Category Archives: Personvern

En ransakelse er en ransakelse

Hvordan ville du reagere om politiet dukket opp med narkohund på din arbeidsplass og forlangte å få ransake alle som jobbet der? Dette har vært virkeligheten for mange elever i Oslo-skolen den siste tiden, og det kommer snart til å bli standarden i resten av Norge også. Stortinget behandler snart et forslag om at dette skal bli normen i hele landet, og Venstre stemmer som eneste parti mot forslaget.

En enstemming justiskomité vil nå gi politiet adgang til å drive narkoforebyggende arbeid på skoler med bruk av hunder. I Oslo-skolene, og flere andre steder i landet,  har politiet lenge drevet med narkohundbesøk. Elevorganisasjonen reagerer sterkt på dette forslaget:

Jeg er helt enig med Elevorganisasjonen. En ransakelse er en ransakelse. Stortinget gjør en stor tabbe om dette forslaget blir vedtatt. Er narkorazzia mot uskyldige norske ungdommer veien å gå for å skape gjensidig tillit og bekjempe misbruk av rusmidler? Jeg tror ikke det.

Forslaget, som fremmes av Høyre, er grunnleggende illiberalt. Praksisen strider mot det grunnleggende prinsippet i rettsstaten – at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Advokat Jon Wessel-Aas har også vurdert saken, og har konkludert med at tiltaket både mangler lovhjemmel og uansett vil være i strid med flere menneskrettskonvensjoner.

Jeg er sjokkert over at grunnleggende rettigheter blir fratatt enkeltmennesker kun fordi man er ung og elev i skolen. Når politiet ransaker elever som ikke er mistenkt for noe og kaller det «forebyggende arbeid», strider det mot et bredt spekter av både norske og internasjonale lover. Jeg er helt enig med Elevorganisasjoner som reagerer kraftig på denne praksisen.

Hvis jeg var elev hadde jeg nektet å delta på disse aksjonene. Det er ikke slik at man skal tolerere alt selv om man ikke har noe å skjule. De aller fleste elever har rent mel i posen, og for meg som liberaler er det et viktig prinsipp at man skal slippe å vise fram melet sitt absolutt hele tiden. Man er uskyldig til det motsatte er bevist.

Så hva er svaret? Hvordan bør man heller gjøre det? Jeg har tro på følgende løsning: politiet kan godt være tilstede på skoler. De bør kunne jobbe med forebygging og kunnskapsspredning uten å ransake folk uten konkret mistanke. Det er å bygge tillit, og det er en langt bedre løsning. Det handler om å se enkeltmennenskene og ikke skjære alle over en kam.

Jeg anfefaler også Christoffer Torris Olsens (Unge Venstre/Venstre) blogginnlegg «Forebyggende mistillit«.

Nei til ACTA

«Okkuper Stortinget»

Occupy Wall Street er en rekke demonstrasjoner som begynte i New York høsten 2011. Protesten ble opprinnelig startet av den canadiske aktivistgruppen Adbusters, men har spredd seg til Norge og mange andre steder i verden. For bevegelsen er Wall Street blitt selve symbolet på grådighet og avmakt for mannen i gata. Men her i Norge tror jeg aktivistene har misforstått noe grunnleggende; de skal ikke okkupere børsen, de skal okkupere Stortinget på lørdag.

Det å skulle «okkupere» nasjonalforsamlingen vår – landets viktigste demokratiske institusjon, gir svært uheldige assosiasjoner. Jeg tror egentlig ikke at det er ment på den måten, men det gir allikevel en uheldig signaleffekt. Stortinget er ikke noe man okkuperer, Stortinget velges man til gjennom demokratiske valg. Det å skulle «okkupere» Stortinget – nasjonalforsamlingen vår er noe annet enn å okkupere Wall Street.

I teksten for eventen står det konspiratoriske ting som at «politikeren har sine egne agendaer og representerer ikke lenger oss» og at «den regjerende eliten» (hvem nå det skulle være) «gir fordeler for få, og overser oss vanlige innbyggere». Det står også at «over hele verden samles vi for å kreve våre rettigheter og et virkelig demokratisk samfunn hvor vi blir tatt vare på.» Jeg skjønner at dette er ment i en større sammenheng og kanskje ikke overførbart på norske forhold.

Når jeg spør om hva som egentlig menes med et «virkelig demokratisk samfunn», får jeg til svar at det handler om mer direkte demokrati.

Direkte demokrati er en god tanke, men det er ikke så enkelt i praksis. I Norge har vi mer enn 450 folkevalgte forsamlinger (430 kommunestyrer + fylkesting) Tro meg – saksmegden som behandles er svært stor, og man trenger å sette seg godt inn i sakene for å ta gode avgjørelser. Det er å være folkevalgt er ingen enkel jobb. Det kan allikevel i noen store, prinsippielle saker være en god idé.

Det står også på eventen at «det er tid for OSS å samles – og tid for DEM å lytte.» Da lurer jeg på hvor mange av demonstrantene som har tatt en  telefon til dem de stemte på ved valget. De aller fleste politikere er opptatt av å være gode ombud for dem som har stemt dem inn. Ikke glem at det sto nesten 60 000 lokalpolitikere på listene til de ulike partiene rundt om i landet – dette er folk som stiller opp frivillig for deg og meg lokalt.

Videre blir det hevdet at pengegaver fra private påvirker partipolitikken. Ærlig talt – det å si at pengegaver til Frp påvirker politikken er direkte spekulativt. La meg forklare. De politiske partiene i Norge har sine inntekter i all hovedsak pengene sine fra det offentlige (347 982 mil. kr. totalt for 2010). Frp fikk totalt 624 415 kr. i støtte i valgkampåret 2011. Pengegavene selv til Ap (7 035 000 kr.) er peanuts i forhold til den offentlige støtten. Spør du meg er det langt mer grunn til å være kritisk til at LO har en sentralstyreplass i AP. Avgjørelsene skal tas mellom partiene og velgerne, og ikke korporative kanaler.

Rettferdighet, ærlighet, gjennomsynlighet og samhørighet – I’m all for it, men man må være konkret om hva det betyr. Det å kjempe mot fattigdom, urettferdighet og nød er noe av det viktigste man kan gjøre. Men det er ikke det det står i teksten her. Den er konspiratorisk, kommer med merkelige påstander.

 

Mine tanker om de siste dagene

Venstres Hus etter bombeangrepet. Bygningen ligger ca. 50 meter fra eksplosjonen. Vinduene er blåst ut i de fleste kontorene. Jeg befant meg heldigvis langt unna da det smalt.

Da smellet først kom skjønte jeg ingen ting av hva som foregikk. Jeg var på kanotur på Toten, og skjønte ikke alvoret i det som var i ferd med å utspille seg. Vi måtte avbryte turen vår, da turkameraten min ble innkalt til skarpt oppdrag for militæret. Nå, noen dager etter hendelsen har jeg fortsatt vanskelig for å fatte det som har skjedd, men jeg har behov for å sette ord på det jeg føler.

Hvordan kan noen ville andre så vondt? Det eneste AUF-ungdommene på Utøya var skyldige i, var å være idealister som ville gjøre verden til et bedre sted. Dette er noe de faktisk også deler med samtlige andre ungdomspolitikere i Norge – vi er alle idealister som tror på forandring til det bedre gjennom, fredelig, demokratisk utvikling. Jeg vil sende mine varmeste tanker til alle som er berørt, og har dyp medfølelse og omtanke for alle som er rammet av ugjerningene.

Vi føler oss alle berørt at det som har utspilt seg de siste dagene, ikke bare politikere, men også hele det norske folk. Det politiske Norge er lite, og vi føler at dette ikke bare er et angrep på AUF og regjeringen, men et angrep på oss alle. Et angrep på verdiene våre – på det åpne, sårbare samfunnet vi alle er en del av.

Venstres Hus ligger vis a vis Olje og Energidepartementet, eller ca. 50 meter fra der bomben smalt. Heldigvis gikk det bra med alle der, med unntak av én personskade. Jeg må innrømme at jeg aldri har vært mer glad for å være på ferie, men jeg gruer meg allikevel til å se hvordan det ser ut på innsiden. Det føles rart at bygget jeg har jobbet i de fire siste årene nå plutselig er «smadret».

Det skremmer meg at muslimer ble hetset etter terroren. Allerede 10 minutter etter eksplosjonen strømmet folk til islamske nettsider og stappet dem med hatmeldinger, skriver Al-Ouda i en e-post til NRK.no. Mange eksperter og kommentatorer spekulerte i hvem som kunne stå bak angrepene, og de fleste tok feil. Det er uansett svært urovekkende at denne grufulle handlingen skulle lede til et generelt utløp for hat mot muslimer. Det er allikevel påfallende at «alle» antok at det var muslimske terrorister som sto bak. Norske medier har kanskje i for stor grad trukket en forbindelse mellom terrorisme og islam. I realiteten står muslimer bak svært få terrorangrep. Islamister har kun stått bak bare fem av 940 planlagte, gjennomførte eller avslørte terroraksjonene i Europa de siste tre årene.

Samtidig har vi kanskje hatt for lite oppmerksomhet rettet mot høyreekstremisme i Norge. De høyreekstreme når sjeldent ut med budskapet sitt i mediene, de føler seg marginalisert og fortiet. Jeg skjønner godt at de føler at de blir ikke tatt på alvor. De er en marginal gruppe i samfunnet, og er henvist til dunkle nettsider der de kan diskutere med likesinnede. Med ett hederlig unntak: nettavisenes kommentarfelter. Jeg synes det har vært skremmende å lese alle de hatefulle og rasistiske kommentarene som ofte følger med artikler som handler om innvandring eller integrering.

Jeg mener allikevel at det er galt å fortie de ekstreme meningene – f. eks. ved å sensurere dem, men heller møte meninger med meninger og ord med ord. For å sitere Voltaire: Jeg er uenig i hva du sier, men vil inntil døden forsvare din rett til å si det. Jeg synes at vi skal ta kommentarfeltene tilbake fra galningene, og være flinkere til å møte ord med ord. Vi må gjøre som Odd Einar Dørum sier – være tøff mot de tøffe.

Jeg elsker det mulitikulturelle samfunnet. Det er herlig å være en del av et samfunn som er så mangfoldig som det norske. Dette gikk opp for meg da jeg bodde på Gjøvik for noen år siden. Der befant jeg med magedanserinner, arabisk musikk og vannpipe. På Gjøvik. Gjøvik, som kanskje er det mest jordnære stedet på jord. Den dagen selv totninger røyker vannpipe, er den dagen Norge med rette er et multikulturelt samfunn – og der er vi nå. Jeg nekter å tro at selv de mest høyreekstreme lengter etter et samfunn der alle må gå i lusekofter og det eneste man får kjøpt på restaurantene er kjøttkaker i brun saus.

Det var så mange mennesker i Oslo sentrum mandag, at det ikke var mulig å komme seg ut på Rådhusplassen. Det planlagte rosetoget ble avlyst fordi det var for mange mennesker i byen. Det var svært rørende at så mange stilte opp for å sørge sammen. Foto: Joar Rasmussen.

I Norge lever vi fredelig, side om side, til tross for våre store ulikheter. Vi aksepterer at folk lever forskjellige liv. Men det at vi er et åpent og tolerant samfunn gjør oss også sårbare, og det kommer vi til å fortsette å være. Jeg tror vi rett og slett må innse at det er umulig å bli kvitt alle ondene i et samfunn, fordi bivirkningene vil være så store. Selv PST-sjef Janne Kristiansen sier at «– Selv ikke Stasi-Tyskland kunne ha stoppet denne mannen«. Overvåkning gjør oss ikke sikrere, det gjør oss mindre frie. Jeg vet i allefall med meg selv at jeg kommer til å fortsette å la døra mi være ulåst. Heller naiv enn paranoid er mitt mantra.

Det har vært svært rørende for oss alle å se reaksjonene i etterkant av tragedien. Hele Norge har vært i dyp sorg. Det har vært noen tøffe dager for meg personlig også. Jeg har vært svært lei meg, men det har vært så flott å se hvordan denne tragedien også får fram det beste i oss. Vi bryr oss om hverandre, støtter hverandre og viser samhold og nestekjærlighet på en helt spesiell måte. Jeg tror at vi kan komme styrket ut av de grufulle hendelsene både som enkeltmennesker og som nasjon.

Det har blitt sagt mange kloke ord om det som har skjedd. Her er noen utvalgte sitater:

«Det køyrte nettopp en politibil forbi. Taket var dekka av roser. Eg elskar Oslo.»

– Hans Andreas Starheim

 

«I dag er jeg stolt av en statsminister jeg ikke har stemt på, en konge jeg prinsipielt sett ikke vil ha, og samholdet med politikere jeg er uenig med. Dette er Norge på sitt beste.»

