhandlinger med de andre partiene for å få innført denne systematiske overvåkningen. Høyre kaller seg for et «liberalkonservativt» part. Men hva er det egentlig som er liberalt ved Datalagringsdirektivet?

Høyre har hatt en kritisk holdning til Datalagringsdirektivet, men har også sagt at EØS-avtalen er for viktig til å utfordre EU i dette spørsmålet, og at man vil ikke bruke reservasjonsretten nettopp på grunn av dette. Men det er ikke nevnt med ett ord i begrunnelsen Høyre nå kommer med på sine nettsider.

Jeg mener at det Høyre nå går inn for strider mot det som er vedtatt i Høyres Stortingsvalgprogram 2009-2013, der det heter at «Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket.» og:

«Høyre legger til grunn at personvernet må sikres på alle samfunnsområder. Ved vurderingen av behovet for nye etterforskningsmetoder må personvernhensyn veie tungt.»

Og videre:

«For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre stille seg kritisk til innføringen av nye lover
som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.»

Det er trist at dette skjer. Jeg vil ønske dere som ønsker å kjempe for et bedre personvern, og mot Datalagringsdirektivet velkommen til Venstre, som var det første partiet som tok klar avstand fra direktivet og som har vært en krystallklar motstander hele veien, nå som Høyre har kastet personvernet på båten.

Erna vil heller snakke med denne mannen, enn å bli enig med de andre partiene om å slå et slag for privatlivets fred ved å si nei til DLD. Skuffende Høyre, shame on you!

Den gangen selv farmor gikk i demonstrasjonstog

Vi har allerede "monstermaster" på Østlandet - gjennom Nordmarka. Foto: Sissel Riibe, NVE

"Framskrittet skal fortsette" - valgplakat for Arbeiderpartiet til stortingsvalget i 1953. Kanskje ikke overraskende at det er AP som ivrer mest for bygging av høyspentmaster i sårbare områder også i 2011? Foto: Arbeiderpartiet

Det er ikke første gang det er store protestaksjoner mot kraftlinjebygging i Norge: i 1946 samlet mellom 30 – 40 000 mennesker seg på Rådhusplassen for å demonstrere, og dette var det største protesttoget på hele 1900-tallet. Min farmor var med, og det var så vidt jeg vet den første og siste gangen hun gikk i demonstrasjonstog noen sinne.

Og det sier ganske mye, for farmoren min var en «Frogner-frøken», og har aldri brydd seg om politikk (eller vært spesielt opptatt av miljøet for den saks skyld). Men mobiliseringen til denne demonstrasjonen var enorm, den engasjerte i alle lag av befolkningen.

Konflikten gjaldt Oslo Lysverkers kraftgater fra Hol kraftverk i Hallingdal, som skulle gå gjennom Nordmarka og forsyne Oslo med strøm. Planene om den første Holsledningen hadde skapt sterke reaksjoner allerede i 1940, og da gaten for den såkalte Holsledningen ble hugget gjennom Nordmarka i 1942-43 vakte dette kritikk fra flere hold, både fordi den gikk gjennom områder som turfolket så på som «hellige», og fordi den laget stygge sår i terrenget.

Men under daværende omstendigheter var det liten anledning til å protestere, og folk hadde mange andre ting å bekymre seg for. Men etter frigjøringen kom saken opp, og det ble arrangert et massemøte på Youngstorget 28.november 1946 med et demonstrasjonstog til Rådhuset med nærmere 40.000 mennesker.

Protestaksjonene førte ikke fram, og bystyret vedtok med to stemmers margin byggingen av Holsledningene. Høyspentgaten ble bygget, og går i dag fra Gausdal til Hønefoss, rett gjennom Nordmarka som er et fantastisk område for turer og friluftsliv, og som langt på vei fungerer som Oslos grønne lunge.

Jeg drar ofte ut på turer i Marka, og  er faktisk å heldig at jeg er en av de få som har fått vokse opp i Nordmarka, nærmere bestemt på Katnosa gård, som er omtrent så midt inne i Marka du kan komme, men selv ikke det ligger særlig langt unna kraftledningen.

Grunnen til utbyggingen er den samme i dag som i 1946, man har et byområde som trenger å få tilført strøm, i 1946 var det Oslo, i 2011 er det Bergen (og oljeindustrien). Og vi har virkelig et stort strømforbruk per. innbygger i Norge, ca. 9x høyere enn gjennomsnittet i verden, og sist jeg sjekket 5x gjennomsnittet i EU. Kombinert med avsidesliggende kraftverk (vannkraft), og energikrevende industri har dette ført til en omfattende utbygging av kraftgater.

Monstermastene gjennom Nordmarka burde selvsagt aldri vært bygget, like lite som de planlagte mastene i Hardanger. De store mastene tar bort følelsen av at man er i urørt natur, og jeg synes at det i seg selv forringer opplevelsen. Urørt natur er i ferd med å bli mangelvare, og jeg er overbevist om at den unike naturen vår vil være en av de viktigste verdiene i framtiden.

Men det kan være vanskelig å finne de gode alternativene. I Oslo fant man i 1950 ut at det var nærmest en umulighet å komme utenom marka, og man valgte derfor å gå for mastene som var  «minst mulig avstikkende i terrenget». Et alternativ, og det beste vil mange si, er å redusere strømforbruket vårt. Dette bør absolutt være mulig, uten at det skal gå på bekostning av livskvaliteten. Et annet er å bygge sjøkabler, eller legge kabler i bakken, men dette kan være vanskelig når det er snakk om høyspent. Én ting er sikkert; vi bør lete med lys og lykter etter alternativer til å ødelegge den flotte naturen vår, og flere kamper står når for tur.

Kilder:

Lundgaard, Hilde; «Slagene om Nordmarka«, Aftenposten, 2006, «http://www.ivarmedia.as/29.09.2006_-_Aftenposten_-_Slagene_om_Nordmarka.pdf»

Alsvik, Bård; «Markagrensa – en hellig sort strek«, Oslo Kommune, Byarkivet, 1998 «http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t3981.htm»

Rønningsbakk, Kjell; «Verneinteresser som kolliderte med kraftutbyggerne i Alta«, Kraftnytt, 2006, «http://www.kraftnytt.no/default.asp?page=13077&article=33842»

Saghaug, Steinar, «Flere skjemmende kraftlinjer«, Medlemsblad for Østmarkas venner nr. 3 2010, «http://www.ostmarkasvenner.no/NFO20103.pdf»

Bilder av livet i havet

Her er et par bilder fra Rødehavet. Bildene er tatt med et vanntett engangskamera på snorkletur, så kvaliteten er som den er. Moro var det uansett, og bildene er på langt nær like bra som å se dette i virkeligheten.

Wannabe-liberalere

I disse dager er nesten samtlige partier ute etter å være liberale. Høyre vil være «liberal-konservative», AP-folk kaller seg «liberale sosialdemokrater», og til og med Audun Lysbakken begynner å snakke om liberal sosialisme. Det får meg til å tenke ansjos i vaniljesaus.

Det er bra at mange er tilhengere av liberale verdier, og det er forståelig siden liberale tanker er i skuddet. Men spør du meg er det mange kvasi-wannabe-liberalere der ute. Lysbakken er ikke mye liberal når det kommer til økonomisk politikk. Ap er ikke en tøddel liberalt når de foreslår at politikerne skal bestemme om folk skal ha lov til å gå med et plagg på hodet eller ikke. Høyre er ikke mye liberale når de snakker om kriminalitet eller innvandring. Om man skal være liberal, synes jeg man skal være det helt og fullt, og ikke stykkevis og delt. Det blir litt som å være «nesten gravid».

Da Akershus Venstre ble stiftet i 1880, vedtok man at partiet skulle «paa vor Forfatnings Grund virke for folkelig Oplysning, Frihed og Sparsomhed i Stat, Amt og Herred.» Vi har stått fast ved grunntankene våre, og er fortsatt stolte av å være liberale. Hvorfor gå for kopiene, når man kan få orginalen?

Miljøorganisasjonene om statsbudsjettet

Foto: Gilbert Rodriguez/Flickr

Miljøorganisasjonene gir statsbudsjettet for 2011 det glatte lag for miljøsatsingen. De fleste kritiserer budsjettet for å være for «tamt» når det gjelder miljøsatsingen som helhet, men flere av organisasjonene gir også ros for enkelte tiltak, som avgiftslette for miljøbiler, mer til tog, og belønningsordning for kollektivtransport. Enten er regjeringen svært dårlig på miljøsatsing, eller så er miljøorganisasjonene svært vanskelige å tilfredstille. Døm selv. Her er et utdrag av hva de forskjellige organisasjonene sier:

Bellona:

– Alarmklokkene ringer for klimaet, men regjeringen hører ikke etter. Å ikke gi penger til CO2-håndtering på Kårstø, er håpløst, og det svakeste punktet i et budsjett som gjør altfor lite for å nå de vedtatte klimamålene.»

Sammenliknet med forrige statsbudsjett, er bevilgningene til fornybar energi og energieffektivisering lavere i dette budsjettet. – All den tid vi vet at vi må over til et fornybart samfunn, nytter det ikke å nedjustere ambisjonene for fornybar energi og energieffektivisering, som er to av de viktigste sakene.

Naturvernforbundet:

– Statsbudsjettet gir oss overhodet ikke de reduksjonene i klimagasser vi er avhengige av, sier Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken. Han frykter at rensing av gasskraftverkene igjen utsettes med store utslipp i mange år som resultat. Den store satsingen på framtidas jernbane uteblir også.

Zero:

– For klimasaken er dette et budsjett som tar små skritt i riktig retning. Men de store, virkningsfulle grepene som kan snu utviklingen raskt mot store klimakutt, de mangler fullstendig.

Natur og Ungdom:

– I dette statsbudsjettet er det lite grønnfarge å spore, og lite visjoner for det fornybare Norge. Her er det stø kurs for fortsatt økte klimagassutslipp og tap av naturmangfold

Beskrivelsene av miljøpolitikken varierer fra «solskinn» fra de rødgrønne selv, til «ruskevær», fra miljøorganisasjonene og opposisjonen. Det er påfallende hvor forskjellig beskrivelsene av regjeringens miljøpolitikk er. 

Fordommer fordummer?

«Fordommer Fordummer» heter en Facebookgruppe med 4500 medlemmer. Er ikke «fordommer fordummer» en fordom i seg selv? Jeg tror medlemmene av denne gruppa rett og slett har fordommer mot folk med fordommer, siden de tror at folk med fordommer blir fordummet…

…Men det betyr jo at medlemmene av denne gruppa har fordommer mot seg selv, og at de i følge sin egen logikk har blitt fordummet. For en gordisk knute!

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.