Hvorfor jeg er motstander av Nyt Norge

Trenger vi egentlig "Nyt Norge"? Foto: Oi_Mat_og_Drikke/Flick

Etter mye debatt og mange innspill føler jeg at det er nødvendig å komme med noen oppklaringer. La meg være helt klar: Jeg er ikke for å legge ned norsk landbruk. Bildene jeg har laget og publisert er ment som kritikk av merkeordningen «Nyt Norge» fordi jeg mener den gir et uærlig og nasjonalromantisk bilde av norsk landbruk, og fordi jeg mener at en slik merkeordning er unødvendig i utgangspunktet. Husdyrhold og kjøttproduksjon- også den som forekommer i Norge, har etiske dilemmaer jeg tror det sunt at vi har en debatt om.

«Nyt Norge» skal få oss til å kjøpe mer norsk mat kun fordi den er norsk, og den går langt i å spille på våre (ofte positive) vrangforestillinger om norsk landbruk for å gjøre nettopp dette. Reklamefilmen til Nyt Norge kan kanskje gi et riktig bilde av landbruket slik det var på 50-tallet, med blide høner som klukker i gresset og kuer ute på jordene. Til og med en representativ 50-talls kjernefamilie har de fått med. Men den som tror at norsk landbruk er det samme i 2010 må tro om igjen. Det har skjedd meget store strukturelle og produksjonsmessige endringer siden den gang. Det er kanskje trist, men det er sant – Mange av «Nyt Norge»-hønene anno 2010 får aldri kjenne gresset under føttene, eller se dagslys (10). Det er det kun den økologiske hønsedriften som har krav om utendørs lufting (11).

La oss ta produksjon av kyllinger som eksempel på hvor stor den strukturelle forandringen har vært: Over tid har eggproduksjonen blitt konsentrert på en stadig mindre andel av jordbruksbedriftene. I 1959 var det 85 588 gårder som drev med eggproduksjon, og hver gård hadde i snitt 31 høner. I 2007 var det høner på 1 900 jordbruksbedrifter. Vel 300 av disse hadde minst 5000 høner, og det utgjør 76 prosent av totalt antall høner (1). Her er utviklingen:

Jordbruksbedrifter med høner Antall Høner Høner per jordbruksbedrift
1959 85588 2667878 31
1969 40653 3270423 80
1979 14655 3827799 261
1989 5930 3441719 580
1999 4064 3181174 783
2007 1887 3482131 1845

Det samme har skjedd med slaktekyllingene: Produksjonen av slaktekylling har utviklet seg til en spesialisert produksjon som foregår på få bedrifter. I 2007 produserte 550 bedrifter kylling for slakt. Til sammen var produksjonen på årsbasis om lag 50,6 millioner kyllinger. Gjennomsnittet per bedrift per år var 92 000 slaktekyllinger (1). Glem blåøyde og blonde 50-tallsbudeier; vi går mot større enheter, spesialisering og mer industripreget produksjon. Det samme gjelder også for slakting og meieriproduksjon.

Jeg hevder ikke å sitte med alle svarene på hvorfor det har blitt som det har blitt- det er omfattende og sammensatt. Men jeg tror at noe av ansvaret ligger på oss som forbrukere, de store matvarekjedene og foredlingsindustrien. Bonden har på flere måter blitt sittende igjen med svarteper, gjennom dårligere betaling for varene som blir produsert og dermed et press for å rasjonalisere og drive større.

Vet du hvor maten kommer fra, spør Nyt Norge retorisk på sine nettsider. Jeg har tenkt ganske mye på det i det siste, og kommet til at nei, det gjør jeg ikke. Når jeg tenker over det vet jeg egentlig veldig lite om maten jeg kjøper. Kjøp en pakke med storfekjøtt fra Gilde, og du får ingen svar på hvor i Norge eller hvilken gård kjøttet kommer fra (de sier at de jobber med sporing – gleder meg til det kommer), hva slags kjøtt det egentlig er du spiser (storfe omfatter også f. eks. melkekyr), om kua har spist kraftfor laget fra brasilianske soyabønder (Norge importerer 400 000 tonn årlig) som bidrar til avskoging av regnskog på størrelse med Belgia hvert år (2), eller om kua er fra et fjøs med løsdrift. Det hele handler om tillit. Jeg må bare stole på at maten min er produsert på en etisk måte, for jeg kan ikke vite at den faktisk er det. Jeg kjøper økologiske produker når det er mulighet for dette- økologisk produksjon stiller strengere krav til dyrevelferd, men det er ikke enkelt å få tak i økologisk kjøtt.

Råvarene som merkes «Nyt Norge» skal som hovedregel være produsert på gårdsbruk som har etablert KSL (Kvalitetssystem i landbruket) (3). Jeg er postitiv til KSL, som innebærer at bonden må gjennomgå en sjekkliste for å være sikker på at driften følger norske lover og forskrifter, i tillegg er det noen egne KSL-krav som går ut over gjeldende regelverk (4). Et par av kravene gjelder dyrevelferd. Jeg skal komme tilbake til KSL i et blogginnlegg senere. Det er bare det at disse kravene gjelder for så å si all kjøttproduksjon i Norge, samme om det er merket med Nyt Norge eller ikke.

Nortura står for over 70 % av markedandelen når det gjelder kjøttproduksjon (5), og de får i dag 99% av leveransene sine fra gårder med KLS (6), og over 95 prosent av den norske råvareproduksjonen skjer i dag på gårder som er tilknyttet KSL (7). Så påstanden om at «når man kjøper et NYT NORGE-merket produkt, gir det med andre ord en ekstra forsikring om at hensynet til dyr og miljø er ivaretatt iht lover og regler» (8) faller på sin egen urimelighet. På nettsidene heter det «Nyt Norge- kvalitet du kan stole på» (9). Dette er litt villedende spør du meg, man prøver å sende et verdiladet budskap om at Nyt Norge er av høyere kvalitet, og det er det jo ikke. Nesten all norsk mat blir jo produsert med de samme kvalitetskravene (som stort sett er norske lover og forskrifter, med noen tilleggskrav som sagt). Dessuten er det også åpnet for at gårder som ikke er omfattet av KSL i en overgangsfase også kan levere varer som blir Nyt Norge-merket.

Når jeg kjøper en pakke «Biffsnadder» fra Gilde er det ikke akkurat sånn at jeg skjelver i frykt for at det kan ha sneket seg inn en svensk kjøttbit i pakka. Gilde garanterer allerede i dag at det kun brukes norsk kjøtt i deres produkter (11). Det er mulig at det å klistre et norsk flagg på pakka gjør det «enklere å velge», jeg oppfatter det som at det er ganske greit å finne fram til opprinnelseslandet, og Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund opplyser om at det kun er snakk om 2-3 % importert vare (15).

I dag er det uansett allerede pålagt ved forskrift å merke mye av maten som selges med opprinnelseslandet (13). Det som kanskje kan gjøre det hele mer forvirrende er sammensatte produkter som er merket med «Nyt Norge»: «For sammensatte matprodukter er kravet at minimum 75% av ingrediensene (målt i vekt) skal ha norsk opprinnelse» (3). Da får man «kamuflasje i kjøledisken» – med andre ord et sammensatt produkt iblandet utenlandsk kjøtt (opptil 25%), merket med «Nyt Norge» og norsk flagg. Forvirrende for forbrukeren? Ja, helt klart mener jeg.

Jeg konkluderer innlegget mitt med at «Nyt Norge»-merkeordningen burde bli avskaffet. Den gjør oss egentlig ikke noe klokere på hva slags mat det er vi spiser, og jeg kan ikke se at den fører til bedre dyrevelferd eller mer miljøvennlig produksjon. Planen er at Nyt Norge-merkeordningen skal bruke 20 millioner kr. årlig bare på markedsføring i 2010-2014 (7). Dette er i stor grad offentlige midler (det hadde vært fint om noen vil se mer på kostnadene forbundet med merkeordningen), og jeg mener helt klart at det er grunn til å still spørsmål ved om det er fornuftig bruk av fellesskapets penger.