–  Ove Vannebo, leder av FpU

 

«Even in their deepest sorrow the Norwegians don’t get hysterical. They resist the hate. It is amazing to see how politicians and the whole country reacts. They are sad to the deepest thread of their souls. They cry in dignity. But nobody swears to take revenge. Instead they want even more humanity and democracy. That is one of the most remarkable strengths of that little country.»

– Anna Reinmann, Der Spiegel

 

«Det norske samfunn ble angrepet av kuler, bomber og hat. I dag svarte vi med blomster, solidaritet og kjærlighet. Det norske folket har vunnet og jeg er ufattelig stolt over å være nordmann og utrolig glad i byen og landet mitt!»

– Jonas Eilertsen

 

«Little peaceful Norway show the world how to handle situations like this. Right now I would rank Norway as the largest country in the world. I have never seen anything like it»

– Barack Obama

 

«Friheten er sterkere enn frykten»

– Kong Harald

 

«Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet.»

– Jens Stoltenberg

Etter at den sterkeste sorgen er pleiet, trøsten har fått mulighet til å lindre og ettertanken bearbeidet skal vi på nytt ta fatt på en ny dag. Sammen skal vi sikre og forsterke det mest dyrebare vi har felles; vårt demokrati og åpne samfunn bygget på frihet, rettferdighet, tillit og toleranse.

Facebook og Google sensurerer Anonymous

Dette gjør meg rett og slett skikkelig forbanna. Facebook og Google har sensurert aktivistgruppen Anonymous. Hva annet er dette enn nettopp politisk sensur?

Google fjernet nylig gruppen «Your Anon News» fra Google+  med begrunnelsen at den brøt med «Community standards». Google har ifølge Anonymous også deaktivert aktivistgruppens Gmail-konto og flere andre kontoer forbundet med Anonymous.

Men enda mer sjokkerende var det da jeg testet ut dette selv på Facebook. Anonymous har en blogg – http://anonops.blogspot.com/ – som er dedikert til å spre nyheter om Anonymous, under slagordet «We are fighters for internet freedom.» Prøv å dele den på Facebook selv og se hva som skjer. Her har jeg tatt skjermbilde av meldingen man får opp:

Meldingen mislyktes: Skjermbilde av hva som skjer om man prøve å poste http://anonops.blogspot.com/ i statusfeltet på Facebook. Man får opp meldingen "Denne meldingen inneholder blokkert innhold som tidligere har vært rapportert som støtende eller som spam."

 

Ikke en gang når man chatter kan man dele den:

 

Man får opp det samme om man prøver å dele lenken når man chatter. Som dere ser over har jeg forsøkt å poste lenken til http://anonops.blogspot.com i en helt vanlig samtale på Facebook.

Denne lenken er helt klart ikke spam, så Facebook har åpenbart sensurert den med vilje. Og det er ikke første gang de sensurerer grupper med politisk innhold. Så hvorfor har de sensurert akkurat denne siden? Det vil jeg gjerne ha svar på.

Jeg må innrømme at jeg blir mer og mer skeptisk til både Facebook og Google. Jeg synes egentlig det er ganske sjokkerende at de tør å sensurere nettsider på denne måten, det gjør meg forbanna og det gir meg lyst til å stenge ned Facebook-kontoen min. Jeg håper virkelig noen kan gi oss et åpent sosialt nettverkt fritt for sensur.

Se også: hvorfor jeg støtter Anonymous og mer om bakgrunnen til aktivistgruppen.

Jeg støtter Anonymous

Hvem er "Anonymous" og hva vil de? Foto: Stian Eikeland / Flickr

Anonymous er ikke en «gruppe hackere», slik norske medier feilaktig har gitt inntrykk av de siste dagene. Anonymous er heller ikke en «organisasjon». Det er en løst sammensatt grasrotbevegelse, som ønsker å protestere og bedrive aktivisme anonymt. De har særlig engasjert seg i digitale rettigheter, ytringsfrihet – mot sensur, og rettet et kritisk blikk på scientologi. Jeg er også enig med dem i mange saker, som f. eks. motstanden mot DLD og støtten til Wikileaks, men jeg er allikevel kritisk til hackerangrepene kjent som «Operation Payback».

Jeg har fulgt med på Anonymous i Norge en stund, fulgt med på forumet deres, møtt dem med i byen med Guy Fawkes-masker, og jeg har skrevet om dem på liberal.no. De er ikke organiserte hackere, men det er nok riktig at noen av dem som står bak dataangrepene også ser på seg selv som «anons».

Det jeg mener når jeg sier at jeg støtter Anonymous, er at jeg støtter retten til å protestere anonymt. Vi må erkjenne at det i noen tilfeller kan være nødvendig å protestere anonymt. Den viktigste årsaken er at man kan utsette seg for fare ved å komme med meningsytringer. For Anonymous var det frykt for hevnaksjoner fra Scientologikirken som førte til behovet for å være maskerte.

Guy Fawkes (1570 - 1606) - the only man ever to enter Parliament with honest intentions. Foto: Wikipedia / Trelleek

Scientologikirken er kjent for å være nådeløse mot kritikere. Kirkens motstandere får status som «SP»-er, eller «undertrykkende personer». L. Ron Hubbard, scientologiens grunnlegger, skrev i 1967: «ENEMY — SP Order. Fair game. May be deprived of property or injured by any means by any Scientologist without any discipline of the Scientologist. May be tricked, sued or lied to or destroyed.» Han beordret med andre ord at kritikere skulle bli brakt til stillhet for enhver pris. Scientologene hevder at de har gått bort fra dette, men Anonymous hevder at det fortsatt blir praktisert i Norge i dag. Ikke rart at man ønsker å være anonym når man skal kritisere disse folka.

Problemet er bare det at det ikke er lov til å ha anonyme demonstrasjoner i Norge. Det er forbudt å være maskert. Dette har ført til at Anonymous bare har «tilfeldige og sporadiske» utdelinger av løpesedler i f. eks. Oslo. En gruppe «anons» stiller opp pent antrukket, gjerne i dress, og med Guy Fawkes-masker for å dele ut noen løpesedler til forbipasserende. Mitt klare inntrykk er at disse aksjonene har gått pent og pyntelig for seg, og da kan jeg virkelig ikke se det store problemet med at de kan få bære masker.

Jeg håper vi ikke kommer dit at det blir et kompromiss mellom Ap og Høyre om Datalagringsdirektivet, slik at det blir innført. Høyre må si nei. Det er det står på nå. Men jeg tror vi må være ærlige om at det er så sterk motstand mot DLD hos enkelte, at om det nå skulle bli innført kan vi vente oss hackerangrep og evt. sivil ulydighet. Jeg støtter Anonymous i kravet om å få være anonyme, og i budskapet mot DLD, men jeg vil ta avstand fra hackerangrep som metode, nettopp fordi jeg ikke tror det gavner saken.

Jeg ga finger’n til politiet (Fordi jeg måtte)

Det lille symbolet nederst viser at det er en elektronisk brikke i passet. Foto:Wikipedia

Denne uken ga jeg fingeren til politiet, bokstavelig talt. Jeg måtte gi fra meg fingeravtrykket mitt, og jeg likte opplevelsen svært dårlig.

Jeg har jeg fått meg nytt pass, men det er ikke bare et pass, det er et biometrisk pass. Det betyr at informasjon om ansiktstrekkene mine (et 2D-bilde som kan brukes til ansiktsgjenkjenning) , fingeravtrykket mitt, et bilde av meg m.m. er lagret i en elektronisk RFID-brikke i passet. En RFID-brikke er en liten brikke som kan festes til eller bygges inn i et produkt, et dyr eller en person. Poenget å putte en sånn brikke i et pass er at man skal kunne lese det  trådløst på flyplasser rundt om i verden.

Hvorfor gjør man dette, undret jeg meg.  – Kan jeg ikke få et vanlig pass, jeg føler meg som en kriminell når jeg må gi fra meg fingeravtrykket mitt, sa jeg til damen i skranken på politihuset på Grønland. – Nei, det er dessverre ikke mulig. Men det er for din egen sikkerhet, svarte hun. Min egen sikkerhet. Jaha ja. Det gjør det meg sikrere at fingeravtrykket mitt er lagret i en elektronisk brikke i passet?

Jeg var altså pent nødt til å gi fra meg fingeravtrykk, bli ansiktsskannet om jeg i det hele tatt ville ha et nytt pass. Take it, or leave it.

