Hundekurs med «Hund i Sentrum»

Vi har deltatt på hundekurs med "Hund i Sentrum".

Etter at vi har gjennomført vårt første hundekurs med grand danoisen vår, Homer, har jeg lyst til å skrive noen ord om opplevelsen.Vi har gjennomført grunnkurset til «Hund i Sentrum«, en hundeskole som arrangerer en rekke kurs i Oslo og omegn.

Kurset startet først med en teorikveld – tre timer om grunnleggende hundeadferd og teori om hundehold. Deretter gikk kurset over i en praktisk del som gikk over seks kvelder. Vi var også med på skogdag i regi av hundeskolen.

Siden dette var vårt første kurs og vi følte at vi kunne trenge en grunnleggende innføring, meldte vi oss på grunnkurset. Vi hadde god dialog med hundeskolen i forkant av kurset, noe som er viktig for å forsikre seg om at man havner på rett sted.

Allerede den første kurskvelden merket vi at det kom til å bli en utfordring å jobbe med Homer. Han er stor og tung (veier vel ca. 55 kg nå tenker jeg) og han er kanskje litt vel sosial/interessert i andre hunder. Det vil si: han trekker som pokker for å få hilse på andre hunder, og han har et litt «cocky» hundespråk som andre hanhunder kan reagere på. Jeg vil gi litt ekstra skryt til Genevieve Prebensen, som ledet kurset vårt, for at hun kan store hunder, og at hun kan kroppsspråket til store hunder. Hun har en agressiv ridgeback selv, så førstehåndserfaringen hennes kom godt med.

Den første kurskvelden gikk først og fremst med til å lære sitt og dekk, og ikke minst det å leke med hunden – løse ut og ha det gøy. Det er et sentralt poeng. Filosofien til hundeskolen er å bruke positive innlæringsmetoder, men også jobbe med grensesetting. Treningen foregikk på en parkeringsplass, så det var plass nok til hundene. Allikevel var det krevende å ha en hund som Homer, som trekker som en tulling til tider, og som fikserer på andre hunder. Dvs. å stirre andre hunder rett i øynene – noe som oppfattes som en provokasjon.

En ting som skulle gjøre kurset enda mer krevende, var at ei ridgeback-tispe på kurset fikk løpetid halvveis i kurset. Det var en kurskveld med rimelig anspent stemning; tre aggressive hanhunder på kurset og ei tispe med løpetid. Det å prøve å få kontakt med Homer da føltes så og si umulig. En «fjortis»-grand danois som er helt i sin egen verden er ikke enkel å håndere. Jeg følte at vi sto i stampe den ene kvelden.

Men selvsagt er det viktig å få øvd på vanskelige situasjoner. Det er viktig og riktig å kjenne på frustrasjonen man kan få, og lære seg å lese hunden sin når slike vanskelige situasjoner oppstår. Det er ikke minst lurt å gjøre det i en treningssituasjon – da er man forberedet når det skjer noe i det virkelige liv.

Men så skjedde det en ting som ikke burde ha skjedd. Genevieve skulle demonstrere en øvelse med Homer, og slet med å få han til å lystre. En kongepuddel ved navn «Troll» kom seg løs fra eieren sin, og regelrett fløy på Homer. Det tok ikke så lang tid før vi fikk skilt hundene, men Troll hadde rukket å bite Homer i ansiktet. Han fikk et lite bittsår, og Troll slapp heldigvis uskadd fra det. Det var et uhell som ikke burde ha funnet sted. Sånne opplevelser i ung alder kan bidra til å gjøre en hund aggressiv, så det er ikke heldig. Og er det en ting du ikke vil ha, så er det en aggressiv grand danois. Det hadde kanskje vært greit å sagt noen ord om hvordan man reagerer og hva man gjør som eier når en sånn situasjon oppstår på forhånd – kanskje man kunne etablert noen klare retningslinjer for hundeførerne på kurset.

Ellers på kurset jobbet vi med innkalling, med å gå pent i bånd, med å passere andre hunder, med sitt-dekk-bli-kommando, med diverse mestringsøvelser, med «stopp»-kommando og vi fikk en kjapp og effektiv innføring i helsestell.

Jeg har lært masse av kurset. Hund i Sentrum har uten tvil dyktige og profesjonelle folk som vet hva de driver med. Tidvis har det nok vært litt mye frustrasjon fordi vi har en krevende hund. Det er nesten så man skulle tro at dyret hadde dr. Jekyl og mr. Hyde personlighet. Han er en engel hjemme, og blir plutselig et monster når vi har han med på kurs. Sånn sett har vi vel nesten fått mer et kurs i miljø og toleranse, enn bare et grunnkurs. Det ble kanskje i overkant mye til tider, men det er sånne ting man lærer av.

