Hverdagsrasisme og “importbrud”
Wednesday, 17. February 2010
Bidrar media til hverdagsrasisme?
Hverdagsrasisme er i mine øyne den typen rasisme man aksepterer uten å reagere, altså en type rasisme som er allment akseptert. Slik jeg ser det finnes hverdagsrasismen ofte i form av underforståtte sannheter, frykt, eller generalisering.
Hvis for eksempel en person fra en etnisk gruppe utfører en kriminell handling er det lett å knytte hendelsen til hele gruppen. Det handler om vi “norske” og “dem”, de som er annerledes. Hverdagsrasismen preges av forenklede bilder, vi tar stilling uten å egentlig vite noe på forhånd.
La meg komme med et eksempel: en norsk man gifter seg med en kvinne fra thailand. “Klarte han ikke å finne seg en norsk kjæreste?”, eller “Han ville sikkert bare ha en hushjelp?”. Jeg er sikker på at mange med “importbrud” opplever å føle seg stigmatisert nettopp på grunn av foreklede bilder som dette. Det hjelper ikke om mannen og hans kjære er aldri så likestilte, så lenge det ikke oppfattes slik hos andre.
TV 2 dokumentaren Reflektor: Pattaya for mine føtter, er i mine øyne en type dokumentar som bidrar til å nøre opp under denne typen fordommer. TV 2 “avslører” hvordan nordmenn er involvert i thailands sexindustri. Denne typen dokumentarer blir omtrent like idiotisk som om man skulle filmet prostituerte i Skippergata, og framstilt det som et objektivt blikk på livet i Norge; “Oslo for mine føtter.” TV2 har valgt “gamle griser utnytter fattige jenter fra landsbygda”-vinkling, i stedet for å gi et mer helhetlig bilde av et samfunn som er minst like sammensatt som Norge.
Et annet og kanskje vel så illustrerende eksempel, er det som skjedde i Lørenskog denne uken, der naboene la 4 millioner på bordet for å få kjøpe et hus som skulle bli flykningebolig. Naboene betalte rett og slett for slippe å bo ved siden av flykninger. Dette er temmelig sjokkerende for meg.
Den 2. juni 2008 skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre i Aftenposten: Målet er ikke å ha en ambassadør eller ti med pakistansk bakgrunn. Målet er å ha det, og at alle synes det er helt naturlig. Dette er kloke ord, og hvorfor skulle ikke dette også gjelde ellers i samfunnet også? Selvsagt har alle fordommer, men vi kan allikevel tilstrebe å være mindre fordommsfulle, heller enn å skjære alle over en kam.