RFID-brikke med personlig informasjon i passet mitt får meg ikke til å føle meg noe tryggere, det er heller motsatt. Det er skremmende enkelt å hente ut informasjon av passet, og det kan enkelt lagres av andre uten at jeg merker det. Sikkerheten er dårlig – kryperingen er ikke bra nok, og passene kan være lesbare på opptil 10 meters avstand. Personlig informasjon om meg kan med andre ord lettere komme på avveie, og det er skumlere å miste passet fordi det inneholder mer omfattende personlige opplysninger.

Det er ikke slik at RFID er satan selv, snarere tvert imot. Det har mange svært nyttige bruksformål. Men det å utstyre pass med denne typen elektroniske brikker er en ekstremt dårlig idé. Det er nesten fristende å prøve «hammermetoden» for å deaktivere chipen. Eller så blir det eventuelt å ta på seg sølvfoliehatten så ikke CIA kan stjele hjernebølgene mine, og stikke ut i Nordmarka igjen.

Svar fra birthday.no

Jeg sendte nylig et brev til birthday.no for å få svar på hvorfor de har lagt ut fødselsdatoene til «samtlige» nordmenn.Svaret er at de er en nummeropplysningstjeneste. Ekomforskriften (forskriften som gjelder for teleoperatører og nummeropplysningstjenester) sier at «uten forhåndssamtykke fra den registrerte kan opplysningssystem bare benyttes til søk etter informasjon på grunnlag av brukerens navn, adresse, nummer/adresse for tjeneste.» Datatilsynet har dessuten slått fast at denne typen tjenester ikke kan publisere både fødselsdato og fødselsår.

Her er svaret:

«Hei igjen Christoffer – beklager at du ikke fikk svar på dine spørsmål i forrige mail, nedenfor finner du svar på disse.

Hvilket hjemmelsgrunnlag har dere for behandling av personopplysninger på det nevnte nettsted?

Nummeropplysningsvirksomhet.

Hvilke kilder er benyttet for å innhente opplysningene som er publisert på nettstedet?

Kilde er teleoperatørene

Hva gjør dere for å sikre at opplysningene som publiseres er korrekte

Vi følger leverandørenes oppdateringsrutiner

Hvilke rutiner har dere for at folk kan endre opplysninger?

Folk kan selv stoppe publisering ellers så henviser vi de til deres teleoperatør

Blir personopplysninger om meg utlevert til andre?

Nei

Er birthday.no en nummeropplysningsvirksomhet?

Ja

Vh

//Johan»

Jeg må innrømme at jeg begynner å bli rimelig lei at strikken stadig tøyes for denne typen tjenester. Først var det Eniro som så la ut fødselsdatoer og fødselsår (og fjernet dem etter massive protester etter kun noen dager), så var det Iam.no som også ga etter (etter en protesaksjon på Facebook med over 30 000 medlemmer), og nå er det birthay.no. Jeg lurer på hvor mange ganger dette skal måtte skje før vi kan få satt en endelig stopper for denne typen virksomhet.


Personvern oppsummert i en sløy blueslåt

Ønske om rett til et privatliv er på ingen måte ny.  Jimmy Witherspoon’s – Ain’t Nobody’s Business What I Do oppsummerer på en fin måte hva personvern handler om for meg. Låta er er egentlig fra 1922, og hander rett og slett om å få gjøre som man vil uten at noen skal kunne dømme en for at en velger å være annerledes.

Dessuten støtter jeg budskapet om at det er ok å gå i kirken på søndag, og helt greit å gå på kabaret på en mandag 🙂

God helg!

Her er teksten:

One day we got ham and bacon
The next day people ain’t nothin’ shakin’
Ain’t nobody’s business, whoo, what I do
Nobody’s business what I do

Me and my man fuss and fight
The next day people we all right
Ain’t nobody’s business what I do
Nobody’s business what I do

Lord, Lord, Lord
Lord, Lord, Lord, Lord
Ain’t nobody’s business what I do

If I should take a notion
Well I go right down and jump in the ocean
And it ain’t nobody’s business what I do
Nobody’s business what I do

If my man ain’t got no money
And I say take all mine honey
Ain’t nobody’s business if I do

If I go to church on Sunday
Then cabaret all day Monday
Ain’t nobody’s business if I do

Åpent brev til Birthday.no

Jeg har fått nok av tvilsomme firmaer som sprer personopplysninger om meg på nett. Foto: Jessica Diamond/Flickr