Det er kanskje ikke så konstruktivt å bare være motstander av noe, men jeg lover å komme med mer konstruktive innspill senere. Som jeg nevnte innledningsvis- jeg er absolutt ikke motstander av norsk landbruk, og det er ikke bøndene jeg prøver å stille tilveggs her, men jeg synes ikke at landbruket skal være en «hellig ku» man ikke skal kunne kritisere heller. Jeg er kjempetilhenger av lokalprodusert mat, og tradisjonsrik mat med særpreg. Det er der jeg mener at vi kan få fram det ekte, det naturlige og genuine av Norge, og ikke ved å prøve å late som at industriell mat er noe annet enn det den egentlig er. Tenk deg å kunne gå på Kiwi på Dombås og be om å få «én kilo lokalprodusert, gressforet og lykkelig dølafe, slaktet på en human måte i et mobilt slakteri». Da kan vi snakke om å nyte Norge.

Til alle dere som har kommet med innspill og kommentarer: takk for en god debatt så langt! Jeg ønsker veldig gjerne flere betraktninger og argumenter for/mot Nyt Norge og om merkeordninger, dyrevelferd generelt. Det hadde vært veldig spennende å få høre mer om bøndenens syn på denne saken også. Denne debatten har tent interessen min for emnet, og jeg vil gjerne lære mer. Det hadde f. eks. vært veldig spennende å besøke noen av de virkelig store kyllinggårdene og slakteriene i Norge.

PS: Jeg ønsker debatten om de juridiske sidene ved logobruken i bildene velkommen. Dersom det skulle vise seg at det er ikke er legalt å publisere bildene vil jeg trekke dem tilbake, og jeg oppfordrer ikke til spredning av bildene om det skulle vise seg at de er lovstridige. Debatten om ytringsfrihet er også velkommen, selv om det er litt på siden av det jeg egentlig ønsket å sette fokus på.

For dere som vil høre flere kristiske røster anbefaler jeg å høre Siri Martinsen (leder av Noah) i radiodebatt om dyrevelferd, og å se dokumentaren «Smaken av hund«, en skikkelig Michael Moore-aktig dokumentar som harselerer med nasjonalromantikken i norsk matkommunikasjon, men som også tar opp noen viktige spørsmål- blant annet om import av soya fra Brasil.

Andre bloggere/nyheter om saken:

Jeg anbefaler: Anne Viken Media (en veterinærs kritiske syn på norsk landbruk, og en interessant sammenlikning med Sverige) – Nei til Tines løgnaktige produktreklame, ja til kyr på beite

Christer Guldbrandsen – Ytringsfrihet, varemerker og pengemakt

Olav Torvund – Varemerker og ytringsfrihet (grundig innlegg om de juridiske sidene ved bruk av varemerker)

Sigve Indregard – Nyt Norge! Og bli saksøkt

Bjørn på norsk – Nyt Norge og norske søksmål

Thule Thinks – Nyt Norge threatens legal action against blogger

Sveinung Rotevatn – Buy Norwegian

Houseman – Nyt Norge og bli saksøkt

Aimar Niedzwiedzki – Uffda. Best practice på hvordan ikke gjøre det fra Matmerk.

Ole Peder Giæver (ABC Nyheter) – Truet blogger med søksmål

Nyt Verda (Facebook-kampanje mot Nyt Norge)

Dyrevennlig: En satirisk fremstilling av «Nyt Norge»: Milliardnæringen føler seg truet av en «vanlig blogger»

Kilder:

(1) SSB, «Landbruket i Norge 2007»,  http://www.ssb.no/emner/10/04/sa_landbruk/landbruk2007/kap2-jordbruk.pdf

(2) Ebne, Henrik V (Forbrukerrådet), 2006, «Død regnskog i maten din», http://forbrukerportalen.no/Artikler/2006/1154930715.84

(3) Nyt Norge, «Om Nyt Norge», http://www.nytnorge.no/nyt-norge/om-nyt-norge/

(4) KSL Matmerk, «KSL Kvalitetssystem i landbruket», 2009, http://kslmatmerk.no/seksjoner/ksl

(5) Totalmarked kjøtt og egg, «Utvikling i markedsandel slakting», 2009, http://totalmarked.nortura.no/markedsandel/category13610.html

(6) Nortura, «Markedet krever KSL», http://medlem.nortura.no/organisasjon/ksl/

(7) KSL Matmerk, «Årsmelding 2009», http://kslmatmerk.no/filearchive/kslmatmerk_aarsmelding_2009.pdf

(8) Nyt Norge, debatt på Nyt Norges Facebook-side, kommentar skrevet av Nyt Norge til mitt innlegg 27.08.2010, http://www.facebook.com/nytnorge

(9) Nyt Norge, «Designguide – Hvorfor velge norsk», http://www.metro.as/nytnorge/kommunikasjon.html

(10) Krokstad, Bente, 2006, «Fakta om kylling», http://www.broiler.no/fakta/fakta.html

(11) Matthias Koesling, Lise Grøva og Grete Lene Serikstad (Bioforsk Økologisk), 2007, «Egg og kyllingkjøtt på økologisk vis», http://www.agropub.no/asset/2482/1/2482_1.pdf

(12) Nortura (Gilde), «Garantier for Gilde», http://www.gilde.no/produktoversikt/garantier/

(13) Arbeidstilsynet (Regelhjelp.no), «Merking av næringsmidler», http://www.regelhjelp.no/Templates/Emne____5880.aspx

(14) Nyt Norge, 2010,  «Ofte stilte spørsmål», http://www.nytnorge.no/faq/

(15) Tronstad, Hulda Nydal (Kjøtt og fjørfebransjens landsforbund), 2005, http://www.kjottbransjen.no/?aid=9063849

Loading Facebook Comments ...

10 Thoughts on “Hvorfor jeg er motstander av Nyt Norge

  1. Så bra! Stå på! Jeg støtter deg fullt ut. Vi må bare kjempe så godt vi kan. Det ser ikke ut som om bruken av logoen virkelig er så urettsmessig, ifølge det Christer har undersøkt. Håper avisene blir interessert i denne saken. Morgenbladet hadde en kjøttserie for noen uker siden, men det vet du.
    Jeg er ikke noen jurist, men dette høres utrolig stygt – det at de truer med søksmål – hvis det virkelig er sant at du bruker logoen helt lovlig. Dette er skikkelig angrep på ytringsfriheten. Imponert over deg – at du ikke fjerner logoene. Peta bruker McDonalds sin logo massevis

  2. Les min kommentar om Tines lögnbaserte reklamekampanje. Ein treng kun eit minimum om landbrukskunnskap for å sjå blöffen, men denne kunnskapen har neppe TIne sjölv. Dei kjenner neppe landbruket så godt, dei som sit å mekkar den komiske reklamen, vittig nok, platt og barnslig, men også full av faktafeil:

    http://www.ukeavisenledelse.no/meninger/leserinnlegg/article93908.zrm

    og her

    http://anneviken.blogspot.com/2010/09/nei-til-tines-lognaktige-produktreklame.html

    linken har gått som eld i tört vatten. Godt er det.

    Det er fantastisk parodisk å sjå korleis LMD set i gang slike töysete lett parodierbare prosjekt. NO også TIne melk. Tine melk er ei merkevare som tappar seg sjölv for verdi, sakte men sikkert, med sine lögnhistorier. Nyt Norge er eit desperat tiltak. Om ein ikkje har anna å tilby forbrukarane enn mentale bindingar, som Brekk (seier han virkelig det!!) faktisk påstår å sei, er det vel tid for sjölvransaking.

    Få meg te å le. Stå på
    AnneViken, veterinär

  3. Øyvind on 04/09/2010 at 16:08 said:

    Kan dere ikke bare bytte logo da? Er jo lett. Bytt f.eks til «antinyt Norge» så slipper dere å tape i retten.

  4. Rolfen on 06/09/2010 at 17:42 said:

    Du kritiserer merkeordningen fordi du mener den er unødvendig? Det synes jeg er fair, men det er en hårfin ballanse før diskusjonen faller ned i et kjent spor – hvor alt handler om at høna, oksen, selen, hjorten eller kornet blir menneskeliggjort og NOHA kommer ropende med sitt hylekor.

  5. Christoffer Biong on 06/09/2010 at 20:40 said:

    Anne: Takk for innspillet! Jeg har fulgt med på bloggen din, og det er spennende å lese om dine betraktninger som veterinær. Det er en oppfatning om at «Norge er best på dyrevelferd» og at «vi har de friskeste dyra i verden». Når det kommer til dyrevelferdslovgivning hadde det vært spennende om du kunne gjøre rede for hvilke andre land som er bedre enn Norge, og på hvilke områder. At f. eks. Sverige har påbud om «tre ukes sommerferie» for kuene (også for kuer i løsdrift) var noe jeg ikke var klar over.

    Rolfen: Ja, jeg mener at merkeordningen er unødvendig (av flere årsaker). Jeg spiser kjøtt, og er ikke en «dyrevernsfundamentalist». Jeg skulle ønske at det var lettere for meg som forbruker å ta opplyste valg-få vite mer om maten. Jeg er ikke motstander av dyrehold i seg selv, men jeg mener at det må skje på en skånsom måte. Alt dyrehold er et kompromiss mellom hensynet til dyra og prisen noen er villige til å betale for maten.

    Det er andre forhold som også gjør at vi kanskje bør tenke oss om. Siden 1990 har norsk kjøttforbruk økt med over 45 prosent per innbygger, og kjøtt- og husdyrproduksjon står for 18 prosent av verdens klimautslipp, mer enn veitransporten globalt slipper ut.

    Jeg er skeptisk til tanken om at vi skal kjøpe norsk mat kun fordi den er norsk, og jeg ønsker åpenhet og en mer ærlig virkelighetsbeskrivelse fra myndighetene. Jeg kunne godt tenke meg en merkeordning der man heller vektlegger andre kriterier.

  6. Bjørn on 18/09/2010 at 11:49 said:

    Hei på deg Cristoffer,

    Din blogg leses nå av enda fler, så om Nyt Norge ikke ønsker ytterligere negativ publisitet gjør de klokt i å bytte medierådgivere. Sannheten er det vanskelig å argumentere mot, så da er det bedre å holde kjeft.

    Jeg går faktisk ut i fra at Nyt Norge også leser hva jeg skriver, og vedkommende (og da mener jeg ikke juristen som ønsker å skrive nok en faktura) bør notere seg følgende:

    – Vil det virkelig tjene din sak med et søksmål? Når fakta kommer på bordet, og behørig kommentert i riksdekkende og sosiale media, skal du ikke se bort i fra at din organisasjon blir lagt ned og at du må få deg en annen jobb.

    Det er opplagt at vi må ha mer matproduksjon i Norge, «etisk» eller ikke.

    Men skal det være en merkeordning på maten, er ikke mine krav så store:

    1) Når jeg skal imponere dama med hjemmelagd mat, ønsker jeg å vite om den deilig marmorerte entrecôten jeg skal kjøpe i min dagligvare forretning kommer fra ei melkeku eller den kommer fra oksen som har fått øl og massasje gjennom livet. De smaker faktisk forskjellig.

    2) Det bør da ikke være så vanskelig å merke kjøtt med annet enn «kjøtt» og en strekkode? Gi hvertfall forbrukeren sjansen til å ta et opplyst valg. Hvis pris er det eneste kriteriet for innkjøpet, greit nok, men du blir hva du spiser – og jeg spiser ikke Adolf Hitler! **)

    Til slutt, Christoffer, stå på! Og flere artikler om øl.

    I følge gammel, norsk tradisjon varer jula så lenge det er øl!

    mvh,
    Bjørn

    **) Adolf var det vanligste navnet på esler etter krigen.

    Ved nærmere ettertanke; det norske landbruket burde gjeninnføre eselet. Eselet er mindre miljøbelastende sammenliknet med annet storfe. Esler og geiter!

  7. Christoffer Biong on 29/09/2010 at 18:04 said:

    Hei Bjørn, og takk for kommentaren! Jeg lover å skrive mer om øl. Når det kommer til søksmålet, har jeg ikke hørt noe mer fra Nyt Norge. Jeg tipper de velger å la det være. Hverken jeg eller Nyt Norge er vel spesielt tjent med noen rettsak, så det er kanskje best å la det være. Jeg synes heller vi burde få en debatt om matmerking og etisk produksjon generelt. Minner om at det jeg skriver på min blogg er mine private meninger, og ikke har noe med Venstre å gjøre.

    1 og 2) Helt enig! Det er stor forskjell på en gammal, sei melkeku, og en gressforet angusokse. Det burde helt klart være vår rett som forbrukere å få vite dette. Norsk mat er alfor dårlig merket.

  8. Pingback: » Møt middagen din – Ross 308

  9. Pingback: Lokavore? Det er så 2007! | Remingu

  10. Pingback: » En stor bjørnetjeneste for landbruket

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation