Category Archives: Musikk

Sitater om fildeling

Samling av sitater fra artister som er for fildeling:

«File sharing is like a sampler, like taping your mate’s music. You go, ‘I like that, I’ll go and buy the album’. Or, ‘you know what, I’ll go and see them live’. What’s going on is a huge paradigm shift»

– Ed O’Brian, gitarist i Radiohead

«The fact that file sharing goes on, and is as popular as it is, is an incredibly positive thing for the music industry. The fact is that music is so popular that people are willing to break the law to get it. As soon as you bring out a method to stop it, they find new methods to get round it. You have to deal with the way the world is. We have to try and bring these people into the fold of doing it legitimately, but with a light touch.»

– Dave Rowntree, trommeslager i Blur

«The last thing we want to be doing is going to war with our fanbase. File sharing means a new generation of fans for us.»

– Nick Mason, trommeslager i Pink Floyd

«People who hunt down a record and download it for free will probably talk it up. They are the unsung word-of-mouthers who spread the word and create tipping point situations for a greedy record business that has got so fat it is unable to see its own footsoldiers.»

Fran Healy, Travis

«Samma krafter som står på åklagarsidan nu försökte förbjuda radion när den kom. Det värsta av allt är att jag tror inte detta kommer förändra någonting för de här mediekolosserna. Man kan inte stoppa det här.»

– Timbuktu om Pirate Bay-dommen

«What is important for the music industry to understand is that this really doesn`t hurt the artists! A young fan may be just as devout and dedicated no matter if he bought it or stole it.»

– 50 Cent

»How can a 14-year-old who has an allowance of $5 a week feel bad about downloading music produced by multimillionaire musicians and greedy record companies. ‘The record companies should approach that 14-year-old and say: ‘Hey, it’s great that you love music. Instead of downloading music for free, why don’t you try this very inexpensive service that will enable you to listen to a lot of music and also have access to unreleased tracks and ticket discounts and free merchandise?’ ‘

– Moby

«Since I’ve basically been giving my music away for free under the old system, I’m not afraid of wireless, MP3 files or any of the other threats to my copyrights. Anything that makes my music more available to more people is great.»

– Courtney Love

«I think it’s great, really I do. There is nothing anyone can do about it.»

– Robbie Williams

«Steal this album!» (albumtittel)

– System of a Down

«Half of the fans who pay to see me in concert heard about me through illegal downloading.»

Jazon Mraz

«My current opinion is that file sharing is now the norm. This cannot be changed without an attack on perceived civil liberties which will never go down well.»

Matt Bellamy, MUSE

«- Dersom jeg kan velge mellom at tusenvis, eller kanskje flere millioner mennesker, får hørt musikken min uten at de må betale for det, og det alternativet at kun de 3000 som til nå har kjøpt platen min skal få høre den, så velger jeg selvfølgelig det første. Det hadde jeg også gjort dersom jeg hadde solgt 300 plater, og jeg tapte penger på det. Budskapet skal ut, og det er ønsket om å lage musikk og ønsket om å bli hørt som bør være i fokus.»

Magnus Eliassen

«iTunes kind of feels like Sam Goody to me. I don’t feel cool when I go there. I’m tired of seeing John Mayer’s face pop up. I feel like I’m being hustled when I visit there, and I don’t think their product is that great. DRM, low bit rate, etc. Amazon has potential, but none of them get around the issue of pre-release leaks. And that’s what’s such a difficult puzzle at the moment. If your favorite band in the world has a leaked record out, do you listen to it or do you not listen to it?… They’re not stealing it because they’re going to make money off of it; they’re stealing it because they love the band.»

Trent Reznor, Nine Inch Nails

Og sist men ikke minst Liam Gallagher:

Egyptisk sufi-dans

«Sufi» er en egyptisk dans. Den danses av en mann, og består av at man snurrer rundt og rundt og rundt og rundt osv. Dessuten gjør man gjør «triks» mens man snurrer.

De slukket lyset, og han skrudde på lys på kjolen. Stilig!

Musikk som får rygghåra til å reise seg

Wolfgang Amadeus Mozart. Foto: Wikipedia.

Wolfgang Amadeus Mozart (1756-91) Foto: Wikipedia.

I november fikk jeg gleden av å høre Mozarts requiem i Oslo domkirke. Det var tredje gang jeg hørte det fremført, men det er kanskje det aller flotteste klassiske verket som finnes, og det får alltid rygghåra til å reise seg hos meg. Et stykke som er så mektig, og så dystert og mørkt på en gang, får en til å føle seg liten. Det er litt som følelsen av å stå ved foten av et enormt fjell – man kjenner seg nesten maktesløs når man står foran noe så overveldende.

Requiem er et av de klassiske verkene det knytter seg flest myter til. Bestillingen av verket var anonym. En tjener banket på familien Mozarts dør, bestilte dødsmessen, og kom med en raus forhåndsbetaling for verket.

Hadde Mozart komponert requiem i dag, hadde han trolig blitt saksøkt for plagiat. Han hadde nemlig «tjuvlånt» mye fra Michael Haydns requiem. Og hvor mye av verket Mozart faktisk selv har skrevet er også usikkert.

Jeg lurer på hvordan det var å være Mozart,  å ligge der på dødsleiet, og komponere musikk om døden. Hvordan opplevde han det? Og hva tenkte han på? Han var trolig klar over at hans eget liv gikk mot slutten, man hører det på en måte veldig tydelig i musikken – den er mye mørkere og dystrere enn den yngre Mozart. Det er også verdt å nevne at han var under et stort press; familien hadde fått forhåndsbetalt for verket og var i pengeknipe. Han døde før messen var ferdig og eleven hans, Franz Xaver Süssmayr, fullførte det trolig. Det aller siste Mozart skrev i Requiem, og dermed trolig det aller siste han skrev i sitt liv, var de åtte første taktene i «Lacrimosa».

Da messen var ferdig ble den overlevert til oppdragsgiveren med Mozarts forfalskede signatur, og uten at det sto noe om at det var andre som hadde fullført verket. Senere har det kommet fram at det var den sære greven Franz von Walsegg som bestilte dødsmessen. Walsegg var i liket med Mozart frimurer, og opptatt av det okkulte. Han ville late som at det var han selv som hadde komponert messen, og den skulle framføres som en minnemesse for hans avdøde kone.

Requiem er et skremmende og dystert verk. Mozart skildrer dysterhet og død, men også håp og tro. Det føles rart å sitte her og kjenne på de samme følelsene, selv over 200 år etter at verket ble skrevet.  Jeg tror det for alltid vil bli stående som et av de beste klassiske verkene som finnes. Det gjør det hos meg, og det rygghåra til å reise seg hver gang jeg hører det. Om du har Spotify kan du høre Requiem her.

Personvern oppsummert i en sløy blueslåt

Ønske om rett til et privatliv er på ingen måte ny.  Jimmy Witherspoon’s – Ain’t Nobody’s Business What I Do oppsummerer på en fin måte hva personvern handler om for meg. Låta er er egentlig fra 1922, og hander rett og slett om å få gjøre som man vil uten at noen skal kunne dømme en for at en velger å være annerledes.

Dessuten støtter jeg budskapet om at det er ok å gå i kirken på søndag, og helt greit å gå på kabaret på en mandag 🙂

God helg!

Her er teksten:

One day we got ham and bacon
The next day people ain’t nothin’ shakin’
Ain’t nobody’s business, whoo, what I do
Nobody’s business what I do

Me and my man fuss and fight
The next day people we all right
Ain’t nobody’s business what I do
Nobody’s business what I do

Lord, Lord, Lord
Lord, Lord, Lord, Lord
Ain’t nobody’s business what I do

If I should take a notion
Well I go right down and jump in the ocean
And it ain’t nobody’s business what I do
Nobody’s business what I do

If my man ain’t got no money
And I say take all mine honey
Ain’t nobody’s business if I do

If I go to church on Sunday
Then cabaret all day Monday
Ain’t nobody’s business if I do

En utfordring til operaen

Den norske opera

Min oppfordring: gi oss mer opera og musikk for penga! Foto: Kris Taeleman

Av alt bråk man kjenner til, er opera det dyreste, sa Moliére en gang. Det gjelder også for Den Norske Opera og Ballett, som er den eneste fullt ut profesjonelle institusjon for produksjon og formidling av opera i ballett Norge, og som blant annet driver operaen i Bjørvika. I år er bevilgningene rekordhøye 440 millioner kroner. Dette er dette vel anvendte penger, men det er allikevel et par ting jeg vil stille spørsmålstegn ved.

Det er tydelig at opera er populært – det blir solgt rekordmange billetter. Så mange at det er svært vanskelig å få tak i billetter til mange forestillinger, og jeg har merket meg at de mest populære stykkene blir utsolgt etter svært kort tid. Det har vært relativt få forestillinger på hovedscenen i vinter, 8 i januar og 9 februar. Dette er for lite – det må være mulig å ha mer enn to forestillinger på hovedscene per. uke, kanskje det er en idé å gjøre produksjonene litt enklere om det er det tekniske som er problemet. Vi er mange operaelskere som gjerne skulle gått på forestillinger oftere, og gjerne sluppet å bestille billetter et halvt år i forveien.

Prinsipielt er det galt at politikere skal blande seg i det kunstneriske innholdet i kulturinstitusjoner, men jeg har allikvel en oppfordring til dere: dere har en spennende balanse mellom moderne stykker og klassisk opera, alt fra Orfeo til urpremierer, men vår følelse er allikevel at mange ønsker seg flere barne- og tante-vennlige «svisker», stykker som mange vil ha glede av, og gjerne at dere lar dem gå litt lenger slik at flere får gleden av å se dem.

Ellers vil vi si at jeg er veldig glad for at vi har fått på plass en så bra kulturinstitusjon i landets hovedstad. Et godt og bredt musikktilbud er helt klart en stor berikelse av byen vår. Det skal vi ta vare på og bygge oppunder, men det må også være lov til å stille krav om at vi skal få et så godt tilbud som mulig – et tilbud som står i forhold til de store bevilgningene, og gir mye glede til vanlige folk og operaelskere.

Show me your music!

Jeg er en Spotify junkie!

Spotify er supert, til tross for at det er mye som mangler der også. Jeg har lagd flere forskjellig playlister jeg nå skal dele her på bloggen min (etter oppfordring fra Simen Eide). Så her er noen playlister jeg har laget det siste året:

Ymse musikk jeg liker (litt forskjellig): Musikk tel arbe

Den beste musikken fra 50-tallet – 5 timer med rockabilly, surf, gospel, R&B, pop, doowop, blues, boogie woogie, country mm. Mye feelgood-musikk her: Oldies but goodies 50’s

Klassisk musikk (6,5 t med bare klassisk). Mange «svisker» og endel som er mer ukjent. Har med stykker fra middelalderen og fram til i dag, i mange ulike stilarter. Får forhåpentligvis fram bredden i den klassiske musikken: Klassisk lapskaus

Så har jeg lista med harry country-musikk. Passer til pokerlag! : Texas Hold ’em

Hvis black-metal og emokids skal ha det «så fælt» og pine seg selv litt, hvorfor hører de ikke på eurodance fra 90-tallet da? Det har jeg alltid lurt på. Her er i allfal spillelisten for den som skulle finne på å savne f. eks. dr. Alban. Tips: Hvis du vil plage naboen og skal reise bort i helga, er denne lista perfekt å sette på repeat!  90’s Dance

Jeg har alltid likt visesang veldig godt – til sitt bruk! Helten min er er blant andre Cornelis Vreeswijk. Så her har jeg samlet 7,5 timer med visesanger og skandinaviske «kramgoa låtar» (og nei, det er ikke Vikingarna eller Dænsebændmusikk med). Visesanger og skandinavisk

Så er det sånn at jeg begynner å bli litt utdatert på hva som hipt og trendy, eller det kidsa hører på om du vil. Derfor fikk jeg hjelp av Rebecca, min 13 år gamle søster, til å lage en liste som er passende om jeg skulle ha hjemme-alene fest, eller skulle skulle få uventet besøk av ungdomsskoleelever. Rett og slett en skikkelig «fjortis»-liste: Rebeccas hippe og kule musikk

Sånn, da har du fått playlistene mine. Da ville jeg satt stor pris på om du også delte dine med meg! Ønsker meg gjerne jazz, eller mer moderne musikk og rock. Gjerne litt sære ting, siden jeg stadig vekk blir kritisert for å være folkelig og komme fra Oppland.

Min lille hyllest til Robert Burns – den skotske nasjonalpoeten

Kilde: Wikipedia

Her er min lille hyllest til Robert Burns (1759-1796), den skotske nasjonalpoeten. Jeg har funnet ut at jeg deler entusiasmen for Burns med Odd Einar Dørum. Burns skrev fantastisk fine dikt om livet, døden og kjærlighet. Mange av dem er fortsatt kjente. Det mest kjente er nok «Auld Lang Syne». Det sies at Burns betyr mer for skottene enn Alf Prøysen gjør for nordmenn. Hans lyrikk er av stor betydning for skotsk stolthet og selvfølelse. Fødselsdagen hans blir feiret som en uoffisiell skotsk nasjonaldag.

Så her kommer et dikt jeg har lyst til å dele:

John Anderson, my jo

John Anderson, my jo, John,
When we were first acquent;
Your locks were like the raven,
Your bonie brow was brent;
But now your brow is beld, John,
Your locks are like the snow,
But blessings on your frosty pow,
John Anderson, my jo.

John Anderson, my jo, John,
We clamb the hill thegither;
And mony a cantie day, John,
We’ve had wi’ ane anither:
Now we maun totter down, John,
And hand in hand we’ll go,
And sleep thegither at the foot,
John Anderson, my jo.

Som dere ser er diktet skrevet med skotsk dialekt, og enkelte av ordene kan være vanskelige å forstå. Til dere som har Spotify vil jeg anbefale Alf Cranners norske oversettelse.

Alf Cranner – Jon Andersen

I mine øyne handler dette diktet om reisen gjennom livet, og den uunngåelige slutten alle en gang står overfor. Hvem John Anderson egentlig var, er gjenstand for debatt. Diktet beskriver livslang kjærlighet mellom to mennesker, og det er godt mulig at det egentlig er tenkt som en kjærlighetserklæring fra en kvinne til en mann. De møtes som unge, blir gamle sammen og finner hvile sammen ved fjellets fot.

Sofokles sa at «ingen er så glad i livet som han som blir gammel.» Det at man blir eldre gjør at man ser på det å være ung på en annen måte. Man må ikke glemme å glede seg over det man har, og man vet innerst inne at man kommer til å bli gammel og grå en vakker dag. Burns tidløse dikt står som en påminnelse om dette.

To påfallende like sanger om frihet

Først klassisk opera: ‘Lascia ch’io pianga’ fra Händels Rinaldo. Mange vil kanskje kalle dette for en ‘operasviske’; her er det både ‘hjerte og smerte’-klisje, men jeg synes at det er en flott arie allikevel. Og den handler om et tidløst tema; å lengte etter frihet. Händel – Lascia ch’io pianga.

Lascia ch’io pianga
mia cruda sorte,
E che sospiri la libertà
E che sospiri,
e che sospiri la libertà
Lascia ch’io pianga
mia cruda sorte,
E che sospiri la libertà

Oversatt til norsk blir det:

La meg gråte over
min grusomme skjebne,
Og at jeg lengter etter frihet!
Og at jeg lengter,
og at jeg lengter etter frihet!
La meg gråte over
min grusomme skjebne,
Og at jeg lengter etter frihet!

Her er beviset mitt for at det er tidløst å «lengte etter frihet»:

David Hasselhoff – Looking for Freedom

I’ve been lookin’ for freedom
I’ve been lookin’ so long
I’ve been lookin’ for freedom
Still the search goes on
I’ve been lookin’ for freedom
Since I left my home town
I’ve been lookin’ for freedom
Still it can’t be found

Døm selv.