I dag har jeg sendt brev til Birthday.no. Nok en gang forsøker et firma å gjøre oss en tjeneste ved å legge ut fødselsdato og år til nærmest samtlige Nordmenn. Jeg lurer på hvor mange ganger dette skal få skje før vi kan få satt en stopper for denne typen unødvendige spredning av personopplysninger.  Her er brevet:

Til: Birthday.no v/ Berlock Information AB
Brynsveien 3 0667 Oslo

Den nye opplysningstjenesten «Birthday.no» har publisert fødselsdatoen til nærmest samtlige nordmenn. Jeg registrerer med undring at dette gjøres til tross for at liknende forsøk har blitt stanset flere ganger, etter påtrykk fra publikum og kritikk fra Datatilsynet, som har påpekt at det er uakseptabelt at nummeropplysningstjenester publiserer både fødselsdato og år.

Eniro publiserte fødselsdatoene på telefonkatalogen.no i juni 2009, og fjernet disse etter kun to uker. Iam.no prøvde på det samme like etter, og ble møtt med massiv kritikk av opinionen, og en protestaksjon på Facebook som fikk over 30 000 medlemmer. Man fikk en klar tilbakemelding om at dette var en type tjeneste som ikke er ønsket. I en avstemming på vg.no sa 72 % at de har noe i mot å få fødselsdatoen sin publisert på nett.

I Norge er det personopplysningsloven som regulerer adgangen til å behandle personopplysninger. Loven skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger. Den skal også bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger.

Det følger av personopplysningslovens § 8 at personopplysninger bare kan behandles dersom den registrerte samtykker, det er fastsatt i lov eller ett av de øvrige vilkårene i bestemmelsen er oppfylt. Hverken jeg eller noen av de 4,5 millionene (?) nordmenn har samtykket til å få publisert fødselsdatoene våre på nett.

Ifølge personopplysningsloven skal «enhver som ber om det, skal få vite hva slags behandling av personopplysninger en behandlingsansvarlig foretar.» Jeg krever derfor svar på følgende spørsmål:

Hvilket hjemmelsgrunnlag har dere for behandling av personopplysninger på det nevnte nettsted?
Hvilke kilder er benyttet for å innhente opplysningene som er publisert på nettstedet?
Hva gjør dere for å sikre at opplysningene som publiseres er korrekte, og hvilke rutiner har dere for at folk kan endre opplysninger?
Blir personopplysninger om meg utlevert til andre?
Er birthday.no en nummeropplysningsvirksomhet?

For de fleste av oss er det jo egentlig en bagatell at fødselsdatoene legges ut på nett. Det ville neppe hatt den store praktiske betydningen. Og det er kanskje uskyldig, isolert sett. Men når man ser på det store bildet, så er det mer skremmende; stadig mer informasjon oss ligger ute på nett, og vi har liten kontroll over den. Jeg mener at det er det må være opp til hver enkelt hva slags personlig informasjon vi ønsker å dele med andre på nettet. Det er stor forskjell på at man velger å legge ut fødselsdatoen, eller annen personlig informasjon selv, enn at det blir gjort at en tredepart.

Jeg ber derfor om at dere fjerner meg fra opplysningstjenesten «Birthday.no». Tjenester som «Birthday.no» er overtramp mot personvernet, og det bør være ganske åpenbart at folk har fått nok av firmaer som skal tjene penger på unødvendig spredning av personopplysninger. Dessuten er spredning av fødselsdatoer med på å gjøre id-tyveri enklere. Vet man når noen er født, er det forholdsvis enkelt å finne personnummeret deres.

Jeg sto bak protestgruppene mot Iam.no og Eniro, og jeg er innstilt på å gjøre det samme også mot Birthday.no. Jeg forventer et seriøst svar på denne henvendelsen, og minner om at dere har plikt til å gi meg det (etter personopplysningslovens § 18). Eniros kommunikasjonsdirektør Bård Hammervold sa følgende i fjor etter at Eniro hadde fjernet fødselsdatoene:  – Jeg bekrefter at vi lytter til folkets dom, at de selv vil bestemme om fødselsdatoen selv. – Vi er ydmyke i forhold til det brukerne ønsker. Det håper jeg at dere også vil være.

Med vennlig hilsen
Christoffer Biong