Christoffer Biongs blogg

Unge Høyre er ikke alltid så smarte.

Jeg tror Unge Høyre tok litt vel mye tran i helga. De vedtok at de er for å endre valgordningen – se pressmeldingen her. Det er riktig Fanthomas har flere fans på Facebook enn Venstre fikk stemmer. Men jeg kan også informere om at Grandiosa uten paprika har flere fans enn Unge Høyre har medlemmer. Betyr det at Unge Høyre ikke bør være representert i Stortinget? Jeg stusser litt over logikken her. Det virker nesten som om Unge Høyre ikke skjønner at det er en fordel om Venstre og KrF gjør gode valg, siden de er natulige samarbeidspartnere for Høyre.

Høyre fikk 462 458 stemmer ved valget i 2009 og dermed 30 representanter på Stortinget. Venstre fikk 104 144 stemmer og fikk 2. Det betyr at hver at Høyres representanter har 15415 velgere i ryggen, mens Venstres har 52 057. Det illustrerer hvor urettferdig sperregrensen kan være.

Det er litt rart å tenke på at Erna trolig hadde vært statsminister om Venstre hadde fått 4000 stemmer mer ved fjorårets valg, og dermed 8 representanter istedet for 2. Valgordningen vi har i dag gir de rødgrønne en fordel (fordi distriktsstemmer er mer verdt), de store partiene (styringstillegget) og den gjør det vanskeligere for nye utfordrere å slippe til (sperregrensen).

Aasheim og Unge Høyre kliner til og sier at “det skaper mistillit til demokratiet når partier med lavere oppslutning enn det er alkohol i en øl sitter med betydelig innflytelse på norsk politikk”. Javel. Men det er jo f. eks. Høyre som har gitt småartiene makt gjennom å inkludere dem i regjeringssamarbeid, som i Bondevik II. Betyr det at man nå vil bryte  med linjen, og heller søke samarbeid med andre partier på bakgrunn av størrelsen?

Hvis Unge Høyre virkelig vil bruke alkoholinnhold i drikkevarer som målestokk på om et parti bør ha makt eller ikke, vil jeg foreslå at de heller setter sperregrensen på 22 % slik at den harmonerer med grensa for sprit. Da hadde vi hatt to partier i Norge; FrP og Arbeiderpartiet. Grøss og gru!

Bidrar media til hverdagsrasisme?

Hverdagsrasisme er i mine øyne den typen rasisme man aksepterer uten å reagere, altså en type rasisme som er allment akseptert. Slik jeg ser det finnes hverdagsrasismen ofte i form av underforståtte sannheter, frykt, eller generalisering.

Hvis for eksempel en person fra en etnisk gruppe utfører en kriminell handling er det lett å knytte hendelsen til hele gruppen. Det handler om vi “norske” og “dem”, de som er annerledes. Hverdagsrasismen preges av forenklede bilder, vi tar stilling uten å egentlig vite noe på forhånd.

La meg komme med et eksempel: en norsk man gifter seg med en kvinne fra thailand. “Klarte han ikke å finne seg en norsk kjæreste?”, eller “Han ville sikkert bare ha en hushjelp?”. Jeg er sikker på at mange med “importbrud” opplever å føle seg stigmatisert nettopp på grunn av foreklede bilder som dette. Det hjelper ikke om mannen og hans kjære er aldri så likestilte, så lenge det ikke oppfattes slik hos andre.

TV 2 dokumentaren Reflektor: Pattaya for mine føtter, er i mine øyne en type dokumentar som bidrar til å nøre opp under denne typen fordommer. TV 2 “avslører” hvordan nordmenn er involvert i thailands sexindustri. Denne typen dokumentarer blir omtrent like idiotisk som om man skulle filmet prostituerte i Skippergata, og framstilt det som et objektivt blikk på livet i Norge; “Oslo for mine føtter.” TV2 har valgt “gamle griser utnytter fattige jenter fra landsbygda”-vinkling, i stedet for å gi et mer helhetlig bilde av et samfunn som er minst like sammensatt som Norge.

Et annet og kanskje vel så illustrerende eksempel, er det som skjedde i Lørenskog denne uken, der naboene la 4 millioner på bordet for å få kjøpe et hus som skulle bli flykningebolig. Naboene betalte rett og slett for slippe å bo ved siden av flykninger. Dette er temmelig sjokkerende for meg.