Skogdagen var også svært hyggelig, og jeg og Homer vant premie fordi vi «prøvde så hardt» i en løpekonkurranse. Vi fikk prøve å gå spor, noe Homer klarte med glans, og vi fikk øve litt på rundering.

Jeg har tenkt litt på hva jeg mener kunne vært annerledes/bedre med kurset. Så har jeg følgende tilbakemelding: noen ganger kunne vi godt ha fått helt klare instruksjoner – «når sånn skjer, gjør dette.» Det var nok et par ganger vi følte oss litt som spørsmålstegn. Sammensetningen av hunder burde kanskje vært annerledes. Det blir svært vanskelig å trene, eller å komme videre med innlæringen når man har aggressive handhunder og tispe med løpetid på samme sted. Det ble kanskje litt mye fokus på forstyrrende elementer, og tidvis litt mye frustrasjon istedet for å lære inn de grunnleggende tingene. Det var et par andre episoder der noen av de andre kursdeltagerene kom for nære innpå, eller bakfra og det var kanskje ikke alle som hadde like stor forståelse for at vi har en stor hund som kan være vanskelig å håndere til tider.

Når det er sagt, så synes jeg at oppfølgingen underveis har vært veldig bra. Det ble med en hjelpeinstruktør på kurset da de så at det var nødvendig, og instruktørene har vært svært behjelpelige med spørsmål underveis. Vi har dessuten fått tett oppfølging gjennom kurset, og den siste kurskvelden ble jo nesten som en privatime der hjelpeinstruktøren fulgte med oss store deler av tiden.

Jeg har troen på metodene og filosofien til «Hund i Sentrum» og jeg kan anbefale kurs det på det sterkeste. Vi har lært masse om oss selv og om dyret vårt og det var jo hele målet med kurset. Hund i Sentrum lever absolutt opp til målet om å være en personlig hundeskole. Jeg ville gitt kurset treningkast seks om det ikke var for tingene over, så det får en femmer av meg. Vi gleder oss til å fortsette på kurs med Homer til høsten!

Loading Facebook Comments ...

One Thought on “Hundekurs med «Hund i Sentrum»

  1. Hege Rodal on 28/05/2013 at 09:56 said:

    Hei Christoffer
    Leste bloggen din med interesse da jeg har tenkt å melde på min hannhund på 3 år på agility kurs til høsten hos samme arrangør. Og vi har noen utfordringer når det gjelder å sosialisere med andre hannhunder. Den største utfordringen er meg selv. Hundene er ekspert i å være hunder, og det er ofte vi eiere som misforstår og velmenende ødelegger for de gode opplevelsene. Jeg personlig er veldig redd for andre hundeeiere sine reaksjoner og er litt vel ofte føre var. Tenkte jeg bare skulle si noe til deg vedrørende den episoden med Troll. Håper du synes det er greit?
    Jeg tror ikke at hunder blir usikre og aggressive av å bli satt på plass av en hund som er høyere i rang enn dem. Det er ofte eierens reaksjon som er ødeleggende. Om vi legger mye i det, trøster og reagerer med sterke følelser vil det forsterke hundens følelse av krise.Om vi heller sier pytt pytt, gir en godbit og overser hunden litt, vil den fort komme seg igjen. Det er sjelden hunder biter hverandre, og om de gjør det, blir det gjerne et lite bitt i øret, som er et sted som blør mye, men som ikke er farlig å bli bitt i. Det er helt normalt at en cocky hannhund som er yngre og ikke har lært seg kodene blir satt på plass av eldre hunder. Når det er sagt er det veldig viktig at dette ikke skjer på kurs, som er et sted hundene etterhvert skal skjønne at det ikke er arena overhodet for å «hilse» på de andre hundene.
    Har man hannhund bør man hele tiden være beredt på å forsvare hunden sin. Er det noen som er aggressive og vil ta hunden din, vær i forkant, brøl og bruk bena til å få den andre unna. La din hund forstå at du som sjef kan ordne opp i alle situasjoner, og at han kan holde seg i bakgrunnen.Gå alltid foran når dere møter andre hunder, slik at du er den første som hilser på de dere møter. Om de allikevel braker sammen, la det gå noen sekunder før dere gjør noe. De fleste markeringer er ferdig på 3 sekunder. Skill hundene og bli stående og snakke hyggelig med den andre eieren mens dere overser hundene og nekter dem videre krangling. Lettere sagt enn gjort? Ja, kanskje, men veldig effektivt. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation