Trenger vi egentlig "Nyt Norge"? Foto: Oi_Mat_og_Drikke/Flick

Etter mye debatt og mange innspill føler jeg at det er nødvendig å komme med noen oppklaringer. La meg være helt klar: Jeg er ikke for å legge ned norsk landbruk. Bildene jeg har laget og publisert er ment som kritikk av merkeordningen “Nyt Norge” fordi jeg mener den gir et uærlig og nasjonalromantisk bilde av norsk landbruk, og fordi jeg mener at en slik merkeordning er unødvendig i utgangspunktet. Husdyrhold og kjøttproduksjon- også den som forekommer i Norge, har etiske dilemmaer jeg tror det sunt at vi har en debatt om.

“Nyt Norge” skal få oss til å kjøpe mer norsk mat kun fordi den er norsk, og den går langt i å spille på våre (ofte positive) vrangforestillinger om norsk landbruk for å gjøre nettopp dette. Reklamefilmen til Nyt Norge kan kanskje gi et riktig bilde av landbruket slik det var på 50-tallet, med blide høner som klukker i gresset og kuer ute på jordene. Til og med en representativ 50-talls kjernefamilie har de fått med. Men den som tror at norsk landbruk er det samme i 2010 må tro om igjen. Det har skjedd meget store strukturelle og produksjonsmessige endringer siden den gang. Det er kanskje trist, men det er sant – Mange av “Nyt Norge”-hønene anno 2010 får aldri kjenne gresset under føttene, eller se dagslys (10). Det er det kun den økologiske hønsedriften som har krav om utendørs lufting (11).

La oss ta produksjon av kyllinger som eksempel på hvor stor den strukturelle forandringen har vært: Over tid har eggproduksjonen blitt konsentrert på en stadig mindre andel av jordbruksbedriftene. I 1959 var det 85 588 gårder som drev med eggproduksjon, og hver gård hadde i snitt 31 høner. I 2007 var det høner på 1 900 jordbruksbedrifter. Vel 300 av disse hadde minst 5000 høner, og det utgjør 76 prosent av totalt antall høner (1). Her er utviklingen:

Det samme har skjedd med slaktekyllingene: Produksjonen av slaktekylling har utviklet seg til en spesialisert produksjon som foregår på få bedrifter. I 2007 produserte 550 bedrifter kylling for slakt. Til sammen var produksjonen på årsbasis om lag 50,6 millioner kyllinger. Gjennomsnittet per bedrift per år var 92 000 slaktekyllinger (1). Glem blåøyde og blonde 50-tallsbudeier; vi går mot større enheter, spesialisering og mer industripreget produksjon. Det samme gjelder også for slakting og meieriproduksjon.

Jeg hevder ikke å sitte med alle svarene på hvorfor det har blitt som det har blitt- det er omfattende og sammensatt. Men jeg tror at noe av ansvaret ligger på oss som forbrukere, de store matvarekjedene og foredlingsindustrien. Bonden har på flere måter blitt sittendene igjen med svarteper, gjennom dårligere betaling for varene som blir produsert og dermed et press for å rasjonalisere og drive større.

Vet du hvor maten kommer fra, spør Nyt Norge retorisk på sine nettsider. Jeg har tenkt ganske mye på det i det siste, og kommet til at nei, det gjør jeg ikke. Når jeg tenker over det vet jeg egentlig veldig lite om maten jeg kjøper. Kjøp en pakke med storfekjøtt fra Gilde, og du får ingen svar på hvor i Norge eller hvilken gård kjøttet kommer fra (de sier at de jobber med sporing – gleder meg til det kommer), hva slags kjøtt det egentlig er du spiser (storfe omfatter også f. eks. melkekyr), om kua har spist kraftfor laget fra brasilianske soyabønder (Norge importerer 400 000 tonn årlig) som bidrar til avskoging av regnskog på størrelse med Belgia hvert år (2), eller om kua er fra et fjøs med løsdrift. Det hele handler om tillit. Jeg må bare stole på at maten min er produsert på en etisk måte, for jeg kan ikke vite at den faktisk er det. Jeg kjøper økologiske produker når det er mulighet for dette- økologisk produksjon stiller strengere krav til dyrevelferd, men det er ikke enkelt å få tak i økologisk kjøtt.