Den 2. juni 2008 skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre i Aftenposten: Målet er ikke å ha en ambassadør eller ti med pakistansk bakgrunn. Målet er å ha det, og at alle synes det er helt naturlig. Dette er kloke ord, og hvorfor skulle ikke dette også gjelde ellers i samfunnet også? Selvsagt har alle fordommer, men vi kan allikevel tilstrebe å være mindre fordommsfulle, heller enn å skjære alle over en kam.

Kilde: Wikipedia

Her er min lille hyllest til Robert Burns (1759-1796), den skotske nasjonalpoeten. Jeg har funnet ut at jeg deler entusiasmen for Burns med Odd Einar Dørum. Burns skrev fantastisk fine dikt om livet, døden og kjærlighet. Mange av dem er fortsatt kjente. Det mest kjente er nok “Auld Lang Syne”. Det sies at Burns betyr mer for skottene enn Alf Prøysen gjør for nordmenn. Hans lyrikk er av stor betydning for skotsk stolthet og selvfølelse. Fødselsdagen hans blir feiret som en uoffisiell skotsk nasjonaldag.

Så her kommer et dikt jeg har lyst til å dele:

John Anderson, my jo

John Anderson, my jo, John,
When we were first acquent;
Your locks were like the raven,
Your bonie brow was brent;
But now your brow is beld, John,
Your locks are like the snow,
But blessings on your frosty pow,
John Anderson, my jo.

John Anderson, my jo, John,
We clamb the hill thegither;
And mony a cantie day, John,
We’ve had wi’ ane anither:
Now we maun totter down, John,
And hand in hand we’ll go,
And sleep thegither at the foot,
John Anderson, my jo.

Som dere ser er diktet skrevet med skotsk dialekt, og enkelte av ordene kan være vanskelige å forstå. Til dere som har Spotify vil jeg anbefale Alf Cranners norske oversettelse.

Alf Cranner – Jon Andersen

I mine øyne handler dette diktet om reisen gjennom livet, og den uunngåelige slutten alle en gang står overfor. Hvem John Anderson egentlig var, er gjenstand for debatt. Diktet beskriver livslang kjærlighet mellom to mennesker, og det er godt mulig at det egentlig er tenkt som en kjærlighetserklæring fra en kvinne til en mann. De møtes som unge, blir gamle sammen og finner hvile sammen ved fjellets fot.

Sofokles sa at “ingen er så glad i livet som han som blir gammel.” Det at man blir eldre gjør at man ser på det å være ung på en annen måte. Man må ikke glemme å glede seg over det man har, og man vet innerst inne at man kommer til å bli gammel og grå en vakker dag. Burns tidløse dikt står som en påminnelse om dette.

Jeg har tenkt litt på mulighetene for å ha en “sporløs” dag, og kommet fram til at det vil være en vanskelig øvelse. Dette gjelder kanskje spesielt om man bor i en større by. Det er kanskje ikke noe vi reflekterer så mye over, men det blir faktisk lagret store mengder informasjon om oss hele tiden. Ikke at det nødvendigvis er noe galt i det. De aller fleste har jo uansett rent mel i posen, så da har de jo neppe noe å skjule. Men jeg mener allikevel at det bør være mulig å slippe å måtte vise fram “melet” sitt hele tiden.

“Spor” er en type personopplysninger som den aktuelle personen selv etterlater seg gjennom sine egne handlinger. Det finnes mange klassiske eksempler på spor. Mange av oss har gledet oss over indianerbøker hvor speideren bøyer seg over brukkne gresstrå og nær usynlige merker av hestehover. Og småsøsken som leser dagbøker er et fryktet eksempel. Her kommer en oppskrift på å ha en sporløs dag i Oslo.

Forberedelser:

Kvelden i forveien for den sporløse dagen må man skru av mobiltelefonen, PCen og trekke for gardinene. Husk å ta ut kontanter.

Oppskrift:

En alternativ sporløs dag er å bare blir hjemme og lese en bok, men det er juks. Man må komme seg ut. Start dagen med å kle på deg såpass godt at det ikke er mulig å gjenkjenne deg. Du kan f. eks. bruke en heldekkende burka. Det er kanskje ikke en god idé å bruke finlandshette, siden det lett kan gi gale assosiasjoner. Husk å bruke hansker, så du ikke legger igjen fingeravtrykk.

