Christoffer Biongs blogg

I dag er det fire år siden klimaforliket, hvor blir det av tiltakene? Regjeringens klimamelding skulle komme i 2010. Så våren 2011. Deretter høsten 2011. Nå er den ventet i 2012.

I dag er det fire år siden partiene på Stortinget (minus FrP) signerte klimaforliket. Klimaforliket skulle gi oss en ambisiøs klimapolitikk med kutt av klimagasser med 30 prosent innen 2020, i forhold til 1990-nivået. To tredeler av disse kuttene skal tas i Norge. Dette er et svært ambisiøst mål – men hva er egentlig vitsen med å vedta ambisiøse mål, om man ikke følger opp med konkret handling?

Regjeringens klimamelding skulle komme i 2010. Så våren 2011. Deretter høsten 2011. Nå er den ventet i 2012, men jeg føler meg ikke trygg på at den kommer nå heller.

Denne meldingen er viktig, fordi det er den som skal sørge for at målsetningene i klimaforliket blir omsatt i konkret handling. I mellomtiden har klimautslippene fortsatt å øke, og tiltakene blir stadig dyrere å gjennomføre.

Regjeringen har systematisk lagt til rette for utslippsøkninger gjennom gasskraftverk uten rensing, transportplaner som legger til rette for mer bruk av bil og fly, og Gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad har bidratt til at utslippene fra energiproduksjon er seksdoblet siden 1990. I 2005 lovte regjeringspartiene at Kårstø skulle renses innen 2009 og Mongstad innen 2014.

Miljøpolitikken til dagens regjering bærer preg av mye prat og lite handling. Det er litt deprimerende å tenke på at den største miljøpolitiske seieren som har skjedd de siste årene er at vi har fått utsatt oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, kanskje i to år.

Jeg har tro på en klimapolitikk der vi gjør det attraktivt for folk å leve miljøvennlig – at det skal være praktisk og enkelt for folk å gjøre miljøvennlige valg i hverdagslivet. Kollektivsatsing og miljøvennlige biler er en viktig del av dette, men jeg tror også at vi ikke kommer utenom de store punktuslippene – oljeproduksjon og industri, som tilsammen står for over halvparten av utslippene i Norge.

Klimautfordringene er kanskje vår tids største utfordring, og de valgene vi tar i dag vil utvilsomt påvirke oss langt fram i tid. Dette handler ikke utslipp alene, men at vi må ha i bakhodet at ressursene vi forbruker i dag ikke er evigvarende. Verden bruker 85 millioner fat olje daglig. Hva skal erstatte det i framtiden? Jeg tror det haster mer og mer med å iverksette konkrete tiltak – og vi har ingen tid å miste.

Se også: Sammenlikning av Stoltenbergs og Kennedys månelandinger

#1. Ribba blir proporsjonalt bedre jo flere km man går på ski før man spiser den.

God jul!

10. Suspiria (1977)

9. Låt den rätte komma in (2008)

8. Evil Dead (1981)

7. The Cube (1997)

6. Hellraiser (1987)

5. The Butterfly Effect (2004)

4. Alien (1979)

3. Zombieland (2009)

2. The Omen (1979)

1. The Shining (1980)

Akkurat i det jeg skulle til å skrive et veldig smart politisk innlegg, kom denne fyren her og tok over hele bloggen min. Dessverre! Da blir det ikke noe innlegg om fylkespolitikk i dag her heller.

Fra Venstres landsmøte i 1993 på Hell. På bildet er blant annet Torstein Slungård, Terje Johansen og Halfdan Hegtun.

De siste dagene har jeg brukt mye tid på å rydde i arkivet til Akershus Venstre. Vi rydder ut av et kontor på Galleriet, og det er fullt av gamle skatter der og mye “gammel moro”. Jeg har ledd høyt av mye av det jeg har funnet, og det er ikke lite! Vi har gamle partiprogrammer, valgmateriell, sanger, bilder, møteprotokoller, korrespondanse og mye annet.

Det kanskje aller mest spennende jeg har funnet så langt, er en protokollbok fra 1920-tallet. Den har Akershus Venstres vedtekter datert til 1921, og sirlig håndskrevne møteprotokoller fra alle styremøtene til etter krigen. Jeg blir ydmyk når jeg holder i dokumenter som er 90 år gamle – samtidig gjør det meg stolt å tenke på at jeg en del av noe større.

Det å kikke gjennom de gamle dokumentene blir litt som å ta en liten reise tilbake i tiden. Man får et lite innblikk i hva som var viktig før, og man får et bilde av en organisasjon som har hatt oppturer og nedturer. Selv om de dagsaktuelle politisksakene hele tiden har vært i forandring, har mye av idégrunnlaget vært det samme.

Akershus Venstres stiftelsesparagraf sier at foreningen skal «paa vor Forfatnings Grund at virke for folkelig Oplysning, Frihed og Sparsomhed i Stat, Amt og Herred.»

Det er i grunn noe vi kan stå inne for også i 2011.

I forbindelse med at vi skal sende fra oss mye av det gamle materiellet, ønsker jeg å digitalisere og tilgjengeliggjøre så mye som mulig, slik at det kan ligge åpent og tilgjengelig på nett. Men dette er en stor jobb, og det må komme i tillegg til alle de andre oppgavene jeg også har som fylkessekretær for Akershus Venstre. Det hadde derfor vært flott med hjelp fra noen frivillige – gi lyd fra deg om du vil hjelpe til!

Så lang har vi allerede skannet alle programmene fra 1984 og fram til i dag. Dette er en god start, men det er mye mer å ta av! Hva synes dere: er det nødvending å legge tid og krefter i å digitalisere gamle Venstre-ting? Er dette noe dere kan ha glede og interesse av?

PS: Det finnes allerede endel historiske bilder på Akershus Venstres Flickr-konto.

BYD e6 er en av mange spennende nye biler som snart kommer på markedet. Foto: Femaletrumpet02/Flickr CC BY-NC-ND 2.0

Det har skjedd mye i bilbransjen de siste åra, og flere spennende nye miljøbiler er like rundt hjørnet. Vi har lenge hatt hybrider, biler som kan kjøre på biodiesel, og flere elbiler på norske veier, men det store gjennombruddet har latt vente på seg. Kan ny teknologi nå gi miljøbilene et gjennombrudd?

Jeg har aldri eid en bil, men jeg håper at min først bil blir en miljøbil. Med de nye modellene rundt hjørnet, kan flere modeller bli aktuelle. Neste genereasjons elbiler har langt lengre rekkevidde enn dagens elbiler, noe som gjør dem aktuelle som fullverdige familiebiler.

De mest aktuelle elbilene som er på markedet i dag:

Mitsubishi i MiEV (rekkevidde 150 km, toppfart 130 km/t, pris 239 900 kr)

Nissan Leaf (rekkevidde 175 km, toppfart 145 km/t, pris 263 900 kr)

Det finnes også flere modeller som likner på disse to. Se en god sammenlikning av de tilgjengelige elbilene her.

Spennende biler som kommer i tiden framover:

1. BYD e6

Elbilen e6 er en meget spennende nyhet. Kinesiske BYD, som har som mål å bli markedsleder på miljøbiler i landet, har nettopp begynt salget av e6 til privatpersoner i Kina. Bilen har en rekkevikke på 300 km og er priset til 322 000 kr (369,800 yuan). 300 km er en svært imponerende rekkevidde for en elbil. Det skal bli spennede å se hvor langt den kan gå under norske forhold.

Tesla Model S er lekker! Tesla har satt design høyt. Foto: Nvida.corporation/Flickr CC BY-NC-ND 2.0

2. Tesla Model S

Tesla Model S virker svært lovende. Bilen har en rekkevidde på 483 km (300 miles), noe som er svært imponerende! Den er ventet på markedet i USA først i midten av 2012. Prisen er beregnet til ca. 385 000 kr (70 000 $) om man vil ha den lengste rekkevidden.

Tesla er kjent for å lage spreke elbiler med lekkert design, som Tesla Roadster. Tiden da en elbil så ut som en vaskebalje med fire hjul er definitivt forbi, og disse bilene er ikke bare pene å se på, de er meget spreke også. Model S skal klare 0 til 100 km/t på 4,5 sekunder.

Med en så lang rekkevidde vil bilen være et fullverdig alternativ, men det gjenstår å se hvordan den er tilpasset norske forhold. Mange elbiler får langt kortere rekkevidde når man må bruke batterikapasitet til oppvarming.

REVA NXG har et spesielt utseende, men det er mye elbil for pengene. Foto: Reva Norge/Flickr CC BY-SA 2.0

3. REVA NXG

Dette er en todørs, toseters sportsbil. Rekkevidden er på 200 km, og elbilen har en toppfart på 130 km/t. Produksjonsstart i 2013. En annen versjon, REVA NXR er prissatt til 216.000 kroner. Disse elbilene er kanskje ikke førstevalget, men de er de er rimelige alternativer.

Elbilene er produsert i Indida, men det finnes allerede flere modeller på markedet i Norge. Les mer her. REVA-bilene egner seg trolig best som bybiler – de har kortere rekkevidde og er små. Neppe bilen du kjører Oslo-Bergen med.

Ford møter konkurransen på elbilmarkedet med Focus Electric 2012. Foto: Mariordo59 CC/Flickr (CC BY-SA 2.0)

4. Ford Focus Electric

Ford Focus Electric er er Fords første masseproduserte elbil, og et svar på modeller som Nissan Leaf. For å møte konkurransen har Ford gitt bilen noen kjekke egenskaper Leaf ikke har, som mulighet for raskere lading, og aktiv temperaturstyring av batteriene – noe som skal øke levetiden og sørge for stabil batterikapasitet ved svingende temperaturer. Det høres ut som nyttige egenskaper ved kald norsk vinter.

Ford Focus Electric kommer på markedet i USA sent i 2011, og er  det er anslått at den kan komme til Norge i slutten av 2012. Prisen anslås til 280 000 kr.

Jeg liker designet – det er konservativt men elegant. Med en rekkevidde på 160 km kan denne bilen kan nok bli en sterk konkurrent til Leaf og iMiev.

Honda Fit EV. Honda har satset på utvikling av miljøbiler lenge. Foto: Honda News/Flickr (CC BY-NC-ND 2.0)

5. Honda Fit EV

Nok en småbil med ca. 160 km rekkevidde. Kommer trolig på markedet i USA i 2012. Honda har jobbet lenge med å utvikle hydrogenbiler, og denne bilen har faktisk teknologi fra hydrogenbilen FCX Clarity. Tipper at denne blir en artig og sprek elbil!

Det er også ventet flere spennende elbiler i tiden framover. Volvo lanserer sin modell Volvo C30 Electric DRIVe i 2014 (rekkevidde 150 km), Renault Fluence Z.E (rekkevidde 185 km). virker lovende, det samme gjør Renault Zoe (rekkevidde 160 km) og Mercedes A-klasse E-CELL (rekkevidde 200 km).

Se flere kommende elbiler hos Norsk Elbilforening

Opel Ampera blir trolig den første plug-in hybriden på markedet i Norge. Foto: Conhunter/Flickr CC BY-NC-SA 2.0

6. Chevrolet Volt / Opel Ampera

Dette er en miljøbiler jeg har stor tro på. Plug-in hybridene har elmotor uten å være rene elbiler. De første plug-in hybridene kommer snart på markedet i Norge. Dette er svært spennende fordi disse bilene kan fungere som fullverdige familiebiler, i motsetning til elbilene som gjerne er bil nr. to. Chevrolet Volt er allerede på markedet i dag, og den blir lansert under navnet “Opel Ampera” i Europa 2012.

Chevrolet Volt er GM’s storsatsing, og det er virkelig en helt ny type bil. Framdriftssystemet er elektrisk, men den har en bensinmotor som generer strøm om man vil kjøre lenger. Med denne bilen blir all småkjøring gjort elektrisk – man har rekkevidde på 50 – 80 km. Mesteparten av det man kjører er kortere turer, og all denne småkjøringen kan man gjøre med nullutslipp (om man lader bilen med fornybar strøm).

Toyota Prius Plug-in Hybrid. Foto: Toyota UK/Flickr CC BY-NC-ND 2.0

7. Toyota Prius Plug-in Hybrid

Toyota har lang erfaring med Prius – som er blitt svært vanlig på norske veier. Nå kommer også Priusen snart som plug-in hybrid, noe som i mine øyne gjøre den enda mer interessant som miljøbil.

Prius Plug-in Hybrid er et fullhybrid kjøretøy der både den elektriske- og den bensindrevne motoren kan drive hjulene. Batteriene lades helt opp på 1,5 timer fra en standard 230V stikkontakt, og har maksimal hastighet på 100 km/t og kan kjøre ca 20 km på ren elektrisk kjøring.

Jeg har tror på at plug-in hybridene kan erstatte konvensjonelle bensinbiler, og de vil kunne redusere klimagassutslippene drastisk – om vi får pendlerne til å benytte dem. Med en plug-in hybrid vil mange kunne reise med nullutslipp til og fra jobb.

Det vanskelige med disse bilene er at de gir myndighetene hodebry når det gjelder avgiftsnivået, fordi mengden utslipp er variabel.

Det virker også som at forbrukerne foretrekker hybridbiler. I en undersøkelse utført av Sentio i oktober sa hele 35, 2 % av de spurte i Oslo at de ville kjøpe en hybrid.

Finanskrisen, eller zombie-apokalypsen om du vil. Foto: Scabeater/Flickr (CC)

Jeg har tatt denne VG-artikkelen og byttet ut noen ord:

Finans = Zombie

Finanskrisen = Zombie-apokalypsen

Kapital = hjerne

- Smitten fra zombie-apokalypsen rammer Norge om få uker

Høye renter og omfattende permitteringer er kun få uker unna. Zombie-apokalypsens del to er mye mer truende, advarer Norsk Industri.

- Vi vil få en variant av en zombie-apokalypse, men hvordan er vanskelig å si. Men når hjernemarkedene tørker inn, så må bankene svare med renteøkning. Så Ola Nordmann vil nok merke det utover høsten, sier Knut E. Sunde, direktør for industripolitisk avdeling i Norsk Industri til VG.

Kritisk

Norsk Industri organiserer 2200 bedrifter med rundt 125000 ansatte. De vil trolig være de første som merker det, når også Norge treffes av zombie-apokalypsens del to.

- Smitten fra zombie-apokalypsen kommer øyeblikkelig inn i norsk økonomi. Vi er en del av det samme blodomløpet, sier Sunde til VG.

Samtidig kritiserer han regjeringen for ikke å føre en god nok politikk, på et tidspunkt hvor den europeiske uroen ser ut til å smitte Norge.

….

Gammel tabbe

For ikke nok med at zombie-apokalypsen nå truer næringslivet med lavere etterspørsel etter norske varer. Nå kan også en gammel tabbe fra regjeringen gjøre at et hundretall bedrifter langs kysten settes i en svært alvorlig situasjon om kun kort tid.

I en høring i Stortingets zombiekomité i går, gjorde Sunde det usedvanlig klart hvor alvorlig regjeringens håndtering av saken er:

- Finner ikke regjeringen løsninger, risikerer vi nedbygging av store deler av maritim industri. Dette vil ramme arbeidsplasser. Men jeg er for høflig til å si antall, sa Sunde.

«Dette vil ramme noen hundre norske industribedrifter om det ikke løses raskt» skriver leder i Norsk Industri, Stein Lier Hansen i sitt høringsbrev til statsbudsjettet.

….

Se forøvrig overlevelsestips for en zombie-apokalypse her.

Occupy Wall Street er en rekke demonstrasjoner som begynte i New York høsten 2011. Protesten ble opprinnelig startet av den canadiske aktivistgruppen Adbusters, men har spredd seg til Norge og mange andre steder i verden. For bevegelsen er Wall Street blitt selve symbolet på grådighet og avmakt for mannen i gata. Men her i Norge tror jeg aktivistene har misforstått noe grunnleggende; de skal ikke okkupere børsen, de skal okkupere Stortinget på lørdag.

Det å skulle “okkupere” nasjonalforsamlingen vår – landets viktigste demokratiske institusjon, gir svært uheldige assosiasjoner. Jeg tror egentlig ikke at det er ment på den måten, men det gir allikevel en uheldig signaleffekt. Stortinget er ikke noe man okkuperer, Stortinget velges man til gjennom demokratiske valg. Det å skulle “okkupere” Stortinget – nasjonalforsamlingen vår er noe annet enn å okkupere Wall Street.

I teksten for eventen står det konspiratoriske ting som at “politikeren har sine egne agendaer og representerer ikke lenger oss” og at “den regjerende eliten” (hvem nå det skulle være) “gir fordeler for få, og overser oss vanlige innbyggere”. Det står også at “over hele verden samles vi for å kreve våre rettigheter og et virkelig demokratisk samfunn hvor vi blir tatt vare på.” Jeg skjønner at dette er ment i en større sammenheng og kanskje ikke overførbart på norske forhold.

Når jeg spør om hva som egentlig menes med et “virkelig demokratisk samfunn”, får jeg til svar at det handler om mer direkte demokrati.

Direkte demokrati er en god tanke, men det er ikke så enkelt i praksis. I Norge har vi mer enn 450 folkevalgte forsamlinger (430 kommunestyrer + fylkesting) Tro meg – saksmegden som behandles er svært stor, og man trenger å sette seg godt inn i sakene for å ta gode avgjørelser. Det er å være folkevalgt er ingen enkel jobb. Det kan allikevel i noen store, prinsippielle saker være en god idé.

Det står også på eventen at “det er tid for OSS å samles – og tid for DEM å lytte.” Da lurer jeg på hvor mange av demonstrantene som har tatt en  telefon til dem de stemte på ved valget. De aller fleste politikere er opptatt av å være gode ombud for dem som har stemt dem inn. Ikke glem at det sto nesten 60 000 lokalpolitikere på listene til de ulike partiene rundt om i landet – dette er folk som stiller opp frivillig for deg og meg lokalt.

Videre blir det hevdet at pengegaver fra private påvirker partipolitikken. Ærlig talt – det å si at pengegaver til Frp påvirker politikken er direkte spekulativt. La meg forklare. De politiske partiene i Norge har sine inntekter i all hovedsak pengene sine fra det offentlige (347 982 mil. kr. totalt for 2010). Frp fikk totalt 624 415 kr. i støtte i valgkampåret 2011. Pengegavene selv til Ap (7 035 000 kr.) er peanuts i forhold til den offentlige støtten. Spør du meg er det langt mer grunn til å være kritisk til at LO har en sentralstyreplass i AP. Avgjørelsene skal tas mellom partiene og velgerne, og ikke korporative kanaler.

Rettferdighet, ærlighet, gjennomsynlighet og samhørighet – I’m all for it, men man må være konkret om hva det betyr. Det å kjempe mot fattigdom, urettferdighet og nød er noe av det viktigste man kan gjøre. Men det er ikke det det står i teksten her. Den er konspiratorisk, kommer med merkelige påstander.

Antall fattige barn i Norge er økt med minst 50.000 med SV i regjering, til tross for at Kristin Halvorsen sa at det å bekjempe fattigdommen kun er et spørsmål om politisk vilje. Foto: ManilaRyce CC/Flickr

Etter seks år med de rødgrønne i posisjon, er det på tide å gjøre opp regnskap for fattigdomsløftene. Her er noe av det SV sa om fattigdom før de gikk inn i det rødgrønne regjeringssamarbeidet:

“For å måle hvor godt et samfunn er, må vi se på hvordan samfunnet behandler dem som er dårligst stilt. 30 000 fattige barn i et av verdens rikeste land er en skam. Denne fattigdommen er noe vi ganske enkelt kan kvitte oss med. Vi har råd til rettferdighet og å gi mer frihet i livet til de fattigste.”

- Fra SVs nettsider 29. august 2003

I 2005 sa Kristin Halvorsen ting som:

- Dette er ikke vanskelig, dette handler om politisk vilje. Det er en skam, Bondevik, og nå har du hatt sjansen til å gjøre noe med det.

Halvorsen var nådeløs i sin kritikk av Bondevik:

“Kjell Magne Bondevik skyver folk ut i kulda, og kaster fyrstikker etter de fattige.”

Det er liten tvil om at Halvorsen gikk langt over streken. Den som kjenner Bondevik litt bedre, vet at fattigdomsbekjempelse kanskje var den aller viktigste politiske saken for ham – og Bondevik II-regjeringen gjorde faktisk mye for å bekjempe fattigdom. Bondevik II  la som den første regjeringen i nyere tid fram en egen tiltaksplan mot fattigdom høsten 2002, og den samlede målrettede innsatsen mot fattigdom kom opp i om lag 3,2 mrd kroner. Det ble satt i gang prosjekter for å hjelpe langtids sosialhjelpsmottakere til å komme i jobb og utdanning, bostøtteordningen for barnefamilier med lav inntekt ble forbedret – dette er bare noe av en lang rekke tiltak. Bondevik II økte også bistanden til verdens aller fattigste kraftig.

SV gikk lengst av alle partiene i sine løfter i 2005. SV lovet at “fattigdommen skal avskaffes i løpet av neste stortingsperiode.“  Det er uten tvil et nobelt mål, men hvis det er riktig at det å avskaffe fattigdommen kun er et spørsmål om politisk vilje – hvordan kan det da ha seg at antallet fattige barn i Norge er økt med minst 50.000 de siste fem årene og 100.000 barn lever nå under fattigdomsgrensen (ifølge Fafo)? I 2005 sa Kristin Halvorsen at fattigdommen kunne avskaffes med et pennestrøk. Kanskje noen snart burde gi dama en penn?