Christoffer Biongs blogg

Hummus, eller kikertpuré om du vil, er i dag svært vanlig i Midtøsten. Historisk sett kan bruken av kikerter spores tilbake til oldtidens Egypt, og vi vet at de har blitt brukt i matlaging i 7000 år. Hummus finnes i dag i mange varianter i stort sett hele Midtøsten. Noen er mer spicy, andre er syrlige.

Jeg har lurt på å begynne å matblogge, derfor prøver jeg meg her med en oppskrift. Dette er en deilig og spicy hummus, dog litt tilpasset norske ingredienser.

Ingredienser:

2 dl olivenolje

1 ss sesamolje (alternativt brukes “tahini”, en masse av malte sesamfrø)

400 g kikerter

3 ss hakkede tomater

1 ss chilisaus

3 fedd hvitløk

1/2 ts spisskummen

1 sitron (eller mer, smak til etter ønske)

1 ss paprikapulver

1/2 ts salt

Fremgangsmåte:

1. Kikertene legges i bløt over natten.

2. Kok kikertene til de er bløte (ca. 1/2 time). Vannet skal dekke ertene helt.

3. Hell vekk 3/4 av vannet, og ha kikertene og resten av vannet i en food prosessor.

4. Kjør resten av ingrediensene i food prosessoren til den blir en fin puré.

5. Server romtemperert.

Hummus passer til mye – prøv den f. eks. med stekt kylling. Hummus er en naturlig del av meze, Midtøstens svar på tapas.

Månelanding: når et romfartøy lander på overflaten av en planets naturlige satellitt. Foto: Penguinbush/Flickr

Det er snart 50 år siden president John F. Kennedy lanserte Apollo-prosjektet, hvor han presenterte USAs planer om bemannet romferd til månen, noe som også lyktes da Apollo 11 landet 20. juli 1969 og senere brakte astronautene trygt hjem. Stoltenberg har brukt betegnelsen “månelanding” om CO2-rensing av gasskraftverket på Mongstad. Men er det egenlig riktig å kalle dette prosjektet for “en månelanding”? Her er en sammenlikning av Kennedys og Stoltenbergs månelandinger:

1. Mål for prosjektene

Apollo: Sende mennesker til månen innen 10 år. JFK lanserte planen i 1961. I 1969 landet amerikanerne på månen.

Mongstad: Rensing av 1,3 millioner tonn CO2 årlig. Det skal bygges et testanlegg for rensing av CO2 på minst 100.000 tonn CO2 årlig, fra 2010. «Fangstanlegget vil være det første og største i sitt slag». Fullskala-anlegget skal stå klart i 2014. Stoltenberg lanserte “månelandingen” 1. januar 2007. I etterkant har planene blitt forsinket, og det nye signalet fra regjeringen er nå at anlegget tidligst kan stå ferdig i 2018. I tillegg er ambisjonen halvert, til rensing av 700 000 tonn CO2 årlig.

2. Kostnader:

Apollo:  Kostet ca. 24,5 milliarder dollar, eller rundt 900 milliarder kroner i dagens pengeverdi.

Mongstad: Prislapp for testanlegg og fullskalaanlegg for Co2-rensing- 10-25. mrd. ++?? Overslagene er usikre.

3. Antall sysselsatte:

Apollo: På det meste var 376.700 mennesker med på prosjektet (20.000 bedrifter og 200 universiteter).

Mongstad: 1500? – Hjelp meg gjerne med å finne sikrere tall.

4. Teknologi

Apollo: Da Kennedy lanserte planen 25. mai 1961 hadde amerikanerne ennå ikke sendt et menneske ut i verdensrommet (Sovjet sendte Gagarin ut i rommet 12. april 1961). Neil Armstrong har skrevet at det var 50 prosents sjanse for at månelandingen ble faglig vellykket.

Mongstad: Teknologien er tilgjengelig. I USA har CO2 blitt skilt ut og fanget i 30 år: den første fabrikken for CO2-fangst ble satt opp i Texas på slutten av 70-tallet. Mitsubishi Heavy Industries har sagt at de kan levere anlegg på størrelse med Mongstad. I 1991 åpnet et testanlegg i Massachusetts, USA. Anlegget fanger 120.000 tonn CO2 årlig. Det ble altså åpnet 20 år før testanlegget på Mongstad, og det renser mer enn testanlegget på Mongstad vil gjøre.

5. Kappløp mot andre

Apollo: USAs månelanding kom som et resultat av et omfattende romkappløp mot Sovjet. Sovjet kom først mange ganger i romkappløpets tidlige fase, men USA ble første nasjon til å sette sine ben på månen. Apollo hadde omfattende økonomiske, tekniske og vitenskapelige ringvirkninger.

Mongstad: Det foreligger mange planer for bygging av kraftverk med CO2-rensing andre steder. Mange av dem er kullkraftverk. Allerede i dag finnes et fullskala anlegg for CO2-fangst i Nord-Dakota i USA, Great Plains Synfuels Plant, som fanger 3 millioner tonn CO2 årlig. Anlegget har vært operativt siden år 2000, og hadde i desember 2008 fanget tilsammen 16 millioner tonn CO2.

6. Konklusjon:

“Månelandingen” på Mongstad kan ikke på noen måte måle seg med Apollo-programmet og månelandingen i 1969. Økonomisk sett er Mongstad mye mindre: Staten måtte bidratt med 3 % av BNP (57 mrd årlig) for å være av samme størrelsesorden. Det å bygge et gasskraftverk er langt mindre risikabelt enn å sende mennesker til månen, og det er ingen tvil om at Stoltenberg lyver når har sier at “teknologien ikke er tilgjengelig”- den er allerede tatt i bruk andre steder. Om dette kan kalles en månelanding, så er det i allefall klart at vi ikke er først ute med å lande. Det er visst ganske folksomt på månen allerede.

Politisk sett går det prestisje i prosjektet for den rødgrønne regjeringen, men det hersker liten tvil om at dette er bare peanuts i forhold til romkappløpet mellom USA og Sovjet. Min konklusjon er at Mogstad-prosjektet ikke kan kalles for en ny “månelanding”. Jeg håper på en åpen høring i Stortinget for å få mer klarhet i hva som skjer med prosjektet framover.

Andre kilder:

Stoltenbergs kronikk “Rødgrønn månelanding”

Ragnar Larsen “Fra månelanding til buklanding”

Tron Strand “Stoltenbergs miljøbløff” (artikkel i BT)

Min oppfordring: gi oss mer opera og musikk for penga! Foto: Kris Taeleman

Av alt bråk man kjenner til, er opera det dyreste, sa Moliére en gang. Det gjelder også for Den Norske Opera og Ballett, som er den eneste fullt ut profesjonelle institusjon for produksjon og formidling av opera i ballett Norge, og som blant annet driver operaen i Bjørvika. I år er bevilgningene rekordhøye 440 millioner kroner. Dette er dette vel anvendte penger, men det er allikevel et par ting jeg vil stille spørsmålstegn ved.

Det er tydelig at opera er populært – det blir solgt rekordmange billetter. Så mange at det er svært vanskelig å få tak i billetter til mange forestillinger, og jeg har merket meg at de mest populære stykkene blir utsolgt etter svært kort tid. Det har vært relativt få forestillinger på hovedscenen i vinter, 8 i januar og 9 februar. Dette er for lite – det må være mulig å ha mer enn to forestillinger på hovedscene per. uke, kanskje det er en idé å gjøre produksjonene litt enklere om det er det tekniske som er problemet. Vi er mange operaelskere som gjerne skulle gått på forestillinger oftere, og gjerne sluppet å bestille billetter et halvt år i forveien.

Prinsipielt er det galt at politikere skal blande seg i det kunstneriske innholdet i kulturinstitusjoner, men jeg har allikvel en oppfordring til dere: dere har en spennende balanse mellom moderne stykker og klassisk opera, alt fra Orfeo til urpremierer, men vår følelse er allikevel at mange ønsker seg flere barne- og tante-vennlige “svisker”, stykker som mange vil ha glede av, og gjerne at dere lar dem gå litt lenger slik at flere får gleden av å se dem.

Ellers vil vi si at jeg er veldig glad for at vi har fått på plass en så bra kulturinstitusjon i landets hovedstad. Et godt og bredt musikktilbud er helt klart en stor berikelse av byen vår. Det skal vi ta vare på og bygge oppunder, men det må også være lov til å stille krav om at vi skal få et så godt tilbud som mulig – et tilbud som står i forhold til de store bevilgningene, og gir mye glede til vanlige folk og operaelskere.

“Fordommer Fordummer” heter en Facebookgruppe med 4500 medlemmer. Er ikke “fordommer fordummer” en fordom i seg selv? Jeg tror medlemmene av denne gruppa rett og slett har fordommer mot folk med fordommer, siden de tror at folk med fordommer blir fordummet…

…Men det betyr jo at medlemmene av denne gruppa har fordommer mot seg selv, og at de i følge sin egen logikk har blitt fordummet. For en gordisk knute!

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Siv Jensen på dialogmøte om integrering. Jensen advarer mot snikislamisering, jeg advarer mot Jensen. Foto: Christoffer Biong

I 2008 var det totalt 163.000 muslimer i Norge. Dette av en befolkning på nærmere fem millioner. Disse 163.000 er personer som kommer fra, eller barn født av, foreldre som kommer fra et land der islam er hovedrelegion. Selv om mange av disse har bakgrunn fra land der islam er den dominerende religionen, betyr ikke det nødvendigvis at de er radikale muslimer. Ta for eksempel det europeiske Bosnia (15.600 innvandrere) som man regner som liberale, eller Iran (15.100 innvandrere) der mange som har flyktet er sekulære. Dessuten viser en undersøkelse at halvparten av norske muslimer ikke føler seg mer religiøse enn etnisk-norske flest.

Jeg vil komme med en generell oppfordring: slutt med stigmatiseringen av muslimer! Man kan ikke hevde å kjenne og vite hva alle de norske muslimene mener. Selv om én muslim mener at homofile skal steines, er ikke det representativt for alle. Jeg tipper det er like mange muslimer som deler Mohyeldeen Mohammads avskyelige holdninger om at homofile bør steines, som det er andre nordmenn som sympatiserer med ekstremister som f. eks. Norgespatriotene.

Jeg innrømmer gjerne at det er utfordringer knyttet til integrering, som for eksempel tvangsekteskap, vold og intoleranse. Men også her skal man være forsiktige med å generalisere. La oss begynne å ta debatten på en ryddig måte, uten å skjære alle over én kam. Når man tillegger hele grupperinger like holdninger, bidrar en til rasisme og fremmedfrykt.

Jeg er en Spotify junkie!

Spotify er supert, til tross for at det er mye som mangler der også. Jeg har lagd flere forskjellig playlister jeg nå skal dele her på bloggen min (etter oppfordring fra Simen Eide). Så her er noen playlister jeg har laget det siste året:

Ymse musikk jeg liker (litt forskjellig): Musikk tel arbe

Den beste musikken fra 50-tallet – 5 timer med rockabilly, surf, gospel, R&B, pop, doowop, blues, boogie woogie, country mm. Mye feelgood-musikk her: Oldies but goodies 50’s

Klassisk musikk (6,5 t med bare klassisk). Mange “svisker” og endel som er mer ukjent. Har med stykker fra middelalderen og fram til i dag, i mange ulike stilarter. Får forhåpentligvis fram bredden i den klassiske musikken: Klassisk lapskaus

Så har jeg lista med harry country-musikk. Passer til pokerlag! : Texas Hold ‘em

Hvis black-metal og emokids skal ha det “så fælt” og pine seg selv litt, hvorfor hører de ikke på eurodance fra 90-tallet da? Det har jeg alltid lurt på. Her er i allfal spillelisten for den som skulle finne på å savne f. eks. dr. Alban. Tips: Hvis du vil plage naboen og skal reise bort i helga, er denne lista perfekt å sette på repeat!  90’s Dance

Jeg har alltid likt visesang veldig godt – til sitt bruk! Helten min er er blant andre Cornelis Vreeswijk. Så her har jeg samlet 7,5 timer med visesanger og skandinaviske “kramgoa låtar” (og nei, det er ikke Vikingarna eller Dænsebændmusikk med). Visesanger og skandinavisk

Så er det sånn at jeg begynner å bli litt utdatert på hva som hipt og trendy, eller det kidsa hører på om du vil. Derfor fikk jeg hjelp av Rebecca, min 13 år gamle søster, til å lage en liste som er passende om jeg skulle ha hjemme-alene fest, eller skulle skulle få uventet besøk av ungdomsskoleelever. Rett og slett en skikkelig “fjortis”-liste: Rebeccas hippe og kule musikk

Sånn, da har du fått playlistene mine. Da ville jeg satt stor pris på om du også delte dine med meg! Ønsker meg gjerne jazz, eller mer moderne musikk og rock. Gjerne litt sære ting, siden jeg stadig vekk blir kritisert for å være folkelig og komme fra Oppland.

Oljeproduksjon i USA (råolje) og Hubberts estimat.

Verden bruker nå ca. 85 millioner fat (158 liter) olje daglig. Det er så mye at det er vanskelig å forestille seg. Men i løpet av et år tilsvarer dette et stort fjell, eller ca. 4,6 kubikkilometer (!) med olje.

Olje og energi er et viktig tema, ikke bare fordi Norge er en oljenasjon, men også fordi vi er svært avhengige av olje. Etter diverse debatter med blant annet andre venstrefolk, bestemte jeg meg for å skrive om “peak oil”, som er en betegnelse bruk om toppunktet i oljeutvinning fra et eller flere oljefelter.

Hvorfor er dette et viktig tema?

I dagliglivet forbruker vi olje hele tiden, og tusenvis av produkter blir laget av olje;  tannkrem, plast, nylonstrømper, ski, CD-plater, stearinlys, aspirin, asfalt, shampo, puta du sover på, for å nevne noe. Billig olje har vært en viktig forutsetning for den økonomiske utviklingen i den vestlige verden, og mye av den høye levestandarden vår er mulig nettopp takket være olje. Men når det er sagt – vi vet at oljen ikke er en fornybar ressurs, og at den kommer til å ta slutt en dag.

Hubberts estimat for oljeproduksjon på verdensbasis.

Spørsmålet er når og hvordan. Den amerikanske geologen M. King Hubbert lanserte teorien om peak oil, at oljeproduksjonen følger en “bjelleformet” kurve. I 1956 spådde han at den amerikanske oljeproduksjonen kom til å toppe i begynnelsen av 70-åra. Det fikk han rett i. USAs oljeproduksjon nådde toppen i 1970, og har sunket jevnt og trutt siden da. Videre ble formelen hans anvendt for å se på verdens samlede oljeproduksjon. Om Hubberts teori stemmer, er verdens oljeproduksjon nå på vei nedover. Det er tegn som tyder på at Hubbert kan ha rett i nettopp det.

Og hva så?

Jo, når etterspørselen etter olje øker, og vi ikke klarer å produsere mer, vil prisen nødvendigvis stige. IEA (Det internasjonale energibyrået) spår at etterspørselen etter energi vil øke med 40 % innen 2030. Det kan bety at prisen på olje kan komme til å stige drastisk om ikke veldig lenge. Dessuten vil oljen trolig bli dyrere og vanskeligere å utvinne.

Verden bruker sinnsykt mye olje, og det ikke kan vare evig. Klimaendringer kan komme og produksjonen av olje vil trolig synke over tid. Men hva som skjer når produksjonen går nedover, eller om den i det hele tatt kommer til å følge Hubberts kurve, strides de lærde. De mest dystre spådommene sier at vi kommer til å få en apokalypse med hungersnød, krig og økonomisk kollaps. Andre mener at de finnes mer enn nok olje, gass og kull, men at den kommer til å bli dyrere å utvinne. Igjen er det andre som mener at fornybar energi kan være en løsning, men at vi kanskje må omstille oss på å forbruke mindre og ha lavere levestandard.

Jeg hører nok til den siste gruppen. Det er i allefall ingen grunn til å ikke være føre var, og jeg mener at vi har svært gode muligheter til å utvikle ren, fornybar energi. Det er uansett svært sannsynlig at vi må venne oss til å leve uten olje i løpet av dette århundret.

Unge Høyre er ikke alltid så smarte.

Jeg tror Unge Høyre tok litt vel mye tran i helga. De vedtok at de er for å endre valgordningen – se pressmeldingen her. Det er riktig Fanthomas har flere fans på Facebook enn Venstre fikk stemmer. Men jeg kan også informere om at Grandiosa uten paprika har flere fans enn Unge Høyre har medlemmer. Betyr det at Unge Høyre ikke bør være representert i Stortinget? Jeg stusser litt over logikken her. Det virker nesten som om Unge Høyre ikke skjønner at det er en fordel om Venstre og KrF gjør gode valg, siden de er natulige samarbeidspartnere for Høyre.

Høyre fikk 462 458 stemmer ved valget i 2009 og dermed 30 representanter på Stortinget. Venstre fikk 104 144 stemmer og fikk 2. Det betyr at hver at Høyres representanter har 15415 velgere i ryggen, mens Venstres har 52 057. Det illustrerer hvor urettferdig sperregrensen kan være.

Det er litt rart å tenke på at Erna trolig hadde vært statsminister om Venstre hadde fått 4000 stemmer mer ved fjorårets valg, og dermed 8 representanter istedet for 2. Valgordningen vi har i dag gir de rødgrønne en fordel (fordi distriktsstemmer er mer verdt), de store partiene (styringstillegget) og den gjør det vanskeligere for nye utfordrere å slippe til (sperregrensen).

Aasheim og Unge Høyre kliner til og sier at “det skaper mistillit til demokratiet når partier med lavere oppslutning enn det er alkohol i en øl sitter med betydelig innflytelse på norsk politikk”. Javel. Men det er jo f. eks. Høyre som har gitt småartiene makt gjennom å inkludere dem i regjeringssamarbeid, som i Bondevik II. Betyr det at man nå vil bryte  med linjen, og heller søke samarbeid med andre partier på bakgrunn av størrelsen?

Hvis Unge Høyre virkelig vil bruke alkoholinnhold i drikkevarer som målestokk på om et parti bør ha makt eller ikke, vil jeg foreslå at de heller setter sperregrensen på 22 % slik at den harmonerer med grensa for sprit. Da hadde vi hatt to partier i Norge; FrP og Arbeiderpartiet. Grøss og gru!

Bidrar media til hverdagsrasisme?

Hverdagsrasisme er i mine øyne den typen rasisme man aksepterer uten å reagere, altså en type rasisme som er allment akseptert. Slik jeg ser det finnes hverdagsrasismen ofte i form av underforståtte sannheter, frykt, eller generalisering.

Hvis for eksempel en person fra en etnisk gruppe utfører en kriminell handling er det lett å knytte hendelsen til hele gruppen. Det handler om vi “norske” og “dem”, de som er annerledes. Hverdagsrasismen preges av forenklede bilder, vi tar stilling uten å egentlig vite noe på forhånd.

La meg komme med et eksempel: en norsk man gifter seg med en kvinne fra thailand. “Klarte han ikke å finne seg en norsk kjæreste?”, eller “Han ville sikkert bare ha en hushjelp?”. Jeg er sikker på at mange med “importbrud” opplever å føle seg stigmatisert nettopp på grunn av foreklede bilder som dette. Det hjelper ikke om mannen og hans kjære er aldri så likestilte, så lenge det ikke oppfattes slik hos andre.

TV 2 dokumentaren Reflektor: Pattaya for mine føtter, er i mine øyne en type dokumentar som bidrar til å nøre opp under denne typen fordommer. TV 2 “avslører” hvordan nordmenn er involvert i thailands sexindustri. Denne typen dokumentarer blir omtrent like idiotisk som om man skulle filmet prostituerte i Skippergata, og framstilt det som et objektivt blikk på livet i Norge; “Oslo for mine føtter.” TV2 har valgt “gamle griser utnytter fattige jenter fra landsbygda”-vinkling, i stedet for å gi et mer helhetlig bilde av et samfunn som er minst like sammensatt som Norge.

Et annet og kanskje vel så illustrerende eksempel, er det som skjedde i Lørenskog denne uken, der naboene la 4 millioner på bordet for å få kjøpe et hus som skulle bli flykningebolig. Naboene betalte rett og slett for slippe å bo ved siden av flykninger. Dette er temmelig sjokkerende for meg.

Den 2. juni 2008 skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre i Aftenposten: Målet er ikke å ha en ambassadør eller ti med pakistansk bakgrunn. Målet er å ha det, og at alle synes det er helt naturlig. Dette er kloke ord, og hvorfor skulle ikke dette også gjelde ellers i samfunnet også? Selvsagt har alle fordommer, men vi kan allikevel tilstrebe å være mindre fordommsfulle, heller enn å skjære alle over en kam.

Kilde: Wikipedia

Her er min lille hyllest til Robert Burns (1759-1796), den skotske nasjonalpoeten. Jeg har funnet ut at jeg deler entusiasmen for Burns med Odd Einar Dørum. Burns skrev fantastisk fine dikt om livet, døden og kjærlighet. Mange av dem er fortsatt kjente. Det mest kjente er nok “Auld Lang Syne”. Det sies at Burns betyr mer for skottene enn Alf Prøysen gjør for nordmenn. Hans lyrikk er av stor betydning for skotsk stolthet og selvfølelse. Fødselsdagen hans blir feiret som en uoffisiell skotsk nasjonaldag.

Så her kommer et dikt jeg har lyst til å dele:

John Anderson, my jo

John Anderson, my jo, John,
When we were first acquent;
Your locks were like the raven,
Your bonie brow was brent;
But now your brow is beld, John,
Your locks are like the snow,
But blessings on your frosty pow,
John Anderson, my jo.

John Anderson, my jo, John,
We clamb the hill thegither;
And mony a cantie day, John,
We’ve had wi’ ane anither:
Now we maun totter down, John,
And hand in hand we’ll go,
And sleep thegither at the foot,
John Anderson, my jo.

Som dere ser er diktet skrevet med skotsk dialekt, og enkelte av ordene kan være vanskelige å forstå. Til dere som har Spotify vil jeg anbefale Alf Cranners norske oversettelse.

Alf Cranner – Jon Andersen

I mine øyne handler dette diktet om reisen gjennom livet, og den uunngåelige slutten alle en gang står overfor. Hvem John Anderson egentlig var, er gjenstand for debatt. Diktet beskriver livslang kjærlighet mellom to mennesker, og det er godt mulig at det egentlig er tenkt som en kjærlighetserklæring fra en kvinne til en mann. De møtes som unge, blir gamle sammen og finner hvile sammen ved fjellets fot.

Sofokles sa at “ingen er så glad i livet som han som blir gammel.” Det at man blir eldre gjør at man ser på det å være ung på en annen måte. Man må ikke glemme å glede seg over det man har, og man vet innerst inne at man kommer til å bli gammel og grå en vakker dag. Burns tidløse dikt står som en påminnelse om dette.