Muligheter for transport:

1. La bilen stå hjemme. Det er enkelt å finne ut hvem du er ved å sjekke ut registreringsnummeret på bilen din. Statens Vegvesen har gjort det enkelt: Ved å sende REGNR <registreringsnr.> til 2282 vil du etter kort tid motta opplysninger som gjelder på oppslagstidspunktet for det aktuelle kjøretøyet. Dessuten blir du fotografert om du skulle finne på å kjøre gjennom bomringen, eller evt. registrert med AutoPass. Det er faktisk også foreslått å tvangsutstyre biler med GPS for å registrere kjøremønsteret.

2. Reise kollektivt. Ikke glem at nesten samtlige busser og trikker i Oslo har “sikkerhetskameraer” som filmer under turen, så pass på at burkaen (eller evt. andre heldekkende plagg) sitter godt. Når du går på bussen kan du evt. kjøpe papirbillett med kontantene dine, men hvis du har et Flexuskort må du ikke validere det. Ruter registrerer nemlig reisemønsteret ditt.

3. Bruke beina. Trolig det beste alternativet om du ikke vil legge igjen noen spor. Men vær allikevel obs på at det finnes over 20 000 overvåkningskameraer innenfor ring 1. Hvis du går mellom Oslo S og slottet, blir du filmet av over 1000 overvåkningskameraer. Det er derfor du må gå med et heldekkende plagg.

Shopping:

1. Cash is king. Hvis du ikke vil legge igjen spor, er mulighetene for å handle begrenset. Du legger igjen spor om du bruker bankkortet ditt, så bruk kontanter om du trenger å kjøpe noe.

2. Vær obs på at butikker og handlesentere nesten alltid er kameraovervåket, så det tryggeste er nok å dyrke sine egne grønnsaker i bakhagen.

Telefonering og bruk av internett:

1. Mobilen din legger igjen spor når den er slått på. Informasjon om hvem du kommuniserer blir lagret av operatøren din. EUs datalagringsdirektiv kan komme til å gjøre dette i enda mer omfattende grad, og pålegge operatørene å lagre informasjon om hvem du ringer og sender SMS til, og hvor du befinner deg når du gjør det. Før kunne man kjøpe kontantkort anonymt, nå er ikke det mulig lenger.

2. Det sikreste er om du bruker internett fra en café der du kan surfe anonymt, men vær forsiktig med hva du går inn på; nettaviser er ok, sjekke gmail er det ikke. EUs datalagringsdirektiv kan komme til å pålegge ISPen (Telenor f. eks) å lagre informasjon om hvilke sider du besøker.

Andre ting man ikke kan gjøre: Besøke legen sin, låne en bok på biblioteket, bruke nøkkelkort. Jeg konkluderer med at man har svært begrensede muligheter om man vil være helt anonym. Det beste alternativet for en sporløs dag er kanskje å ta på seg en hatt av sølvfolie og dra ut i Nordmarka. Til fots.

Ok, den overskriften er kanskje en smule spekulativ siden dette er en post om et renessansemaleri, men menneskene som er avbildet er ikke bare nakne, de holder på med diverse andre “jordiske nytelser”.

Bildet jeg har hengende over senga mi er nemlig et av favorittbildene mine, “Garden of earthly delights”, av den nederlandske maleren Hieronimus Bosch. Bildet, dvs. Det er et “triptyk”, altså et tredelt bilde med midtbilde og to fløydører, er fra 1503 og det er helt unikt; det finnes ingen liknende kunstverk fra samme tidsepoke.

Bildet er fullt av bisarre symboler og merkelig motiver og skapninger fra himmelen, jorden og helvete. Her er paradiset på jorden, den venstre siden av panelet:

Her ser vi Gud som presenterer nylig skapte Eva for Adam. Den fysiske kontakten mellom dem kan være et symbol på menneskets kontakt med det guddommelige. Alt er tilsynelatende fryd og gammen, med mennesker og dyr side om side. Legg merke til det rosa, “fruktaktige” tårnet i midten av bildet omgitt av hvite giraffer og andre eksotiske dyr.

Jeg tror at dette bildet av paradis kan være en protest mot den katolske kirkens strenge syn på “kjødets lyster”. Legg merke til slangen som bukter seg rundt treet til høyre i bildet. Den leder kanskje mennesker inn i fristelse, men den kan også være et fallossymbol. Eva blir presentert på en utfordrende måte og Adams blikk antyder lyst.

Så videre til midtpanelet:

Som dere kan se har dette bildet en utrolig dealjrikdom. Her ser vi det jordiske livet med alle dets fristelser. Fantastiske skapninger og kjempefrukter blandes med mennesker som åpenbart nyter de enkle gleder.  Ikke rart at Boschs verker har vært til inspirasjon for 1900-tallets surrealister.

Stay tuned for more

Next: hell…

Her har jeg tatt fram et sitat av gode, gamle Abraham Lincoln.

You cannot strengthen the weak by weakening the strong.
You cannot help small men by tearing down big men.
You cannot help the poor by destroying the rich.
You cannot help the wage earner by pulling down the wage payer.
You cannot keep out of trouble by spending more than your income.
You cannot further the brotherhood of man by inciting class hatred.
You cannot establish security on borrowed money.
You cannot build character and courage by taking away a man’s initiative and independence.
You cannot help men permanently by doing for them what they could and should do for themselves.

Abraham Lincoln

Gode gamle Abe var en klok mann – dette er tidløs visdom sett fra et politisk perspektiv.

Det er ingen norske partier som har endret seg mer enn Arbeiderpartiet har de siste 15 åra. Min påstand er at de har gått fra å være et reformvennlig parti med vilje til fornying og effektivisering av offentlig sektor, til å bli et strukturkonservativt parti som er mer opptatt av makt enn resultater.

Ap 1995 – “New Labour”
Det virker som om folk har glemt grepene Ap gjorde med offentlig sektor på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 00-tallet. Arbeiderpartiet lot seg inspirere av Tony Blairs “New Labour”, som tok partiet et godt hakk til høyre. Ingen tvil om at Ap gjorde mange riktige og viktige grep i denne perioden:

1995: Telenor blir omdannet til et statlig aksjeselskap. I desember 2000 ble Telenor børsnotert på Oslo børs.
1996: NSB ble omdannet i 1996 da virksomheten ble delt opp i NSB BA (begrenset ansvar) og Jernbaneverket. 2002 var i likhet med 1996 et lite vendepunkt for NSB da det 1. juli ble et aksjeselskap.
1996: Posten går fra å være forvaltningsbedrift til å bli statsaksjeselskap 1. desember med «begrenset ansvar»: Posten Norge BA.
2001: markerte et skillepunkt i norsk oljeindustripolitikk da Statoil ble delprivatisert.
2001: Ap er med på sykehusreformen.

Ap 2009 = “Old labour”
“Old Labour” ble brukt som betegnelse på eldre, mer venstreorienterte medlemmer av Labour, eller de med forbindelse til fagforeningene. Noen som kjenner igjen Ap anno 2009? Nå sier Ap nei til privatisering og konkurranseutsetting av velferdstjenester og båndene til fagforeningen er sterkere enn på lenge. Det er et stort hamskifte fra å være det partiet som tross alt har stått for mesteparten av “privatiseringen” i Norge.

Så hva er egentlig visjonen til Ap anno 2009? Mantraet er “mer til fellesskap”. Ikke skattelette til de rikeste. Javel. Hvis fellesskap er så viktig, fortell meg hvorfor det har blitt 10 000 flere fattige under Stoltenberg, eller hvorfor forskjellene mellom fattige og rike øker, eller hvorfor 101 skoler har blitt nedlagt under de rødgrønne.

At Arbeiderpartiet i 2001 gikk til valg på 10 milliarder i skattelette og at de stemte for nesten 2/3 av den borgerlige regjeringens skattelettelser, glemmer Jens Stoltenberg å nevne når han til stadighet kritiserer den borgerlige skattepolitikken. Regjeringen har dessuten beholdt Bondevik-skattenivået fra 2004.

Stoltenberg gikk også til valg på å modernisere Norge, delprivatisere store statseide selskaper, senke skattene og gjøre det lettere for folk å få endene til å møtes. Men det var da. Han tapte valget og istedenfor å lede folket og landet i riktig retning, lot Stoltenberg fagbevegelsen og venstresiden i Arbeiderpartiet ta over styringen.

Ap og regjeringen prøver å bruke fortidens løsninger på morgendagens utfordringer og det virker som at det eneste denne regjeringen er en garantist for er at offentlig sektor skal være en hellig ku i fire nye år, og at vi kan se langt etter forandring og fornying.

Jeg har møtt selveste Terry Jones fra Monty Python! Her er en hilsen til norske fans! Jones besøkte Norge for å promotere den norske utgaven av boken om barbarene. Boka er basert på serien til BBC om det samme emnet: Terry Jones’ Barbarians. Jeg filmet foredraget om barbarene på Litteraturhuset og så var det å ta noen øl etterpå.

Les mer om boka her.

En “barbar” var kort fortalt en fra et annet land som bablet, eller “bar bar bar”-et i vei på et fremmed språk. Uttrykket kommer opprinnelig fra gresk, men romerne regnet de forskjellige germanske stammene, de bosatte gallerne og de plyndrende hunerne som barbarere.

Jones har kommet fram til at barbarene egentlig ikke var så primitive og usiviliserte som vi kanskje har trodd og at romersk propaganda preger oppfattningen av historien.

Han stiller seg derfor spørsmålet “what have the romans really done for us?” igjen, i kjent Monty Python-stil, men kommer til en ganske annen konklusjon.

Jones er også aktuell i forbindelse med Monty Pythons 40-års jubileum.

Martin er så freidig at han spør folk på Facebook om hvor han skal dra på tur. For å gjøre alvor av dette har jeg hjulpet Martin med å lage en poll, slik at vi får avgjort det hele på en ryddig måte. Han skal selvsagt reise dit flertallet vil!

Hvis utfallet blir hællvette, vil jeg anbefale denne reiseguiden: Traveller’s Guide to Hell

Min interesse for dårlige sjekketriks begynte en sen kveld på Gjøvik, nærmere bestemt på den eneste brune pøbben i byen. Vi var en god gjeng som var ute sammen for å drikke øl, og satt i en mørk krok.

Ei god venninne av meg (skal ikke nevne navn, da tror jeg hun blir litt flau) satt ved siden av meg, i det det kommer en synlig beruset “herremann” i 40-50 åra bort til oss. Alle blir stille. Han kikker på henne. På puppene. På ansiktet. På puppene igjen (og ja, hun har store pupper). Pinlig, pinlig stillhet. På ansiktet. Så sier den fremmede mannen i fullt alvor: Du e væl bra vælutrusta!

HAHAHAHA- Jeg holdt på å knekke sammen. At det går an å starte en samtale med et fremmed menneske med å si noe så åndssvakt! Venninna mi ble rød som en tomat, og temmelig perpleks. Lurer på hva slags reaksjon han egentlig ventet å få. Kanskje han hadde regnet med “takk det samme” og et lurt blunk tilbake…

Uansett. Denne lille hendelsen trigget min interesse for dårlige sjekketriks, eller måter å åpne samtaler med fremmede mennesker på. Jeg satte meg ned og samlet en hel haug. Og her har jeg plukket ut noen av de mest åndssvake og noen søte også.

Her er 10 sjekketriks du ikke vil starte en samtale med:

10. Tenk om livet var et spill og du var terningen. Da skulle jeg gi deg en suss, rulle deg rundt på bordet og håpe på 6…

9. Syns du også det lukter kloroform av denne filla?

8. Hent jakka di baby, du har fått napp.

7. Håper du har fullkasko, for du laget nemlig en stor bul(k) i buksa mi….

6. Du ser så støvete ut – skal jeg feie over deg?

5. Foreldrene dine må være terrorister, siden de har laget den bomba her.

4. Du ser så sliten ut, skal jeg holde puppene dine?

3. Øynene dine har samme farge som Porschen min.

2.  Har du vann i knærne? For det rykker så i ønskekvisten min.

1. Jeg har mistet telefonnummeret mitt, kan jeg få ditt?

Til slutt et par engelske:

I’m no Fred Flintstone, but I can make your Bedrock.

You must be a parking ticket because you have FINE written all over you.

If I could rearrange the alphabet, I’d put U and I together.

Hva er dine beste one-liners?