Råvarene som merkes “Nyt Norge” skal som hovedregel være produsert på gårdsbruk som har etablert KSL (Kvalitetssystem i landbruket) (3). Jeg er postitiv til KSL, som innebærer at bonden må gjennomgå en sjekkliste for å være sikker på at driften følger norske lover og forskrifter, i tillegg er det noen egne KSL-krav som går ut over gjeldende regelverk (4). Et par av kravene gjelder dyrevelferd. Jeg skal komme tilbake til KSL i et blogginnlegg senere. Det er bare det at disse kravene gjelder for så å si all kjøttproduksjon i Norge, samme om det er merket med Nyt Norge eller ikke.

Nortura står for over 70 % av markedandelen når det gjelder kjøttproduksjon (5), og de får i dag 99% av leveransene sine fra gårder med KLS (6), og over 95 prosent av den norske råvareproduksjonen skjer i dag på gårder som er tilknyttet KSL (7). Så påstanden om at “når man kjøper et NYT NORGE-merket produkt, gir det med andre ord en ekstra forsikring om at hensynet til dyr og miljø er ivaretatt iht lover og regler” (8) faller på sin egen urimelighet. På nettsidene heter det “Nyt Norge- kvalitet du kan stole på” (9). Dette er litt villedende spør du meg, man prøver å sende et verdiladet budskap om at Nyt Norge er av høyere kvalitet, og det er det jo ikke. Nesten all norsk mat blir jo produsert med de samme kvalitetskravene (som stort sett er norske lover og forskrifter, med noen tilleggskrav som sagt). Dessuten er det også åpnet for at gårder som ikke er omfattet av KSL i en overgangsfase også kan levere varer som blir Nyt Norge-merket.

Når jeg kjøper en pakke “Biffsnadder” fra Gilde er det ikke akkurat sånn at jeg skjelver i frykt for at det kan ha sneket seg inn en svensk kjøttbit i pakka. Gilde garanterer allerede i dag at det kun brukes norsk kjøtt i deres produkter (11). Det er mulig at det å klistre et norsk flagg på pakka gjør det “enklere å velge”, jeg oppfatter det som at det er ganske greit å finne fram til opprinnelseslandet, og Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund opplyser om at det kun er snakk om 2-3 % importert vare (15).

I dag er det uansett allerede pålagt ved forskrift å merke mye av maten som selges med opprinnelseslandet (13). Det som kanskje kan gjøre det hele mer forvirrende er sammensatte produkter som er merket med “Nyt Norge”: “For sammensatte matprodukter er kravet at minimum 75% av ingrediensene (målt i vekt) skal ha norsk opprinnelse” (3). Da får man “kamuflasje i kjøledisken” – med andre ord et sammensatt produkt iblandet utenlandsk kjøtt (opptil 25%), merket med “Nyt Norge” og norsk flagg. Forvirrende for forbrukeren? Ja, helt klart mener jeg.

Jeg konkluderer innlegget mitt med at “Nyt Norge”-merkeordningen burde bli avskaffet. Den gjør oss egentlig ikke noe klokere på hva slags mat det er vi spiser, og jeg kan ikke se at den fører til bedre dyrevelferd eller mer miljøvennlig produksjon. Planen er at Nyt Norge-merkeordningen skal bruke 20 millioner kr. årlig bare på markedsføring i 2010-2014 (7). Dette er i stor grad offentlige midler (det hadde vært fint om noen vil se mer på kostnadene forbundet med merkeordningen), og jeg mener helt klart at det er grunn til å still spørsmål ved om det er fornuftig bruk av fellesskapets penger.

Det er kanskje ikke så konstruktivt å bare være motstander av noe, men jeg lover å komme med mer konstruktive innspill senere. Som jeg nevnte innledningsvis- jeg er absolutt ikke motstander av norsk landbruk, og det er ikke bøndene jeg prøver å stille tilveggs her, men jeg synes ikke at landbruket skal være en “hellig ku” man ikke skal kunne kritisere heller. Jeg er kjempetilhenger av lokalprodusert mat, og tradisjonsrik mat med særpreg. Det er der jeg mener at vi kan få fram det ekte, det naturlige og genuine av Norge, og ikke ved å prøve å late som at industriell mat er noe annet enn det den egentlig er. Tenk deg å kunne gå på Kiwi på Dombås og be om å få “én kilo lokalprodusert, gressforet og lykkelig dølafe, slaktet på en human måte i et mobilt slakteri”. Da kan vi snakke om å nyte Norge.

Til alle dere som har kommet med innspill og kommentarer: takk for en god detbatt så langt! Jeg ønsker veldig gjerne flere betraktninger og argumenter for/mot Nyt Norge og om merkeordninger, dyrevelferd generelt. Det hadde vært veldig spennende å få høre mer om bøndenens syn på denne saken også. Denne debatten har tent interessen min for emnet, og jeg vil gjerne lære mer. Det hadde f. eks. vært veldig spennende å besøke noen av de virkelig store kyllinggårdene og slakteriene i Norge.

PS: Jeg ønsker debatten om de juridiske sidene ved logobruken i bildene velkommen. Dersom det skulle vise seg at det er ikke er legalt å publisere bildene vil jeg trekke dem tilbake, og jeg oppfordrer ikke til spredning av bildene om det skulle vise seg at de er lovstridige. Debatten om ytringsfrihet er også velkommen, selv om det er litt på siden av det jeg egentlig ønsket å sette fokus på.

For dere som vil høre flere kristiske røster anbefaler jeg å høre Siri Martinsen (leder av Noah) i radiodebatt om dyrevelferd, og å se dokumentaren “Smaken av hund“, en skikkelig Michael Moore-aktig dokumentar som harselerer med nasjonalromantikken i norsk matkommunikasjon, men som også tar opp noen viktige spørsmål- blant annet om import av soya fra Brasil.

Andre bloggere/nyheter om saken:

Jeg anbefaler: Anne Viken Media (en veterinærs kritiske syn på norsk landbruk, og en interessant sammenlikning med Sverige) – Nei til Tines løgnaktige produktreklame, ja til kyr på beite

Christer Guldbrandsen – Ytringsfrihet, varemerker og pengemakt

Sigve Indregard – Nyt Norge! Og bli saksøkt

Bjørn på norsk – Nyt Norge og norske søksmål

Thule Thinks – Nyt Norge threatens legal action against blogger

Sveinung Rotevatn – Buy Norwegian

Houseman – Nyt Norge og bli saksøkt

Aimar Niedzwiedzki – Uffda. Best practice på hvordan ikke gjøre det fra Matmerk.

Ole Peder Giæver (ABC Nyheter) – Truet blogger med søksmål

Nyt Verda (Facebook-kampanje mot Nyt Norge)

Dyrevennlig: En satirisk fremstilling av “Nyt Norge”: Milliardnæringen føler seg truet av en “vanlig blogger”

Kilder:

(1) SSB, “Landbruket i Norge 2007″,  http://www.ssb.no/emner/10/04/sa_landbruk/landbruk2007/kap2-jordbruk.pdf

(2) Ebne, Henrik V (Forbrukerrådet), 2006, “Død regnskog i maten din”, http://forbrukerportalen.no/Artikler/2006/1154930715.84

(3) Nyt Norge, “Om Nyt Norge”, http://www.nytnorge.no/nyt-norge/om-nyt-norge/

(4) KSL Matmerk, “KSL Kvalitetssystem i landbruket”, 2009, http://kslmatmerk.no/seksjoner/ksl

(5) Totalmarked kjøtt og egg, “Utvikling i markedsandel slakting”, 2009, http://totalmarked.nortura.no/markedsandel/category13610.html

(6) Nortura, “Markedet krever KSL”, http://medlem.nortura.no/organisasjon/ksl/

(7) KSL Matmerk, “Årsmelding 2009″, http://kslmatmerk.no/filearchive/kslmatmerk_aarsmelding_2009.pdf

(8) Nyt Norge, debatt på Nyt Norges Facebook-side, kommentar skrevet av Nyt Norge til mitt innlegg 27.08.2010, http://www.facebook.com/nytnorge

(9) Nyt Norge, “Designguide – Hvorfor velge norsk”, http://www.metro.as/nytnorge/kommunikasjon.html

(10) Krokstad, Bente, 2006, “Fakta om kylling”, http://www.broiler.no/fakta/fakta.html

(11) Matthias Koesling, Lise Grøva og Grete Lene Serikstad (Bioforsk Økologisk), 2007, “Egg og kyllingkjøtt på økologisk vis”, http://www.agropub.no/asset/2482/1/2482_1.pdf

(12) Nortura (Gilde), “Garantier for Gilde”, http://www.gilde.no/produktoversikt/garantier/

(13) Arbeidstilsynet (Regelhjelp.no), “Merking av næringsmidler”, http://www.regelhjelp.no/Templates/Emne____5880.aspx

(14) Nyt Norge, 2010,  “Ofte stilte spørsmål”, http://www.nytnorge.no/faq/

(15) Tronstad, Hulda Nydal (Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund), 2005, http://www.kjottbransjen.no/?aid=9063849

“Krav om umiddelbar fjerning av urettmessig bruk av logoen NYT NORGE

Det vises til din Facebook side og din blogg hvor du omtaler merkeordningen Nyt Norge og i forbindelse med denne bruker logoen NYT NORGE. Vi krev…er at du umiddelbart fjerner alle Nyt Norge logoene, både på Facebook, bloggen og eventuelt andre steder hvor logoen er brukt.

Det er KSL matmerk som eier fellesmerket Nyt Norge og din bruk av merket er urettmessig. Dersom logoene ikke fjernes vil KSL matmerk vurdere søksmål med krav om vederlag og erstatning for den urettmessige bruken.

Med vennlig hilsen
for KSL matmerk
Nina Hegdahl (sign.)
Advokat”

Jeg lagde de bildene (se bloggposten under) fordi jeg ønsket å få fram fakta om norsk landbruk og problematisere den glorifiserte “Nyt Norge” framstillingen av det.

Se reklamefilmen og døm selv:

Nyt-Norge-kampanjen har en uttalt proteksjonistisk side- den skal få oss til å velge norske produkter, kjøpe mer, og den skal hindre oss i velge utenlandsk. Skatvald-bøndene Einar Arne Holm og Olaf Skjervold sier det rett ut i KLS matmerks (stiftelsen som står bak Nyt Norge) årsmelding for 2009: “Nyt Norge skal få forbrukerne til å velge norske varer og demme opp for import.” Nyt Norge skal være et mentalt importvern, sa landbruksminister Lars Peder Brekk under lanseringen av kampanjen. Det må da finnes bedre måter vi kan sikre et levende landbruk på enn frykt for alt som er utenlandsk! Jeg har tro på at norske landbruksprodukter er av så bra kvalitet at forbrukerne vil kjøpe dem uten at man trenger å bruke flere titalls offentlige millioner på merkeordninger med nasjonalistiske undertoner.

Nordmenn liker å tro godt om Norge, og godt om mat som er produsert i Norge. Når det gjelder å spille på den norske selvgodheten tror jeg denne kampanjen treffer midt i blinken: det underforståtte i denne kampanjen at Norge er best, og at norsk mat er bedre enn mat fra andre land. Men er det egentlig bedre kvalitet på norske landbruksprodukter? Og har egentlig norske dyr det så mye bedre enn dyr i andre land? Jeg er ganske sikker på at svaret på det spørsmålet er sammensatt. Mye er bra med norsk landbruk, men langt fra alt er fryd og gammen. Her er noen ubehagelige fakta om norsk landbruk:

Jeg synes Nyt Norge-kampanjen gir et uærlig bilde av norsk landbruk; du kjøper kylling på Coop, den er merket “Nyt Norge” – som gir et inntrykk av at den er et kvalitet av høy “norsk kvalitet” produsert på en etisk måte, mens sannheten er at kyllingen sannsynlig har levd et kort og smertefullt liv er stor. Når det offentlige skal drive opplysningsvirksomhet synes jeg det er ekstra viktig at man forsøker å gi et ærlig bilde av virkeligheten, det er derfor jeg har laget fotomontasjen over. Jeg postet bildene på Nyt Norges FB-side, men de fjernet dem “på grunn av logobruken”.

Hummus, eller kikertpuré om du vil, er i dag svært vanlig i Midtøsten. Historisk sett kan bruken av kikerter spores tilbake til oldtidens Egypt, og vi vet at de har blitt brukt i matlaging i 7000 år. Hummus finnes i dag i mange varianter i stort sett hele Midtøsten. Noen er mer spicy, andre er syrlige.

Jeg har lurt på å begynne å matblogge, derfor prøver jeg meg her med en oppskrift. Dette er en deilig og spicy hummus, dog litt tilpasset norske ingredienser.

Ingredienser:

2 dl olivenolje

1 ss sesamolje (alternativt brukes “tahini”, en masse av malte sesamfrø)

400 g kikerter

3 ss hakkede tomater

1 ss chilisaus

3 fedd hvitløk

1/2 ts spisskummen

1 sitron (eller mer, smak til etter ønske)

1 ss paprikapulver

1/2 ts salt

Fremgangsmåte:

1. Kikertene legges i bløt over natten.

2. Kok kikertene til de er bløte (ca. 1/2 time). Vannet skal dekke ertene helt.

3. Hell vekk 3/4 av vannet, og ha kikertene og resten av vannet i en food prosessor.

4. Kjør resten av ingrediensene i food prosessoren til den blir en fin puré.

5. Server romtemperert.

Hummus passer til mye – prøv den f. eks. med stekt kylling. Hummus er en naturlig del av meze, Midtøstens svar på tapas.

Månelanding: når et romfartøy lander på overflaten av en planets naturlige satellitt. Foto: Penguinbush/Flickr

Det er snart 50 år siden president John F. Kennedy lanserte Apollo-prosjektet, hvor han presenterte USAs planer om bemannet romferd til månen, noe som også lyktes da Apollo 11 landet 20. juli 1969 og senere brakte astronautene trygt hjem. Stoltenberg har brukt betegnelsen “månelanding” om CO2-rensing av gasskraftverket på Mongstad. Men er det egenlig riktig å kalle dette prosjektet for “en månelanding”? Her er en sammenlikning av Kennedys og Stoltenbergs månelandinger:

1. Mål for prosjektene

Apollo: Sende mennesker til månen innen 10 år. JFK lanserte planen i 1961. I 1969 landet amerikanerne på månen.

Mongstad: Rensing av 1,3 millioner tonn CO2 årlig. Det skal bygges et testanlegg for rensing av CO2 på minst 100.000 tonn CO2 årlig, fra 2010. «Fangstanlegget vil være det første og største i sitt slag». Fullskala-anlegget skal stå klart i 2014. Stoltenberg lanserte “månelandingen” 1. januar 2007. I etterkant har planene blitt forsinket, og det nye signalet fra regjeringen er nå at anlegget tidligst kan stå ferdig i 2018. I tillegg er ambisjonen halvert, til rensing av 700 000 tonn CO2 årlig.

2. Kostnader:

Apollo:  Kostet ca. 24,5 milliarder dollar, eller rundt 900 milliarder kroner i dagens pengeverdi.

Mongstad: Prislapp for testanlegg og fullskalaanlegg for Co2-rensing- 10-25. mrd. ++?? Overslagene er usikre.

3. Antall sysselsatte:

Apollo: På det meste var 376.700 mennesker med på prosjektet (20.000 bedrifter og 200 universiteter).

Mongstad: 1500? – Hjelp meg gjerne med å finne sikrere tall.

4. Teknologi

Apollo: Da Kennedy lanserte planen 25. mai 1961 hadde amerikanerne ennå ikke sendt et menneske ut i verdensrommet (Sovjet sendte Gagarin ut i rommet 12. april 1961). Neil Armstrong har skrevet at det var 50 prosents sjanse for at månelandingen ble faglig vellykket.

Mongstad: Teknologien er tilgjengelig. I USA har CO2 blitt skilt ut og fanget i 30 år: den første fabrikken for CO2-fangst ble satt opp i Texas på slutten av 70-tallet. Mitsubishi Heavy Industries har sagt at de kan levere anlegg på størrelse med Mongstad. I 1991 åpnet et testanlegg i Massachusetts, USA. Anlegget fanger 120.000 tonn CO2 årlig. Det ble altså åpnet 20 år før testanlegget på Mongstad, og det renser mer enn testanlegget på Mongstad vil gjøre.

5. Kappløp mot andre

Apollo: USAs månelanding kom som et resultat av et omfattende romkappløp mot Sovjet. Sovjet kom først mange ganger i romkappløpets tidlige fase, men USA ble første nasjon til å sette sine ben på månen. Apollo hadde omfattende økonomiske, tekniske og vitenskapelige ringvirkninger.

Mongstad: Det foreligger mange planer for bygging av kraftverk med CO2-rensing andre steder. Mange av dem er kullkraftverk. Allerede i dag finnes et fullskala anlegg for CO2-fangst i Nord-Dakota i USA, Great Plains Synfuels Plant, som fanger 3 millioner tonn CO2 årlig. Anlegget har vært operativt siden år 2000, og hadde i desember 2008 fanget tilsammen 16 millioner tonn CO2.

6. Konklusjon:

“Månelandingen” på Mongstad kan ikke på noen måte måle seg med Apollo-programmet og månelandingen i 1969. Økonomisk sett er Mongstad mye mindre: Staten måtte bidratt med 3 % av BNP (57 mrd årlig) for å være av samme størrelsesorden. Det å bygge et gasskraftverk er langt mindre risikabelt enn å sende mennesker til månen, og det er ingen tvil om at Stoltenberg lyver når har sier at “teknologien ikke er tilgjengelig”- den er allerede tatt i bruk andre steder. Om dette kan kalles en månelanding, så er det i allefall klart at vi ikke er først ute med å lande. Det er visst ganske folksomt på månen allerede.

Politisk sett går det prestisje i prosjektet for den rødgrønne regjeringen, men det hersker liten tvil om at dette er bare peanuts i forhold til romkappløpet mellom USA og Sovjet. Min konklusjon er at Mogstad-prosjektet ikke kan kalles for en ny “månelanding”. Jeg håper på en åpen høring i Stortinget for å få mer klarhet i hva som skjer med prosjektet framover.

Andre kilder:

Stoltenbergs kronikk “Rødgrønn månelanding”

Ragnar Larsen “Fra månelanding til buklanding”

Tron Strand “Stoltenbergs miljøbløff” (artikkel i BT)

Min oppfordring: gi oss mer opera og musikk for penga! Foto: Kris Taeleman

Av alt bråk man kjenner til, er opera det dyreste, sa Moliére en gang. Det gjelder også for Den Norske Opera og Ballett, som er den eneste fullt ut profesjonelle institusjon for produksjon og formidling av opera i ballett Norge, og som blant annet driver operaen i Bjørvika. I år er bevilgningene rekordhøye 440 millioner kroner. Dette er dette vel anvendte penger, men det er allikevel et par ting jeg vil stille spørsmålstegn ved.

Det er tydelig at opera er populært – det blir solgt rekordmange billetter. Så mange at det er svært vanskelig å få tak i billetter til mange forestillinger, og jeg har merket meg at de mest populære stykkene blir utsolgt etter svært kort tid. Det har vært relativt få forestillinger på hovedscenen i vinter, 8 i januar og 9 februar. Dette er for lite – det må være mulig å ha mer enn to forestillinger på hovedscene per. uke, kanskje det er en idé å gjøre produksjonene litt enklere om det er det tekniske som er problemet. Vi er mange operaelskere som gjerne skulle gått på forestillinger oftere, og gjerne sluppet å bestille billetter et halvt år i forveien.

Prinsipielt er det galt at politikere skal blande seg i det kunstneriske innholdet i kulturinstitusjoner, men jeg har allikvel en oppfordring til dere: dere har en spennende balanse mellom moderne stykker og klassisk opera, alt fra Orfeo til urpremierer, men vår følelse er allikevel at mange ønsker seg flere barne- og tante-vennlige “svisker”, stykker som mange vil ha glede av, og gjerne at dere lar dem gå litt lenger slik at flere får gleden av å se dem.

Ellers vil vi si at jeg er veldig glad for at vi har fått på plass en så bra kulturinstitusjon i landets hovedstad. Et godt og bredt musikktilbud er helt klart en stor berikelse av byen vår. Det skal vi ta vare på og bygge oppunder, men det må også være lov til å stille krav om at vi skal få et så godt tilbud som mulig – et tilbud som står i forhold til de store bevilgningene, og gir mye glede til vanlige folk og operaelskere.

“Fordommer Fordummer”

…Men det betyr jo at medlemmene av denne gruppa har fordommer mot seg selv, og at de i følge sin egen logikk har blitt fordummet. For en gordisk knute!

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Siv Jensen på dialogmøte om integrering. Jensen advarer mot snikislamisering, jeg advarer mot Jensen. Foto: Christoffer Biong

I 2008 var det totalt 163.000 muslimer i Norge. Dette av en befolkning på nærmere fem millioner. Disse 163.000 er personer som kommer fra, eller barn født av, foreldre som kommer fra et land der islam er hovedrelegion. Selv om mange av disse har bakgrunn fra land der islam er den dominerende religionen, betyr ikke det nødvendigvis at de er radikale muslimer. Ta for eksempel det europeiske Bosnia (15.600 innvandrere) som man regner som liberale, eller Iran (15.100 innvandrere) der mange som har flyktet er sekulære. Dessuten viser en undersøkelse at halvparten av norske muslimer ikke føler seg mer religiøse enn etnisk-norske flest.

Jeg vil komme med en generell oppfordring: slutt med stigmatiseringen av muslimer! Man kan ikke hevde å kjenne og vite hva alle de norske muslimene mener. Selv om én muslim mener at homofile skal steines, er ikke det representativt for alle. Jeg tipper det er like mange muslimer som deler Mohyeldeen Mohammads avskyelige holdninger om at homofile bør steines, som det er andre nordmenn som sympatiserer med ekstremister som f. eks. Norgespatriotene.

Jeg innrømmer gjerne at det er utfordringer knyttet til integrering, som for eksempel tvangsekteskap, vold og intoleranse. Men også her skal man være forsiktige med å generalisere. La oss begynne å ta debatten på en ryddig måte, uten å skjære alle over én kam. Når man tillegger hele grupperinger like holdninger, bidrar en til rasisme og fremmedfrykt.

Jeg er en Spotify junkie!

Spotify er supert, til tross for at det er mye som mangler der også. Jeg har lagd flere forskjellig playlister jeg nå skal dele her på bloggen min (etter oppfordring fra Simen Eide). Så her er noen playlister jeg har laget det siste året:

Ymse musikk jeg liker (litt forskjellig): Musikk tel arbe

Den beste musikken fra 50-tallet – 5 timer med rockabilly, surf, gospel, R&B, pop, doowop, blues, boogie woogie, country mm. Mye feelgood-musikk her: Oldies but goodies 50’s

Klassisk musikk (6,5 t med bare klassisk). Mange “svisker” og endel som er mer ukjent. Har med stykker fra middelalderen og fram til i dag, i mange ulike stilarter. Får forhåpentligvis fram bredden i den klassiske musikken: Klassisk lapskaus

Så har jeg lista med harry country-musikk. Passer til pokerlag! : Texas Hold ‘em

Hvis black-metal og emokids skal ha det “så fælt” og pine seg selv litt, hvorfor hører de ikke på eurodance fra 90-tallet da? Det har jeg alltid lurt på. Her er i allfal spillelisten for den som skulle finne på å savne f. eks. dr. Alban. Tips: Hvis du vil plage naboen og skal reise bort i helga, er denne lista perfekt å sette på repeat!  90’s Dance

Jeg har alltid likt visesang veldig godt – til sitt bruk! Helten min er er blant andre Cornelis Vreeswijk. Så her har jeg samlet 7,5 timer med visesanger og skandinaviske “kramgoa låtar” (og nei, det er ikke Vikingarna eller Dænsebændmusikk med). Visesanger og skandinavisk

Så er det sånn at jeg begynner å bli litt utdatert på hva som hipt og trendy, eller det kidsa hører på om du vil. Derfor fikk jeg hjelp av Rebecca, min 13 år gamle søster, til å lage en liste som er passende om jeg skulle ha hjemme-alene fest, eller skulle skulle få uventet besøk av ungdomsskoleelever. Rett og slett en skikkelig “fjortis”-liste: Rebeccas hippe og kule musikk

Sånn, da har du fått playlistene mine. Da ville jeg satt stor pris på om du også delte dine med meg! Ønsker meg gjerne jazz, eller mer moderne musikk og rock. Gjerne litt sære ting, siden jeg stadig vekk blir kritisert for å være folkelig og komme fra Oppland.

Oljeproduksjon i USA (råolje) og Hubberts estimat.

Verden bruker nå ca. 85 millioner fat (158 liter) olje daglig. Det er så mye at det er vanskelig å forestille seg. Men i løpet av et år tilsvarer dette et stort fjell, eller ca. 4,6 kubikkilometer (!) med olje.

Olje og energi er et viktig tema, ikke bare fordi Norge er en oljenasjon, men også fordi vi er svært avhengige av olje. Etter diverse debatter med blant annet andre venstrefolk, bestemte jeg meg for å skrive om “peak oil”, som er en betegnelse bruk om toppunktet i oljeutvinning fra et eller flere oljefelter.

Hvorfor er dette et viktig tema?

I dagliglivet forbruker vi olje hele tiden, og tusenvis av produkter blir laget av olje;  tannkrem, plast, nylonstrømper, ski, CD-plater, stearinlys, aspirin, asfalt, shampo, puta du sover på, for å nevne noe. Billig olje har vært en viktig forutsetning for den økonomiske utviklingen i den vestlige verden, og mye av den høye levestandarden vår er mulig nettopp takket være olje. Men når det er sagt – vi vet at oljen ikke er en fornybar ressurs, og at den kommer til å ta slutt en dag.

Hubberts estimat for oljeproduksjon på verdensbasis.

Spørsmålet er når og hvordan. Den amerikanske geologen M. King Hubbert lanserte teorien om peak oil, at oljeproduksjonen følger en “bjelleformet” kurve. I 1956 spådde han at den amerikanske oljeproduksjonen kom til å toppe i begynnelsen av 70-åra. Det fikk han rett i. USAs oljeproduksjon nådde toppen i 1970, og har sunket jevnt og trutt siden da. Videre ble formelen hans anvendt for å se på verdens samlede oljeproduksjon. Om Hubberts teori stemmer, er verdens oljeproduksjon nå på vei nedover. Det er tegn som tyder på at Hubbert kan ha rett i nettopp det.

Og hva så?

Jo, når etterspørselen etter olje øker, og vi ikke klarer å produsere mer, vil prisen nødvendigvis stige. IEA (Det internasjonale energibyrået) spår at etterspørselen etter energi vil øke med 40 % innen 2030. Det kan bety at prisen på olje kan komme til å stige drastisk om ikke veldig lenge. Dessuten vil oljen trolig bli dyrere og vanskeligere å utvinne.

Verden bruker sinnsykt mye olje, og det ikke kan vare evig. Klimaendringer kan komme og produksjonen av olje vil trolig synke over tid. Men hva som skjer når produksjonen går nedover, eller om den i det hele tatt kommer til å følge Hubberts kurve, strides de lærde. De mest dystre spådommene sier at vi kommer til å få en apokalypse med hungersnød, krig og økonomisk kollaps. Andre mener at de finnes mer enn nok olje, gass og kull, men at den kommer til å bli dyrere å utvinne. Igjen er det andre som mener at fornybar energi kan være en løsning, men at vi kanskje må omstille oss på å forbruke mindre og ha lavere levestandard.

Jeg hører nok til den siste gruppen. Det er i allefall ingen grunn til å ikke være føre var, og jeg mener at vi har svært gode muligheter til å utvikle ren, fornybar energi. Det er uansett svært sannsynlig at vi må venne oss til å leve uten olje i løpet av dette århundret.